PR-fest hos Konsulentpartiet

Heiltidspolitikarar, politiske rådgjevarar – og kommunikasjonsfolk. Desse yrkesgruppene dominerer framlegget til ny stortingsliste for Oslo Ap. Av listas 25 namn er 20 yrkesaktive. Av desse er det berre fire som har ein annan jobb enn rådgjeving, PR og fulltidspolitikk.

Det er avisa Klassekampen som skriver dette.

Journalist Jens Kihl skriver videre:

Zaineb Al-Samarai arbeider i kommunikasjonsbyrået Rud Pedersen. Inger Helene Vaaten og Jon Reidar Øyan er kommunikasjonsrådgjevarar i Handel og Kontor og i Arbeidarpartiets stortingsgruppe.
Victoria Marie Evensen er fulltidspolitikar i Oslo Rådhus, men kjem frå stillinga som tekstforfattar i reklamebyrået Dinamo. Og Eskil Pedersen er kommunikasjonssjef i Nortura SA.
Lengre ned på lista finn vi òg Katinka Riksfjord Sporsem, som nyleg kom til stillinga som dagleg leiar i LO-forbundet Norsk Flygerforbund frå jobben som kommunikasjonssjef i Tankesmien Agenda.

Dette gjenspeiler det jeg har pekt på i artikkelen Det norske Kartellpartiet. Politikken til den fleste norske partiene er blitt så lik og så dominert av 1%-erne at det bare gjenstår å markedsføre dem på litt forskjellig måte for å opprettholde illusjonen om at de representerer noen reelle alternativer.

For et par tiår siden var det én ansatt per 10 folkevalgte i Stortinget. I dag er forholdet en til en. Dessuten er det vokst fram et apparat av politiske rådgivere og medierådgivere. De brukes til dels av alle kartellpartiene. Deres oppgave er å trimme skuespillerne, æh politikerne, slik at de framstår bra i media og framfører meninger som kan sikre gjenvalg.

Med APs valgliste i Oslo har man gått et skritt lenger. Rådgiverne overtar ganske enkelt partiet uten noe mellomledd.

Klassekampen setter fingeren på et sentralt punkt ved Arbeiderpartiet av i dag. Det er et parti av heltidspolitikere, rådgivere og PR-konsulenter. Men avisa mister et poeng som er så åpenbart at det er helt pinlig: Det finnes ikke én arbeider på Arbeiderpartiets liste i hovedstaden.
Det burde altså være på høy tid med et navneskifte. Kunne ikke AP sette i sving konsulentene sine med å finne nytt navn. De driver jo med sånt. Hva med Konsulentpartiet. Forente lobbyisters parti. Rådgiveralliansen?

På AP-lista finner vi også Espen Barth Eide, mannen som fikk Norge med i Syria-krigen og som nå er direktør i milliardærklubben World Economic Forum.

Nå går det mot valg igjen og da pleier jo Klassekampen å drive valgkamp for AP som «venstresidas alternativ». Er det for mye å håpe at avisa tar med seg kunnskapen om PR-konsulentpartiet inn i valgkampen?

  8 kommentarer til “PR-fest hos Konsulentpartiet

  1. 3. november 2016 klokka 06:45

    Takk fordi du viser oss forfallet i det norske demokratiet! Her er det ikke lenger folkets interesser som gjelder, men egeninteresse. Demokratiet har nå blitt fullstendig parasittert og spises opp innenfra. Det politiske demokratiet har blitt totalt uthulet. Slik jeg ser det har det hele gått så langt at vi bør skrote hele ideen om et politisk demokrati, og innføre et økonomisk, representativt demokrati. Dette betyr at MEDOSS må få midler: https://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

  2. Helge G. Galtrud
    3. november 2016 klokka 09:14

    Spørsmål til Steigan. Når du skriver om ansatte i Stortinget, skiller du da mellom ansatte i Stortingets administrasjon og ansatte i partigruppene på Stortinget?
    Det er to typer ansatte der. Etter det jeg har forstått er den største gruppa ansatte i administrasjonen inkludert «praktiske» oppgaver som kantiner, renhold, vakter, referenter, bibliotek med mer.
    Nå har nok både ansatte i partigruppene og i administrasjonen økt mye, men det er kanskje riktig å se på de to typene ansatte hver for seg.

  3. Dagny Pettersen, Narvik
    3. november 2016 klokka 09:54

    Får ikke delt denne og andre artikler på FB. Sperret?

  4. PerM
    3. november 2016 klokka 11:54

    Pål spør: «Nå går det mot valg igjen og da pleier jo Klassekampen å drive valgkamp for AP som «venstresidas alternativ». Er det for mye å håpe at avisa tar med seg kunnskapen om PR-konsulentpartiet inn i valgkampen?»

    Dessverre tror jeg nok det er for mye å håpe på. Det er en stor tragedie at KK omtaler Ap som «venstreside» og at synspunktet om at Ap er på «venstresida» har fullt gjennomslag i Sv og delvis gjennomslag i Rødt. Dette reflekterer en total mangel på analyse av hva Ap er for noe som jeg tror er en viktig grunn til at den reelle venstresida ligger kraftig nede for tida. Det at Ap regnes som «venstre» blir ei tvangstrøye som kveler all radikal politisk tenkning.

    Ellers dokumenterer Ap-lista i Oslo til fulle at et sjikt av organisasjonsbyråkrater, et slags organisasjonsaristokrati (nomenklatur), har full kontroll over Ap. Tron Øgrim påpekte allerede i 1982 at det han kalte nomenklaturen etter hvert ville bli viktigere enn det tradisjonelle fagbyråkratiet som rekrutteringsarena til Ap-toppen.

    Ap har imidlertid fortsatt stort hegemoni i fagbevegelsen og bruker makta si der til å gjennomføre en pensjonsreform som de fleste LO-organiserte taper stort på og de har også foreløpig makt nok til å hindre at LO går mot EØS via sitt lojale pampevelde. At tillitsvalgtsjiktet i fagbevegelsen er så lojale til et parti som mangler arbeidere i sentrale verv er egentlig utrolig. Men, vanetenkninga i sjiktene er sterk. Dessuten belønnes lojalitet oppover.

  5. 3. november 2016 klokka 13:48

    AP er ikke et parti. Benevnelse «false flag» kommer her til sin fulle rett, når opphav og mening bak disse to initialer nå er blitt til noe heeelt annet.
    – AlbuePosørenes agenda er å forsvare sin posisjon gjennom selvoppblåst viktighet – uten å måtte smusse til henda. Noe mer ubrukelig og uproduktiv «frisørsalong» for statsapparatet vitner om et etisk havari – og en gjennomsyret korrumpert snyltekultur. Kriterier for å bekle tittelen «PR-konsulent» hører ikke engang hjemme i moldboland. Ryker den politiske posisjon og deres udugelighet, er første steg å få registrert seg et enkeltmannsforetak – med hensikt å heve 100.000 hver måned i et halvt år – uten å gjøre en døyt. Da kommer man under «karensklausulen» selv om man ikke har fått noe arbeidstilbud. Resten kommer av seg selv med nyetablerte «frisørsalonger» til statsapparatet. Kan jo nevne FirstHouse sin stinkende «sekretesse» og deres bravader. Hva er det vi driver med? En full sjømann har jo rattet denne skuta bedre med venstrehånda i fatle.

  6. Jan Hårstad
    4. november 2016 klokka 19:29

    Ideologiprodusenter for politisk korrekthet. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg må smile når Pål finner fram ordet «håper» når han skal skrive om Klassekampen og venstresida. Her pleier han vanligvis å dra fram the dreamer i seg.
    Det har rent mye vann i havet siden Rødt-formann Torstein Dahle begynte å agitere for at AP fortjente Rødts støtte og folk i miljøet begynte å dyrke anti-kommunist Einar Gerhardsen som et ideologisk fyrtårn. Mao som frigjorde Kina fra japansk og vestlig imperialisme ble også parkert bort.
    Hvis vi ser på det store apparatet som hersker i Norge for multikulturell politisk korrekthet,er nær sagt alle disse institusjonene idag,statsfinansierte. Klassekampen med over 35 millioner fra Nato/EU staten Norway. Det er heller slik at det er vanskelig å finne en eneste slik korrekt institusjon i Norway idag som ikke fullstendig er avhengig av statsbidrag.
    Det er ikke noe norsk fenomen særskilt, for alle offisielle «venstresider» i Europa har jo forlengst gått til sengs med Soros-globalisme og fungerer ideologisk som ideologer for et globalisme light. Ifølge deres teser skal alle disse EU-partiene gå inn i apparatene for å forbedre og humanisere kapitalisme og imperialisme.
    Nå når faren for en tredje verdenskrig virkelig melder seg på som en realitet,må man heller trekke den konklusjon at det miljøet vi her snakker om,kan komme til å befinne seg på den andre siden av barrikadene. Ikke noe håp fra min side.

    • Pål Steigan
      4. november 2016 klokka 22:35

      Det er jo et ironisk spørsmål da.

Legg inn en kommentar