Hvis Duterte sparker ut USA, vil noen sørge for at han får store problemer

0
Den islamske statens avdeling i Filippinene

Filippinenes president, Rodrigo Duterte, har flere ganger truet med å bryte de militære forbindelsene med USA. «Dette året er det siste», hevdet Duterte i Davao i det sørlige Filippinene. «Så lenge jeg er her, la vær å behandle oss som en dørmatte for det vil dere angre på», la han til. «Jeg kan alltid henvende meg til Kina».

Han har minnet sine landsmenn på det lange koloniforholdet landet har hatt til USA og har sagt at det er på tide at landet frigjør seg fra Washingtons grep og nyorienterer seg i Asia.

Nå skal man ikke ta alt den brutale og uberegnelige demagogen Duterte sier for god fisk. Men uansett er det reelle, materielle årsaker til at Duterte nyorienterer seg i retning Kina. Money talks! Kina har ganske enkelt så mye mer å tilby Filippinene økonomisk enn det USA har.

Under Dutertes besøk i Kina i oktober 2016 undertegnet han og president Xi Jinping avtaler som betyr at Kina vil investere 24 milliarder dollar i øyriket, 15 milliarder som direkteinvesteringer og 9 milliarder som finansiering. Dette skriver Philstar.

Men om USA ikke kan matche det, har supermakta andre ting på lager. Dette blir sagt i nokså klare ord i nettforumet War on the Rocks (WOTR), som driver av Pentagon, men med en armlengdes avstand som gjør at skribentene kan si ting Pentagon ikke vil si, eller som er under diskusjon.

12. oktober 2016 publiserte WOTR en artikkel med den megetsigende tittelen: If Duterte Kicks Out U.S. Special Operators, a Hard Rain’s Gonna Fall. (Antakelig er forfatteren inspirert av årets Nobelprisvinner i litteratur og hans dystopiske dommedagsvisjon, og har valgt den med omhu.)

Den islamske statens avdeling i Filippinene
Den islamske statens avdeling i Filippinene

Forfatteren av artikkelen er en viss Ryan Rockwell, som er kaptein i US Army. Han har blant annet vært stasjonert i Filippinene. Altså ikke top brass, men valgt ut for oppgaven. Og den dommedagsvisjonen han formidler til Duterte er ganske enkelt: Kast ut oss, så får dere trøbbel med IS!

As pressure increases on ISIL in Iraq and Syria, the estimated 100 to 200 Filipino fighters will attempt to return home to help expand the “caliphate.” Given the influx of overseas foreign workers that have “broken travel” while in the Middle East, Philippine security and intelligence organizations are going to have a very challenging time tracking them. Further pressure from the Indonesian government will likely be a catalyst for increased cooperation with regional jihadist groups such as the East Indonesia Mujahideen. Simultaneously, support for ISIL will continue to grow through recruitment tailored toward jihad in the Philippines. The Philippines will see attacks in Manila’s national capital region and other major western tourist spots, such as Palawan. Failure to counter terrorism there will return the world to the time when extremists were able to use the entirety of the Mindanao to plan attacks on a global scale.

The hair-trigger decisions of Duterte only benefit extremists who hope to leverage a resurgence of violence and gain momentum towards more wicked transnational aspirations.

De av mine lesere som er mest velvillig innstilt til Pentagon vil kanskje si at dette bare er velmente råd fra en nær alliert. Men skeptiker som jeg er, leser jeg det mer som standardrepblikken i en mafiafilm: Fin liten butikk du har her, synd om det skulle skje noe med den.

For det som er kjent er at siden Afghanistan via Jugoslavia til Libya og Syria, så har USA enten direkte eller via stråmenn brukt jihadister i sine regimeendringsprosjekter. Siden mafiametoder ikke er ukjente for Duterte er det også all grunn til å tro at han leser budskapet på samme måte. Hvis han bryter med USA, så får han Den islamske staten og deres ulike metastaser på nakken.

Kaptein Rockwell truer med, eller skal vi si gir det vennlige rådet, at dersom Duterte bryter med USA risikerer han at det vil komme inntil 200 filippinske IS-veteraner fra Syria, som myndighetene vil ha problemer med å spore opp. Et større press fra regjeringa i Manila vil virke som en katalysator for jihadistgrupper i regionen. (Særlig hvis de fikk a little help from their friends.) Og IS vil starte jihad for et kalifat i Filippinene.

Ikke et helt usannsynlig scenario, og med en Hillary Clinton i Det ovale kontor, vil det neppe bli problemer med å få klarsignal.

Så enten kommer han til å betale beskyttelsespengene (det vil si la USA få bli) eller også forbereder han seg militært på det harde regnet som Pentagon (via en kaptein) forteller ham vil komme.

I’m a-goin’ back out ‘fore the rain starts a-fallin’
I’ll walk to the depths of the deepest black forest
Where the people are a many and their hands are all empty
Where the pellets of poison are flooding their waters
Where the home in the valley meets the damp dirty prison
And the executioner’s face is always well hidden
Where hunger is ugly, where souls are forgotten
Where black is the color, where none is the number

 

Forrige artikkelMonsanto-Bayer, det giftige GMO-kartellet versus India
Neste artikkelHillary Clinton är en klassisk imperialist
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).