UD brukte private konsulenter på offisielle oppdrag

0

I sin serie om bistandsindustrien kan avisa VG nå vise at sammenblandinga mellom det offisielle Norge og private aktører har vært total. Avisa skriver 31. oktober 2016:

VG kan i dag dokumentere at konsulentene i International Law and Policy Institute (ILPI) de siste fem årene har deltatt i 23 offisielle norske delegasjoner. Disse har representert Norge i internasjonale forhandlinger i våpenhandelsavtalen, Minekonvensjonen, Konvensjonen om klaseammunisjon og FNs generalforsamling.

Reisene har gått til byer som Cancún, Genève, Maputo, Phnom Penh, New York, Wien og Berlin.

ILPI-medeier og tidligere UD-direktør Gro Nystuen var med UD-delegasjonen da den internasjonale våpenhandelsavtalen (Arms Trade Treaty, ATT) ble forhandlet i FN-hovedkvarteret i New York fra 28. februar til 4. mars i 2011.

11. mars samme år sendte hun millionsøknaden på den såkalte «Kjernevåpenavtalen». Søknaden ble innvilget og UD utbetalte nærmere 24 millioner kroner i tilskudd til ILPI. Avtalen fikk en forlengelse i 2014. Tilskuddsbeløpet denne gangen ble 18,8 millioner kroner – totalt 42,8 millioner kroner.

Professor Terje Tvedt sier til VG at konsulentbyrået ILPI har «et åpenbart sugerør dypt nede i statskassen.»

– Gitt at alt hva VG skriver er tilfellet, dokumenterer avisen et veldig interessant mønster. Tidligere forskning har vist at Utenriksdepartementet i perioder har brukt private aktører som leiediplomater. VG viser at ILPI har lignet på et slags privat vikarbyrå for departementet. ILPI har trådt inn i en ny type rolle; de kan kalles UDs «leiebyråkrater», sier Tvedt.

All ros til VG for å grave i dette. I denne serien har vi fått vite mye om hvordan private aktører tjener store formuer på nærkontakt med UD. Og vi har lært begrepet relasjonsbaserte avtaler.

Les: Ble rike på fattigdom og med lange fingre nede i statskassa  – Bistandskontrakt ga millionutbytte og UD, bistand og elitesirkulasjon.

Forrige artikkelSaudi Arabia fortsetter å drepe sivile i Jemen – med USAs hjelp
Neste artikkelHvordan Wall Street kjøpte The Clintons
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).