Obamas regjering uenige om «Plan B», overlater den til Clinton

0

Det nasjonale sikkerhetsrådet i USA har diskutert en «Plan B» som innebærer en markant opptrapping av USAs intervensjonskrig i Syria.

Dette melder Washington Post.

Planen går ut på å gi «opprørene» i Syria avanserte våpen til bruk mot Syrias regjering og de russiske styrkene som er stasjonert i landet.

Det falt ingen avgjørelse ifølge WP, fordi regjeringa til Obama er splittet. Antakelig betyr det at avgjørelsen blir overlatt til den neste presidenten.

De som støtter «Plan B» er blant andre CIA-sjef John Brennan og forsvarsminister Ashton B. Carter. John Kerry var tidligere en sterk tilhenger av planen, men er nå en av kritikerne, skriver WP. Han frykter at dersom russisk personell blir drept med disse våpnene, så vil det utløse en direkte konfrontasjon mellom USA og Russland.

En ledende tjenestemann i regjeringa sier til WP at det er på tide ta et «hensynsløst blikk» på de militsene som støttes av CIA og vurdere om de kan betraktes som «moderate».

The CIA units are “not doing any better on the battlefield, they’re up against a more formidable adversary, and they’re increasingly dominated by extremists,” said the U.S. official, who, like others, spoke on the condition of anonymity to discuss a sensitive operation. “What has this program become, and how will history record this effort?”

De ekstremistene han snakker om er naturligvis først og fremst al Qaida.
Tilhengerne av planen sier at de ønsker å gi mer støtte til den såkalte «Free Syrian Army».

I den siste debatten mellom kandidatene i den amerikanske presidentvalgkampen gikk Hillary Clinton inn for en «flyforbudssone» i Syria. Men kritikerne i Obama-administrasjonen mener at det vil føre til krig med Russland. WP skriver at Clinton har vært tilhenger av en direkte USA-intervensjon i Syria helt siden 2012 da dette ble foreslått av daværende CIA-sjef David H. Petraeus.

WP skriver at CIA for flere år siden etablerte faste treningsleire i Jordan og Tyrkia hvor mer enn 10.000 militssoldater har fått terning og opplæring de siste tre årene. En ledende tjenestemann sier til WP at han er imot planen fordi:

«Du kan ikke late som om du kan gå til krig mot Assad uten å gå til krig mot Russland».

WP har hatt to artikler som har støttet en drirekte USA-deltakelse i krigen. Den ene er skrevet av avsias utenrikskommentator Josh Rogin.

Han viser til en rapport fra Center for American Progress, en tenketank startet av Hillary Clintons kampanjesjef John Podesta. Den går inn for å sette inn USAs flyvåpen i Syria. Og Rogin anbefaler Clinton å ta «den politiske og sikkerhetsmessige risikoen» det er å intervenere direkte i krigen.

To dager tidligere hadde John Allen, som ledet de vestlige styrkene i Afghanistan fra 2011 til 2013, Han går også inn for at USA må trappe opp konflikten, angivelig for «å redde Aleppo».  Og da handler det om å utstyre jihadistene med mer avanserte våpen.

Allen går også inn for å sette inn flere Special Operation styrker fra USA til å lede opprørsgruppenes angrep på syriske styrker.

Så om «Plan B» blir stoppet av Barack Obama, er det sterke krefter i Hillary Clintons team som vil satse på å drive den igjennom og dermed bringe verden et langt stykke nærmere en direkte krig mellom USA og Russland i Syria.

Forrige artikkelG7-landene synker på verdensrankingen
Neste artikkelRettsløse vikarbyråarbeidere ved Asos i Yorkshire
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).