– Uten fosfat, ikke noe mat

Mens nordiske medier nylig gikk av skaftet med flere tusen oppslag om leppekremen til en norsk skiløper, har en konferanse i Malmø om en gryende katastrofe som kan utløse hungersnød og endre maktbalansen i verden knapt blitt viet oppmerksomhet.

Dette skriver Dagens Næringsliv 1. november 2016. Det handler om den kommende – og nært forestående – fosforkrisa. DN skriver videre:

Forskerne er sikre på at jordas lagre av fosfor vil gå tom en gang i løpet av 20-30 til 100 år. I første omgang vil produksjonen av kvalitetsfosfor nå en topp, noe som vil skape utfordringer i seg selv i form av økte kostnader og mer ressurskrevende utvinning.

– Vi står overfor en stor fosfor-utfordring, var innledningsordene på konferansen fra Mikael Höysti, Nordisk Ministerråds avdeling for kultur og ressurser, skriver Ingeniøren.

At fosfor er livsviktig er det ingen som bestrider. Både planter, dyr og mennesker er helt avhengige av fosfor for å kunne vokse. Som biolog Dag O. Hessen skrev i forordet til en bok om karbon ifjor; «uten fosfor intet DNA, ingen gener, intet liv». Fosfor er blant annet en helt avgjørende ingrediens i kunstgjødsel, som igjen er hele fundamentet for at det er mulig å brødfø over syv milliarder mennesker på jorda.

Problemet er at fosfor er en ikke fornybar ressurs med stadig økende etterspørsel som kun utvinnes av fosforstein, som igjen bare finnes i noen få land, hvorav flere ustabile regimer. Landene er Marokko (som har 75 prosent av verdens gjenværende fosforlager), Kina, Algerie, Syria, Sør-Afrika, Russland, Jordan, USA og Australia. Bortsett fra i Marokko begynner det allerede å bli tomt for fosfor som kan utvinnes i flere av disse landene.

Verdens fosfatressursen er svært ulikt fordelt

Verdens fosfatressursen er svært ulikt fordelt

Noen få av oss har vært bekymret for dette en stund. Jeg skrev blant annet om det i boka Sammenbruddet, som kom i 2011:

Det industrielle jordbruket krever tilførsel av store mengder næringsstoffer til jorda. Dette kommer ikke minst i form av nitrogen og fosfor. Bruken av kunstgjødsel har doblet strømmen av nitrogen og fosfor ut i miljøet; den er nå på 133 millioner tonn nitrogen og 10 millioner tonn fosfor hvert år. Begge deler fører til omfattende forurensing av vannet, skader innsjøer og elver og ødelegger kystsoner gjennom å skape store «dødsoner». Menneskenes manipulasjon av nitrogensyklusen er faktisk større enn manipulasjonen av karbonsyklusen, og det sier ikke så lite. Menneskelig aktivitet omdanner nå mer reaktivt nitrogen til sitt bruk enn alle jordas egne prosesser til sammen. Mye av dette reaktive nitrogenet havner i bekker og elveløp og langs kystene. Der blir det marine livet endret og i mange tilfeller utryddet. Disse skadene legger vi ikke merke til i det daglige. Det er først når livet i en del av havet er ødelagt, skadevirkningene for alvor blir synlige. Og da er det for seint.

Mens nitrogen finnes i rikelige mengder, er fosfor en knapphetsressurs.

Det har vært hevdet at jorda har nok fosfor til de neste 400 åras forbruk, men nyere forskning sier at peak phosphorus, fosfortoppen, kan komme så tidlig som i 2033,[i] og at de kjente fosforkildene kan være uttømt om 50–100 år.

Hva det betyr, formulerer forskeren Dana Cordell ved Institute for Sustainable Futures ved University of Technology i Sydney slik: «Det er ganske enkelt slik at uten fosfor kan man ikke produsere mat.»[ii]

India har allerede problemer med å skaffe seg nok fosfor. Brasil vurderer å nasjonalisere fosforgruver for å sikre landets jordbruk for framtida. Kina har store fosfatforekomster, men har innført 135 prosent eksportavgift råvaren, for å prøve å bevare kontrollen. USA har stoppet sin eksport. Europa har ikke egne fosfatgruver og er fullstendig avhengig av import for å kunne produsere mat.[iii]

Fosfater er svært ulikt fordelt i jordoverflaten. De viktigste kildene finnes i USA, Kina, Russland, Marokko og Vest-Sahara (som fortsatt ulovlig kontrolleres av Marokko). Marokko og Vest-Sahara har antakelig 50 prosent av reservene i verden.

Det haster med andre ord å finne løsninger på det raskt voksende fosforproblemet.

[i]      Cordell D, Drangert J, and White S (2009), «The story of phosphorus: global food security and food for thought», Global Environmental Change, 19, 292–305.

[ii]   The Times: «Scientists warn of lack of vital phosphorus as biofuels raise demand», http://business.timesonline.co.uk/tol/business/industry_sectors/natural_resources/article4193017.ece

[iii]  Se rapporten A Rock and a Hard Place: http://www.soilassociation.org/LinkClick.aspx?fileticket=eeGPQJORrkw3d&tabid=57

Biolog Solveig Ravnum skriver om fosforkrisa på nettsidene til Økokrim, og hun har mange gode forslag til hva som kan gjøres for å avverge den kommende fosforkrisa:

Ifølge en undersøkelse gjort av norske forskere kan husdyrgjødsel og kloakkslam være nok til å nå behovet av fosfor i norsk jordbruk, dvs. vi kan klare oss helt uten kunstgjødsel! Mye kan altså gjøres med litt endringsvilje, og flere gode forslag finnes innen både avløpsbransjen, jordbruket og fiskeoppdretten:

Og hvorfor blir det så ikke gjort? Aner vi igjen konturene av agro-business og globalisering, der alle hensyn blir satt til side for å oppnå kjappest mulig profitt? Og vi mer enn aner de kommende krigene om denne knappe ressursen. (Se kart.) Det okkuperte Vest-Sahara har verdens sjette største forekomster av mineralsk fosfor.

 

  7 kommentarer til “– Uten fosfat, ikke noe mat

  1. garob
    3. november 2016 klokka 00:46

    Prisverdig av Steigan å ta opp også denne typen problemstillingar.

    «All historie er historia om klassekamp», litt fritt etter Marx..

    Men slik er det ikkje.

    Kampen for føda har vore den viktigaste komponenten i hendingane som utgjer menneska si historie.
    Slik det også er for alt som lever.
    Alt liv har ei evne til å formere seg som heile tida er større enn den nisja i naturen det okkuperer.
    Dette er det viktigaste grunnlaget for evolusjonen, uten at det var slik hadde vi ikkje vore her.

    Gjennom å utnytte dei fossile energikjeldene har vi bygd opp ein teknologisk sivilisasjon som har sett oss i stand til å sprenge rammen for tidligare tiders landbruk, der ressursar som fosfor vart resirkulert ved at maten i stor grad vart konsumert lokalt.

    No blir forsfor frakta kloden rundt, konsumert, og så spylt ut i havet.
    Vannsklosettet var eit enormt framskritt for hygienen.
    På sikt vil det vise seg å vere ein katastrofe.

    Gjennvinning av kloakkslam har så mange problemstillingar knytt til seg at det ikkje vert nytta i noko omfang nokon stad.
    Dersom vi skal resirkulere næring frå maten vi et må vi ta i bruk heilt andre teknologiar for handtering av avføringa vår.

    Steigan skriv: «Mens nitrogen finnes i rikelige mengder, er fosfor en knapphetsressurs»

    Det er nok dessverre ikkje rett.

    For om nitrogen finst i store mengder, må plantene ha det i ein spesiell form, som finst i naturen i berre svært små mengder.
    Nitrogenfikserande bakteriar var den einaste viktige kjelda for N heilt fram til det vart syntetisert industrielt, første gong ved Birkeland-Eide sin elektriske metode.
    Men denne metoden er svært energikrevjande, omlag 400 GigaJoule pr. tonn N.
    No vert nitrogengjødselen produsert av naturgass, som krev mindre enn ein tiandepart så mykje energi.
    Men også med moderne produksjon av nitgrogejgjødsel utgjer energien som er «bakt inn» i nitrogengjødselen omlag 50% av energibruken i europeisk landbruk.

    Men som alle (?) veit: Naturgass er også ein avgrensa ressurs, der vi vil nå ein topp om ca. 20 år, kanskje før.

    Den kanadiske kjemikaren Vaclav Smiil har gitt ut eit bok som heiter «Enriching the Earth», som er ein hyllest til Haber-Bosch metoden for å produsere nitrogengjødsel av naturgass.
    Her skriv han at omlag 40% av proteinet i menneska som lever på jorda ( då boka kom ut ca. 6 milliardar ) kjem frå syntetisert nitrogen. No som vi er 7 milliardar er dette omlag 50%.

    Så utan syntetisert nitrogen, framstilt av anten ein ressurs som snart tar slutt ( naturgass ) eller ved bruk av enorme mengder energi, ville det berre finnast protein til halvparten av oss.

    Ein annan av venstresida sine kjepphetar har vore denne:
    Nordahl Griegs: «Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult, skyldes det svik.»

    Vår suksess ( som vil bli kortvarig.. ) som teknologisk sivilisasjon har ført til eit hovmod der vi gløymer heilt enkle, men grunnleggande vilkår for våre liv som biologiske vesen.

    Dette er ikkje vilkår som kan endrast av kosmetiske tiltak av typen «miljøvern».

    For å gni det inn:

    Malthus hadde heilt rett. 200 års suksess med aukande produksjon av mat skal tilsynelatande ha tilbakevist hans tese om overbefolking.
    Men det er som å køyre bil ved å sjå ut bakvinduet: Dette har gått bra, Malthus tok feil!

    Men det er verre enn som så, Malthus sitt syn vil vise seg å vere optimistisk.

    Det er ikkje råd å redusere antalet menneske på jorda i same fart som produskjonen av mat vil minke.

    Vi er i det som heiter «overshoot»:
    Ingen tiltak vil på ein kontrollert måte få oss tilbake til likevekt

  2. jostein bjøerkmo2
    3. november 2016 klokka 03:54

    «Her skriv han at omlag 40% av proteinet i menneska som lever på jorda ( då boka kom ut ca. 6 milliardar ) kjem frå syntetisert nitrogen. No som vi er 7 milliardar er dette omlag 50%.» ?????

    • jostein bjøerkmo2
      3. november 2016 klokka 04:14

      42,9% med rask hoderegning

      • garob
        3. november 2016 klokka 08:19

        Dersom 40% av nitrogenet, som er viktigaste byggesteinen i proteinet i kroppen, kom frå syntetisert nitrogen, betyr det at 60% kom frå naturlege kjelder den gongen vi var 6 milliardar menneske.
        Det vil med rask hovudrekning bety at 3,6 milliardar menneske er «laga av» naturleg fiksert nitrogen.

        Naturleg fiksering av nitrogen har ikkje auka i omfang dei seinare åra, så dette har ikkje endra seg.

        Dersom vi no er 7,2 milliardar menneske betyr det at 50% av oss er «laga av» synetetisert nitrogengjødsel.

        Men det er snart 7,5 milliardar av oss.

        Så då er 7,5 – 3,6 = 3,9 milliardar menneske «laga av» syntetisert nitrogen.

        3,9 / 7,5 * 100% = 52%

        Dette blir uansett flisespikkeri.

        Litt «morsomt» å vite at halvparten av musklane våre er «laga av» naturgass..

        Og ikkje så lite dystert, dersom ein tenkjer vidare på det.

  3. Bård
    8. november 2016 klokka 12:57

    Synes det er merkelig at de putter fosfat i vaskemidler om dette vil knekke sivilisasjonen slik vi kjenner den i dag.

    Interessant lesing om nitrogen også for peak gass er vel ca 2020 ettersom jeg forstår. Det går vel an å utvinne det fra råolje også hvor peak oil er under stor uenighet.

    Det er jo nesten ingen miljøforkjempere som legger fram problemet med storfe. Det går liksom bare i global oppvarming som er big buisness. At vi tydeligvis snart går tom for ting å lage mat av er ikke av interesse. Mesteparten av kunstgjødsel går til å produsere kjøtt. Og hadde vi kuttet ned på dette og spesielt biff hadde vi kunnet utsette dette ganske mye.

Legg inn en kommentar