Veien framover for steigan.no

0

3. september 2016 arrangerte jeg et seminar på Parkteatret under tittelen Kritiske situasjoner og ukritiske medier. Der la jeg fram en del tanker om hvordan jeg ønsker å utvikle steigan.no for å kunne bidra til å styrke den kritiske journalistikken slik at den tjener kampen mot krigen og mot den globaliserte kapitalismen. Her vil jeg sammenfatte det jeg har tenkt så langt.

Mediesituasjonen er kritisk

Hvis vi ser på hvordan norske medier har dekket den katastrofale krigen i Libya, det CIA-styrte statskuppet i Ukraina og den forferdelige intervensjonskrigen i Syria, så ser vi at det knapt finnes kritiske medier her til lands. Washingtons narrativer godtas uten videre. Mediene gjør ikke en gang seriøse forsøk på å pirke borti dem, for ikke å si gjøre en jobb med å avsløre denne krigpropagandaen. Slik blir mediene en del av krigføringa. Dette er narrativer som dreper og servile medier blir en del av krigføringa.

pressa ambulansegutten

For å bekjempe krigen og den globaliserte kapitalismen er det nødvendig å tenne en motbrann, det er nødvendig å skape en opinion som er i stand til å stå imot krigskreftene. For uten en opinion er det ikke mulig å reise en bevegelsse mot krigen og mot de 0,01% som plyndrer denne klodens ressurser. Men skal man skape en opinion, trengs det medier som gjør seriøs analyse og kritikk. Argumentasjon må bygge på fakta, og i en verden av blendverk og psykologisk krigføring er det en vanskelig jobb i seg sjøl. Men jobben må gjøres. I 1919 skrev den italienske marxisten Antonio Gramsci:

Å si sannheten, å sammen komme fram til sannheten, er en kommunistisk og revolusjonær handling.

En tilsvarende tanke er tillagt George Orwell, som angivelig skal ha sagt at: I bedragets tid er det å si sannheten en revolusjonær handling.

Dette er første bud. Prinsippet er å søke sannheten fra fakta og å bygge analysene på fakta. Skal vi lykkes i å bygge noen bevegelse som kan stå i mot og eventuelt bekjempe det militær-industrielle komplekset og deres psykologiske krigføring, må vi utvikle samfunnskritiske medier som tar på seg denne oppgaven.

I all beskjedenhet er det denne oppgaven jeg har tatt på meg i steigan.no. Derfor bruker jeg så mye tid på dokumentasjon, derfor velger jeg fortrinnsvis kilder som står langt fra mitt eget standpunkt, og svært ofte bruker jeg imperialistenes og monopolkapitalistenes egne rapporter, statistikker og analyser som kilder. Jeg tror det er derfor steigan.no nå har lesere fra alle politiske partier.

Historikken

Jeg etablerte steigan.no i januar 2014. Før det hadde jeg blogget et par år med utgangspunkt i boka Sammenbruddet. Før jeg startet steigan.no hadde jeg foreslått for gamle kamerater at vi skulle opprette et kritisk nettsted sammen, men jeg fikk ikke med meg noen. De fleste jeg snakket med mente at jeg hadde helt urealistiske forestillinger om hva det ville være mulig å oppnå på denne måten. Min tanke var nemlig at i internettets tid gjelder det andre matematiske lover for spredning enn dem vi brukte da vi trykte løpesedler og aviser på 1970-tallet. Da vi startet avisa Klassekampen brukte vi uerfarne ungdommene 28 dager på å lage og trykke en månedsavis. Alle avisene skulle trykkes, samles, stiftes og så distribueres for hånd over det ganske land. Det krevde tusenvis av arbeidstimer og massevis av folk for å nå noen få tusen mennesker over hele landet. Dette er aritmetisk vekst, 10 + 10 + 10.

Men i internettets tid er de teknologiske mulighetene annerledes. I 2013 sa jeg til mine kamerater at dersom vi var 20 folk som jobba sammen, ville vi i løpet av et år eller to nå fram til titusener av lesere med en liten brøkdel av det antallet arbeidstimer som var nødvendige tidligere. På nettet kan en artikkel deles med 10 som deler den med 10 hver, som så igjen deler den med 10 hver, altså 10x10x10. Det er geometrisk vekst, og den er eksplosiv. Mine venner trodde ikke dette var mulig, så jeg bestemte meg for å gjøre jobben sjøl.

Siden jeg måtte gjøre jobben alene bestemte jeg meg for å bruke mitt eget navn på bloggen. I Norge er Steigan omtrent synonymt med Satan, og sjøl om det ikke er ideelt, så tenkte jeg sånn at har man et merkenavn, så får man jo bruke det. Jeg opplever nå å få mange tilbakemeldinger av typen: «Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være enig med Pål Steigan i noe som helst, men dette er faktisk en god artikkel som flere burde lese.»

I tilbakeblikk vil jeg hevde at utviklinga av steigan.no at mine antakelser var riktige. Fra 14.000 nedlastinger i januar 2014 nådde den sitt foreløpige høydepunkt i november 2015 med 344.000 nedlastinger på én måned. Da ser det ut som om noen satte inn noen sperrer for veksten. Det ser jeg blant annet på at jeg mistet 90% av nedlastingene i Sverige fra den ene uka til den neste. Omtrent samtidig ble jeg midlertidig blokkert fra Facebook. Men fortsatt vil steigan.no antakelig passere 2,7 millioner nedlastinger i 2016, og det er foran mitt opprinnelige skjema.

Henning_jan_paal park
Henning Mankell, Jan Myrdal og Pål Steigan under Øgrimseminaret på Parkteatret i 2007.

Samtalene med Henning Mankell

En som var en viktig samtalepartner og støttespiller for meg i denne perioden var min gode venn Henning Mankell. I fjor inviterte han meg til Göteborg for at jeg skulle legge fram en plan for hvordan steigan.no kunne utviles til noe mer og større. Han var alvorlig sjuk gjennom sommeren, men i august mente han at han var sterk nok til at vi kunne møtes. Vi møttes da også på hans favorittkafé i Göteborg og der la jeg fram den strategien jeg hadde tenkt ut.

Mitt mål var å etablere ei nettavis med omtrent samme politiske orientering og metode som steigan.no, men nå på skandinavisk nivå og som et fellesprosjekt for skribenter fra i hvert fall Norge, Sverige og Danmark – og med oversatte bidrag fra meningsfeller fra hele verden.

Vi diskuterte dette i et par timer og ble enige om å opprette en stiftelse som skulle eie prosjektet. Henning lovte å være med på å finansiere stiftelsen og tilbød seg å sitte i styret. Vi mente å kunne komme i gang i løpet av noen måneder.

Tretten dager etter døde Henning uten at vi hadde fått gjort noe som helst for å realisere prosjektet. Først og fremst ble jeg slått ut av å miste en så strålende venn og samtalepartner som Henning. Men det betydde også at strategien min lå i grus og at jeg måtte begynne på nytt.

Og der er jeg nå. Jeg ønsker fortsatt å realisere denne planen, men uten en slik ryggdekning er det nødvendig å ta skritt for skritt.

Møtet i Varberg

For å kartlegge mulighetene for å skape ei nordisk nettavis inviterte jeg en del norske og svenske kontakter til et seminar i Varberg en times kjøring sør for Göteborg. Hennings venn Lasse Diding, som sammen med Henning har finansiert Jan Myrdal biblioteket i Varberg, inviterte meg til å bruke hans hotell i byen til dette møtet.

Det ble et godt og inspirerende møte. Noen av Sveriges beste kritiske skribenter var der, og vi var også en bra gjeng fra Norge. Møtet viste at behovet for en bedre organisering av den samfunnskritiske journalistikken både er mulig og nødvendig. Det er ånden fra dette møtet jeg har tatt med meg videre, og møtet førte også til at jeg kunne bruke flere svenske skribenter som gjestebloggere på steigan.no.

steigan.no skjerm

Hva er planen?

Jeg arbeider fortsatt med å skape en nordisk nettavis som kan innta en nøkkelposisjon i kampen mot krigen, imperialismen og den globaliserte kapitalismen. Dette er mulig, ønskelig og nødvendig. Men det krever at flere folk er med og at fundamentet er solid.

For å komme et skritt nærmere dette målet, vil jeg løfte steigan.no et nivå opp til en versjon 2.0. Den vil ha følgende forbedringer:

  • Mer avispreg, mer tematisk organisert
  • Flere skribenter
  • Debattside der folk inviteres til å bidra
  • Vi vil eksperimentere med web-TV

For å ta et skritt framover vil jeg invitere støttespillere til å være med på dette. For å gjøre det vil jeg invitere til å lage en organisasjon rundt prosjektet. Etter å ha vurdert både forening og stiftelse er jeg foreløpig kommet til at et ideelt aksjeselskap ser ut til å gi mest fleksibilitet kombinert med styring. Dette vil gjøre det hele transparent og oversiktlig med årsregnskap, revisjon og innsyn. For å øke leserinnflytelsen har jeg tenkt at det bør lages en venneforening, Jeg tenker også å etablere et kursopplegg for å trene opp flere skribenter, samt å invitere til å skape et forum for analyse og debatt. Alt dette vil naturligvis ta litt tid, og det kan ikke gjøres av meg alene.

Organisering altså, eller som Tron Øgrim og jeg sa til hverandre da vi startet Klassekampen: – Organisasjon er fattigmanns kapital.

Flere lesere har advart meg mot å miste kontrollen med prosjektet, men det har jeg ikke tenkt å gjøre. Jeg vil fortsette å styre steigan.no, men nå i et samspill med mange. Først når det oppstår et troverdig nettavisprosjekt med riktig innretning og tilstrekkelig bredde vil det være aktuelt å la steigan.no gå opp i dette.

For å komme ut til flere og øke kapasiteten, trengs det å reise en årlig kapital på rundt en halv million. Jeg regner med at dette vil kunne la seg gjøre gjennom aksjetegning, innsamling og frivillige abonnementer. En del folk betaler allerede regelmessige bidrag hver måned. steigan.no har i dag ca, 1100 abonnenter og 1225 følgere på Facebook. Det skal la seg gjøre å doble dette hvert år i noen år framover. For å lykkes med dette trenger jeg hjelp fra alle som liker prosjektet. Med 4-5000 abonnenter, 10.000 faste lesere og noen titusener tilfeldige lesere skal det bli mulig å begynne å skape en opinion.

En fotnote her: de sosiale mediene er et vindu som står åpent nå. Vi ser tendenser til mer sensur og mer blokkering, så vi får benytte oss av dette vinduet så lenge det er åpent. Siden finner vi andre kanaler.

Dette er planen og hovedretninga. Det er mulig jeg vil justere enkelte detaljer etter innspill fra leserne.

 

Forrige artikkel– De ubelejlige drab
Neste artikkelStoltenberg: – Vil ikke spekulere over hvem som rammet hjelpekonvoien
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).