To av tre tyskere misfornøyde med Merkels flyktningepolitikk

0

I 2015 hadde Tysklands forbundskansler Angela Merkel antakelig et flertall av sine landsmenn med seg i sin Willkommenskultur. Det har hun ikke lenger viser meningsmålingene, ikke på langt nær. Meningsmålinga fra ARD-Deutschlandtrend for august 2016 viser at to av tre tyskere er misfornøyde med Merkels flyktningepolitikk.

34% svarte at de var fornøyde med Merkels politikk, ned 8 prosentpoeng fra april. 65% svarte at de var misfornøyde, opp 7 prosentpoeng.

Merkels personlige popularitet er også sterkt dalende. 47% var fornøyde med henne i siste måling. Det er 12 prosentpoeng ned på en måned.

Målinga viser også at det nå er 80% av tyskerne som mener at Tyrkia ikke bør bli medlem av EU og bare 15% som går inn for tyrkisk medlemskap. Dette er enda et område der EU-lederne er fullstendig på kollisjonskurs med sine folk – uten at det synes å plage dem noe særlig.

Samme måling viser også at tyskernes angst for terror har økt voldsomt siste halvannet år. I januar 2015 sa 49% av tyskerne at de var redde for terror. I januar 2016 var tallet 76%.

Tyskland har ikke vært utsatt for slike store terroraksjoner som dem i Frankrike og i Brussel, men har hatt sine drapsepisoder i Würzburg, München, Reutlingen og Ansbach. De har ulik bakgrunn, og de må analyseres hver for seg. Men de har uansett ført til at tyskerne er mye mer redde for terror enn før.

Sammenliknet med den islamistiske terroren som rammer folk i Syria, Pakistan og Nigeria er tallet på terroraksjoner i Europa foreløpig releativt få. Men jihadistene har allerede nådd et av sine viktigtse mål. De har spredd frykt og har et godt stykke på vei ødelagt den følelsen av trygghet som de fleste europeere har hatt.

 

Forrige artikkelØsterrikes forbundskansler vil ha brudd i EU-forhandlingene med Tyrkia
Neste artikkelSyriska armén mot CIA-terrorister i Aleppo
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).