Hvorfor tar Klassekampen Erdoğan i forsvar?

I en lederartikkel i avisa Klassekampen skriver fungerende redaktør Mímir Kristjánsson:

Til tross for Erdogans autoritære sider er ikke Tyrkia et diktatur. Landet har internasjonalt anerkjente valg og en viss grad av ytringsfrihet. Dersom folk i Midtøsten er islamister, så er det faktisk deres rett å være det. I Midtøsten trekkes Tyrkia fram som demokratisk forbilde. Selv om vi ser kritisk på utviklingen i Tyrkia, vil vi advare mot en holdning der landet stemples som et diktatur og Erdogan sammenlignes med Hitler, slik flere har gjort på sosiale medier.

Hvor kommer den fra dette plutselige engasjementet i venstresidas avis for å ta Recep Tayyip Erdoğan i forsvar?

Kristjánsson snakker om «en viss grad av ytringsfrihet». Kunne han ikke sjekke ut det med sine kolleger i Tyrkia? Der er det helsefarlig å være journalist. Det er ikke som å sitte på desken i Klassekampen og spille Pokémon Go. 42 journalister er arrestert i forbindelse med Erdoğans motkupp – foreløpig. Allerede før kuppforsøket var mange journalister arrestert, avislokaler raidet av sikkerhetsstyrker og redaktører truet med fengsel på livstid. I 2015 ble tre journalister drept i Tyrkia, skriver Committee to Protect Journalists.

The Guardian skriver, og dette var før kuppforsøket:

Press freedom advocates warn that freedom of expression has dramatically declined in Turkey, where lawsuits against journalists, academics and other public figures are common.

Since the rise to power in 2002 of the ruling AKP, several news outlets seized by the government have been handed over to businesses close to the party. Tax inspections and tax fines have served to intimidate many media outlets, which fear falling foul of the government. Journalists who are critical of the government have been fired. More than a dozen journalists are in prison, although the government insists they have been jailed for criminal activity, not journalistic work.

Kristjánsson burde også orientere seg litt om hva den folkevalgte presidenten foretar seg mot sitt eget folk i de kurdiske områdene i Øst-Tyrkia. Der er det nå byer og landsbyer som ser ut som krigssoner i Syria på grunn av den tyrkiske hærens bombing. «Demokratiske forbilde»?

Utrenskningene i Tyrkia etter kuppforsøket har rammet kanskje så mange som 60.000 mennesker, derav rundt 20.000 lærere. Det er greit at man skal være saklig og ikke overdrive. Men hvis dette er å være et «demokratisk forbilde», så stiller man sannelig lave krav.

Dette betyr ikke at kuppmakerne var håret bedre enn sultanspiren i Ankara, antakelig sto de i ledtog med oljediktaturene og kanskje også CIA, slik Erdoğan hevder. Men det får jo være måte på bagatellisering av en massiv undertrykking av demokrati og ytringsfrihet. Det er også bevist at Erdoğan er og har vært en solid støttespiller for IS/Da’esh og andre terrorgrupper.

Det er ikke først og fremst Erdoğans kritikere som har brakt fram sammenlikninga med Adolf Hitler. Det sørget presidenten sjøl for å gjøre.

Etter et besøk hos sin nære allierte kong Salman i Saudi Arabia holdt presidenten nyttårsaften en pressekonferanse der han ble spurt om ikke et presidentstyre ville bryte med Tyrkias prinsipper for en enhetsstat. Til det svarte han:

There is no such thing as ‘no presidential system in unitary states.’ There are examples of this around the world. There are examples in the past, too. When you look at Hitler’s Germany, you can see it there. You can see examples in other countries as well,.

Adolf Hitler var det nærmeste forbildet Erdoğan tenkte på da han skulle forsvare sin plan om presidentstyre. Det er ingen tvil om det var nøyaktig det han sa. Alt er dokumentert på TV fra hans egen pressekonferanse.

Utenriksdekninga har vært Klassekampens store stolthet i alle år. Er det klokt å la amatører rive ned et renommé som er så anerkjent?

  21 kommentarer til “Hvorfor tar Klassekampen Erdoğan i forsvar?

  1. AF
    26. juli 2016 klokka 11:48

    Kommentariatets Diktatur gratulerer Mímir Kristjánsson med en meget sterk søknad om livstidsmedlemskap i det gode selskap. Dette dreier seg tydeligvis ikke primært om hverken Klassekampens utenrikspolitiske linje og dekning, eller om hvorvidt kulturene og nasjonene i midtøsten har innbyggere som ønsker, fortjener eller i det hele tatt kjenner til noe mer demokratisk enn Erdoğans Tyrkia. Dette dreier seg om at Kristjánsson er oppe til eksamen i sommer. Oppgaven er å vise at han er villig og i stand til å skrive hva som helst, frikoblet fra enhver virkelighet eller forventning, tilsynelatende som en demonstrasjon av en selvstendighet i analysene og en moden, borgerlig sindighet og liberalisme en bred venstresides fremtidige meningsprodusent og premissleverandør verdig (de konkrete meningene kan alltid justeres fortløpende, og dette nivået er vel antakelig uansett så langt Kristjánssons selvinnsikt i egne motiver strekker seg), mens det streng talt egentlig kun er en demonstrasjon av evnen til å sitte komfortabelt i elfenbenstårnet og lire av seg ting uten hverken sprengkraft, relevans eller konsistens. En skravler fra den skravlende klasse som skravler konstant for at ingen skal høre en bombe falle. Det liker vi. Karrieren er sikret, Mímir.

    Medlemskort er avsendt, som det pleide å hete i et visst forbund.

  2. Vidar Johansen
    26. juli 2016 klokka 11:56

    At klassekampen skal ha et annerkjent renommé er vel en påstand med modifikasjoner. De står ihvertfall lavt i kurs hos meg og har gjort det i flere år, siden jeg ble klar over hva slags vissvass de serverer folk som såkalt nyhetsdekning. Amatøren med sin amatørblekke får bare holde på for meg. Ingen grunn til å ta det de skriver på alvor.

    • 27. juli 2016 klokka 18:05

      «Blåbærplukker avsendt.»

      • AF
        27. juli 2016 klokka 20:13

        Det er den. 😀

  3. Erling Folkvord
    Erling Folkvord
    26. juli 2016 klokka 11:58

    Men det finst leiarskribentar i Norge som ser det på ein annan måte.

    Her er eit eksempel frå Trønder-Avisa 23. juli:

    Det bør gå en klar grense for hvor lenge Europa – i dette til og med Erdogans nære allierte Tyskland – er villig til å sitte som passive tilskuere mens et fra før sterkt svekket demokrati settes til side og erstattes av et umiskjennelig diktatur.
    (…)
    Når president Erdogan selv har omtalt kuppet som «beleilig» fordi det gir ham mulighet til å gå etter politiske motstandere, vitner det om total forakt for både nasjonal og internasjonal rett. Omverdenen kan ikke stanse det som skjer – men kan vise tydelig at man ikke aksepterer. Blant annet ved å redusere forbindelsene til et minimum. Et Tyrkia som setter menneskerettighetene til side kan ikke aksepteres for en strategisk alliansepartner for Europa.

    • Margit Nesland
      26. juli 2016 klokka 20:09

      Tyrkia er mer enn Erdogan, og hvis vi ser et stykke fram kan det hende at Tyrkia blir viktigere for Europa enn omvendt?
      Tyrkia kan bli viktig som transittland for energi til Europa fra Russland, Israel og ev. Iran/land rundt Kaspihavet.
      Tyrkia ser østover. De øker samarbeidet med Iran, og har et stadig mer omfattende samarbeid med Kina. Tyrkia kan bli en viktig del av den nye «Silkeveien», de vil samarbeide med Kina om kjernekraft (avtale i sommer), de inngår banksamarbeid (begge ønsker å bruke nasjonale valutaer i bilateral handel), og Kinas AIIB bank vil gi lån til infrastruktur-prosjekter i Tyrkia.
      Dessuten – kanskje en kuriositet, men jeg tar det med: Tyrkia satser stort i Afrika, med investeringer i land som Etiopia, Nigeria, Sudan og Kamerun. Jeg har ikke lagt inn lenker, men kan gjøre det hvis noen ønsker. Alt finnes imidlertid lett tilgjengelig på nett (på engelsk).

    • Audun Eduardo Myklebust
      27. juli 2016 klokka 19:54

      Bra!!!

  4. 26. juli 2016 klokka 12:00

    Det er selvsagt ikke mulig å støtte eller se positivt på Erdogan, unntatt fra en synsvinkel: Han representerer en viss selvstendighet i forhold til NATO. Men Tyrkia vil nok snart falle tilbake til NATO-folden igjen. Alternativet er at de blir islamister (om ikke av samme primitive slag som Daesh, så noe som ligner, som et Saudi-Arabia som utfordrer NATO. Men det siste er svært usannsynlig. Utviklingen i Midt-Østen kan ta mange overraskende vendinger enda. Det NATO arbeider for, er et Midt-Østen de kan bruke mot Russland og som de kan sende væpnede muslimske grupper inn i Kaukasus-området og Sentral-Asia fra. Det verste som kan skje, er at NATO lykkes med dette. For viss NATO begynner å lykkes med sitt forsøk på å ødelegge Russland, blir Russland nødt til å foreta seg noe.

  5. K.Karlsen
    26. juli 2016 klokka 13:02

    Min første tanke, da jeg hørte om kuppforsøket, var at dette hadde med Tyrkias tilnærming til Russland, samt signaler om ny politikk overfor Syria. Jeg er ikke tilført kunnskaper som svekker synet om sammenheng mellom kuppforsøk og endringen i utenrikspolitikken til Tyrkia. Om en går tilbake i tid og konspirerer litt rundt hendelsene knyttet til nedskytingen av det russiske flyet, tror jeg dette ikke var forhåndsgodkjent av presidenten, men derimot av andre krefter som oppholder seg i regionen. At sjefen på den flyplassen de tyrkiske flyene kom fra, nå er blant de anholdte, kan støtte denne antakelsen. Om det er slik at den reelle makta har vært et annet sted enn i presidentpalasset, kan en vel ikke kalle hendelsene etter kuppforsøket som udemokratisk.

    • KZ
      26. juli 2016 klokka 13:53

      Det er slik jeg også tolker det nå. Det mislykkede kuppet ble utført av folk med CIA-tilknytning, og det mislyktes fordi de var amatører. Også har Erdogan brukt kuppet til å kvitte seg med folk han bare trengte et påskudd for å bli kvitt.

  6. Arnljot Ask
    26. juli 2016 klokka 13:09

    Dette er ikke første gangen Mimir K stiller opp i forsvarsposisjon for Erdogan. Han har hatt to ledere før, den første mandagen etter kuppforsøket, hvor hans hovedbudskap er at dersom du var mot kuppforsøket, så måtte du nødvendigvis også støtte Erdogan-regjeringen. Han har da hatt behov for å forskjønne virkeligheten i Tyrkia, spesielt hva slags rolle Erdogan har spilt der de siste årene, spesielt siden våren 2015.
    Han fornekter seg heller ikke å slurve med saksopplysninger for å forsterke sitt Erdogan-forsvar. Han gjentar stadig at HDP og opposisjonen i Tyrkia også støtter regimet i den situasjonen som nå har oppstått. Journalister i Klassekampen har referert at HDP ikke støtter regimet, men gikk mot kuppet for å forsvare konstitusjonen , demokratiske spilleregler og rettsstaten. Men lederskribenten overser glatt dette. .Han refererer også, i motsetning til journalistens korrekte referat, at Egypt-generalene saboterte en fordømmelse av kuppet i FNs Sikkerhetsråd. FNs egne nettsider viser at Egypt la fram endringsforslag mot USAs forslag om å gi støtte til Erdogan-regimet med i stedet å fordømme kuppet på samme grunnlag som HDP ga (og som den øvrige opposisjonen i Tyrkia også står for – ingen av partiene der støtter opp om Erdogans råkjør for å bli allmektig president)
    Det er sjølsagt helt på jordet at Klassekampen gir en som ikke har særlig greie på Tyrkia fritt leie til å diskreditere avisa, og attpå til gjenta og forsterke fadesen gang på gang. Betyr det at resten av toppledelsen også står for dette, eller har de tatt fullstendig sommerferie?

  7. 26. juli 2016 klokka 13:53

    Det kan hende at det er gisselsituasjoner her. Gisler er tatt og holdes fanget på hemmelig sted og gisseltakerne truer med å drepe dem dersom Erdogan ikke gjør som han får beskjed om. Noe tilsvarende foregår visst også i Russland. Jeg fikk mistanke om noe unormalt da Erdogan brøt våpenhvilen med kurderne og angrep dem. Helt uten fornuft og god logikk. Jeg lurte på om han hadde fått besøk av en multikriminell psykologiprofessor som bruker løgn som metode, og som kaller hellige for djevler og terrorister, og djevler og terrorister for hellige.

  8. Kent
    26. juli 2016 klokka 17:29

    NATO landet Tyrkia ja, og Erdogan opp i det hele! Her rakkes det ned på president Putin fra amerikansk hold og fra Nato hold, men få kritiserer en stormannsgal totalitær president som før kuppforsøket allerede fengslet journalister og opposisjonnelle! Nå har han bevilget seg utvidede fullmakter og later til å gjøre som han vil. Utstrakt bruk av tortur inngår! Hans store drøm om at det Ottomanske riket skal gjenoppstå er der! Erdogan vil islamisere hele Europa, det er inkludert i hans plan om det Ottomanske riket. Egentlig er han en salafist og der han uttalte at «kvinners plass er i kjøkkenet!» Nå må han nok skrinlegge disse planene for en tid, men har har ambisjoner, og det gjenstår å se om han får gjennomslag fra EU om visa frihet for si befolkning, da kan det bli virkelig livlig i europeiske byer. Tyrkia beveger seg fra ett sekulært samfunn til ett mer konservativt muslimsk samfunn der en mild sharia lov vil innta en plass, men der mener jeg at demokratiet vil kjempe godt imot. Klassekampens forsvar av en stadig mer aggresiv og totalitær president er kanskje basert utfra det faktum at de elsker diktatur?

  9. Ola
    26. juli 2016 klokka 20:31

    Skal ikke blande meg inn i sekteriske debatter…,,,,men Erdogan kontra gulen ,er vel som pest og kolera.

    • 27. juli 2016 klokka 00:20

      For meg ser det ut som Gulenbevegelsen er mer knyttet til finansoligarkiets globaliseringsplan enn Erdogan.

  10. Bjørn Venstad
    27. juli 2016 klokka 21:42

    Siste er at Erdogan stenger aviser og TV-stasjoner over en lav sko. Og Brende har foreløpig ikke klart stort annet enn å uttrykke «bekymring». Så i all rettferdighets navn; KK er ikke alene om å gå på gummisåler. Får håpe både KK og Brende skjerper tonen når all uavhengig journalistikk i Tyrkia er kvalt.

    • AF
      28. juli 2016 klokka 18:50

      Og hvis ikke, hva kan det tyde på …? Den skulle vel aldri være kvalt her også? I cappucino, kanskje?

  11. Hanzō
    27. juli 2016 klokka 23:04

    Dersom det som nå skjer er en historisk omvelting i Tyrkia, der Hizmet og CIA og NATO støtes ut, da tror ikke jeg heller at Tyrkia kan være en strategisk alliansepartner for Europa. Menneskerettigheter eller ikke, ikke før Europa selv bryter ut av den den nordatlantiske krigsorganisasjonen. Dersom denne Eurasiatiske omveltingen i Tyrkia medfører at tyrkiske støtten til al Qaida og ISIS opphører så er jo det fantastisk. Særlig for Syria og Irak og menneskerettighetene der.

    Jeg har inntrykk av at det i Tyrkia er full aksept for å arrestere eller oppsi disse motstanderne. Motstandere som altså nettopp har forsøkt seg på et voldelig statskupp. Folk vil ikke ha kuppmakerne i posisjoner, de vil ikke ha Gulen-organisasjonen eller dypstaten eller CIA. Det er forståelig.

    Dersom det som skjer faktisk er en omvelting bort fra USA’s kontroll så er dette også en svært farlig situasjon for Tyrkia og særlig regjeringen.

    En sak er sikkert og det er at det er mye gammelt råttenskap i Tyrkia. Likevel er det jo mulig at landet faktisk vil lukte bedre, ikke verre, innen tre måneder. Det har ingenting å gjøre med å ta Erdogan i forsvar. Det har heller å gjøre med at det finnes andre sider nå som kan være bra.

    • 30. juli 2016 klokka 22:22

      Jeg tolker dette innlegget som et forsøk på å lure NATO land til å melde seg ut av deres beste støtte, NATO. NATO er nemlig psykologer og deres klonende professorer, nazister og satanisters mektigste fiende og motstander når de forsøker å skaffe seg verdensherredømme og utrydde hellig liv.

Legg inn en kommentar