NATO-kommunikeets framstilling av Russland

0

På sitt toppmøte i Warszawa fattet NATO-landa et svært omfattende vedtak om sin militære opptrapping. Vedtaket, som kom i form av et sluttkommuniké fra møtet, er på hele 138 punkter, og det burde ha vært dissekert i stor detalj, for der er det mye rart og ikke minst urovekkende.

NATO-øvelse

Her vil jeg bare ta for meg et eneste punkt, nemlig på 10, som handler om det NATO kaller «Russlands destabiliserende handlinger». Jeg har satt det opp punktvis så det skal være lettere å lese:

Russia’s destabilising actions and policies include:

  • the ongoing illegal and illegitimate annexation of Crimea, which we do not and will not recognise and which we call on Russia to reverse;
  • the violation of sovereign borders by force;
  • the deliberate destabilisation of eastern Ukraine;
  • large-scale snap exercises contrary to the spirit of the Vienna Document, and provocative military activities near NATO borders, including in the Baltic and Black Sea regions and the Eastern Mediterranean;
  • its irresponsible and aggressive nuclear rhetoric, military concept and underlying posture;
  • and its repeated violations of NATO Allied airspace.
  • In addition, Russia’s military intervention, significant military presence and support for the regime in Syria,
  • and its use of its military presence in the Black Sea to project power into the Eastern Mediterranean have posed further risks and challenges for the security of Allies and others.

Ved å gjøre Russlands anneksjon av Krim til et hovedpunkt sikrer USA seg at forholdet til Russland aldri kan bli normalisert så lenge NATO er som det er. Uansett hva man måtte mene om anneksjonen, så kan det ikke herske tvil om at Russland aldri kommer til å gi fra seg kontrollen over halvøya. For det første er det historisk russisk land, for det andre er den en overveiende russisk befolkning som ønsker å være en del av Russland og for det tredje er det Russlands hovedbase mot sør. Å overgi den til Ukraina, det vil si NATO, ville være å legge renneløkka rundt egen nakke.

Det er rørende å lese NATOs bekymring over krenkning av suverene grenser, siden USA og andre NATO-land har gjort akkurat det til en vane, i Afghanistan, Somalia, Irak, Jemen, Libya og Syria og diverse andre steder, inklusive en rekke afrikanske land.

«Destabilisering av Ukraina»! Hva annet var det enn å destabilisere Ukraina da USAs ambassade styrte Maidan-demonstrasjonene fra baksetet, da Victoria Nuland og John McCain opptrådte på Maidan og erklærte at «USA stand behind you»? Og da de hadde møter med fascister, nazister og andre som nettopp ville destabilisere Ukraina? Javisst har Russland støttet, og fortsetter å støtte opprørerne i Donbass. Men tror virkelig NATO at alle har glemt at Kiev-regimet har sverget på å utrydde enhver motstand, og at det var Kiev som startet krigen mot landets egne innbyggere? Tror NATO at absolutt alle har glemt at Petro Porosjenko sverget på å drepe hundrevis av opprørere for hver drepte ukrainske soldat?

Mange militærøvelser? Skal man le eller gråte. NATO hadde 280 øvelser rettet mot Russland i 2015 og har fortsatt med det samme i 2016.

Militærøvelser mot NATOs grenser! Hallo, først utvider man NATO helt inn til Russlands grenser og så klager man på at Russland gjennomfører øvelser på eget territorium. Når NATO kan vedta sånt uten å rødme, er det bare fordi de vet at de ikke risikerer å bli ledd ut av de servile mediene i vest. Dette er jo å snu tingene fullstendig på hodet. Det er NATO som bygger baser og utplasserer våpen tett innpå Russlands territorium.

USAs omringning

Uansvarlig kjernefysisk retorikk? Dette kommer altså fra en organisasjon som nylig har valgt å løfte fram igjen den kjernefysiske retorikken fra den kalde krigen. Sluttkommunikeet fra NATO-møtet nevner kjernefysiske våpen svært mange ganger, og dette er ikke bare retorikk. Når NATO har etablert baser for missiler i blant annet Romania, så er det framskutte baser for kjernefysisk krigføring.

stoltenberg nato romania
NATO-lederne åpner missilbasen i Romania

Russland intervensjon i Syria! Sier en allianse hvis ledende medlemmer har ført en illegal intervensjonskrig mot Syria siden 2011. Og de sier det om et land som faktisk er invitert av Syrias legale regjering til å bidra til forsvaret mot det som sjøl NATO kaller terroristgrupper. Igjen vet NATO-lederne at de slipper å svare på kritiske spørsmål fra mediene.

Bruke Svartehavet for å projisere makt inn i Middelhavet. Ja, det er Russlands eneste sjøvei som kan brukes til å støtte kampen mot terroristene i Syria. Hva så med USAs massive marineinnsats i Middelhavet og Svartehavet? Hva skal man kalle det?

Det kan ikke herske tvil om at NATOs sluttkommuniké er et dokument for en økt konfrontasjon mot Russland. Og det skjer til tross for at formannen for NATOs militære komité, Petr Pavel, uttaler Reuters:

It is not the aim of NATO to create a military barrier against broad-scale Russian aggression, because such aggression is not on the agenda and no intelligence assessment suggests such a thing.

Altså: en russisk aggresjon foreligger ikke, og det finnes ikke noen etterretningskilder som kan fortelle om noen slik aggresjon.

Det er ikke full enighet om konfrontasjonspolitikken i NATO. Frankrikes president François Hollande sa da han ankom møtet at Frankrike ikke ser på Russland som verken motstander eller trussel.

Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steimeier (SPD) har kritisert NATOs store militærøvelse i Polen. Der Spiegel siterer intervjuet slik:

Det vi nå ikke skal gjøre er å hisse opp stemninga ytterligere gjennom sabelrasling og krigshyl. Den som tror at man skaffer Tyskland mer sikkerhet gjennom symbolske panserparader på østgrensa, tar feil.

Og under NATO-møtet tok Alexis Tsipras til orde for at man måtte avslutte konfrontasjonen med Russland, skriver Financial Times. Han fikk riktignok umiddelbart dask på handa av Barack Obama, men standpunktet var fremmet.

 

 

 

Forrige artikkelBig business’ long-term strive towards a European super-state
Neste artikkelTidligere EU-president José Manuel Barroso til toppjobb i Goldman Sachs
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).