EU danser etter Erdoğans pipe og vakler videre til neste krise

0
Angela Merkel og Ahmed Davutoğlu lagde et eget dokument til EU-toppmøtet

Tyrkias president Recep Erdoğan får EU-toppene til å danse etter sin egen pipe. Ved å true med å sende to millioner flyktninger til Europa har han fått EU-lederne der han vil ha dem. De godtar (med små og svært forsiktige) protester at han stenger Tyrkias største opposisjonsavis, at han fengsler journalister, fører krig mot Tyrkias egne kurdiske innbyggere og er hovedstøttespiller for Den islamske staten. Og de lar ham sette dagsorden for EUs eget toppmøte om flyktningepolitikken.

Angela Merkel og Ahmed Davutoğlu lagde et eget dokument til EU-toppmøtet
Angela Merkel og Ahmed Davutoğlu lagde et eget dokument til EU-toppmøtet

Forut for møtet hadde Erdoğan krevd at Tyrkia måtte få mer penger enn de opprinnelige 3 milliarder euro som han var blitt lovt i november 2015. Noe nøyaktig beløp var ikke nevnt fra Ankara, men det var snakk om det samme beløpet hvert år.

Toppmøtet lyktes ikke med å konkludere noen avtaletekst slik det var planlagt 7. mars 2016, ikke minst på grunn av store indre motsigelser.

I teksten som lå på bordet hadde Tyrkia sagt seg villlig til, mot en pris, å ta tilbake flyktninger fra Europa, men hadde samtidig krevd at for hver syrer EU sender tilbake, må EU ta imot en ny syrer fra EU! Dette latterliggjør hele asylinstituttet og er åpenbart i strid med internasjonal lov.

Angela Merkel kjempet for å redde toppmøtet. Hun ville stå på at flyktningene skal fordeles mellom EU-landa etter en fastsatt nøkkel. Men av de 160.000 som det er vedtatt å fordele, og som igjen bare er en brøkdel av totalen, er det til nå bare fordelt 870 personer!

Ungarns statsminister Victor Orbán la ned veto mot fordelingsplanen, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrihten. Italias Matteo Renzi krevde å få med en formulering om pressefriheten i sluttdokumentet. Tyrkia har krevd nærmeste umiddelbar opphevelse av visumplikten for tyrkiske borgere. Dette erklærte Frankrikes François Hollande seg imot.

EU-president Donald Tusk ble forbannet da det dokumentet som kommisjonen hadde arbeidet med uten videre ble erstattet av et dokument som Tyrkias ny-osmanske statsminister Ahmet Davutoğlu og Angela Merkel hadde utarbeidet i fellesskap.

EUs juridiske byrå Eurojust mente at den avtaleteksten som lå på bordet ikke ville kunne fungere. Politico skriver:

Any deal on migration that the EU strikes with Turkey would be almost impossible to implement, according to an internal report prepared for Eurojust, the EU’s judicial cooperation agency.

The report, which was prepared last month and provided to POLITICO, suggests Turkey lacks the political will and the infrastructure to help stem flow of migrants into Europe.

“Contrary to EU opinion, migrants leaving Turkey is a dominant idea favored by the Turkish government and people — i.e., they support smugglers getting immigrants leaving Turkey,” the Eurojust report states.

Dette betyr at Eurojust ikke bare antyder, men sier rett ut at Tyrkia samarbeider med menneskesmuglerne og at avtalen ikke vil fungere i praksis.

Forut for EU-toppmøtet ble det sagt at møtet ville vedta å stenge Vest-Balkan-ruta, men det har Tyskland og Hellas satt seg kraftig imot, og det ble ikke noe vedtak om dette. Men det skjer på bakken likevel. I februar kom det 56.000 nye flyktninger til Hellas, og de kommer ikke videre fordi grensa til Makedonia er stengt.

De såkalte EU-lederne framsto igjen som «menn uten egenskaper». Erdoğan hadde korreografien for møtet, skriver Der Spiegel, og det er ingen overdrivelse.

Det er ingenting som tyder på at det finnes noen evne eller vilje i EU til å løse disse problemene, og når man så tydelig demonstrerer for all verden at man lar sultanen i Ankara sette tonen, vil problemene naturligvis bare tårne seg opp ytterligere. Han spiller på fløyta som rotterfangeren fra Hameln, og de fleste EU-lederne dilter etter ham. Om dette kommer til å fungere? Nei. Om det blir nye kriser? Ja.

Forrige artikkel¿Quién dió la orden del ataque noruego a Libia en 2011?
Neste artikkel– Selger ut verdier. Merkel demonterer EU.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).