Europas krise og menn uten egenskaper

0
Louis XV painted by Louis Michel van Loo

Den europeiske unionen er uten tvil inne i sin alvorligste krise til dags dato. Krisa er så alvorlig at det kan stilles spørsmål ved om unionen i det hele tatt kan overleve. Og om den bryter sammen, hva kommer i så fall etterpå? De lange knivers natt? EUs selvtilfredse proklamasjoner er blitt avløst av en alles kamp mot alle og de såkalte lederne i Europa frastår som noen ynkelige figurer, som menn og kvinner uten egenskaper.

Franske bønder demonstrerer mot Holland
Franske bønder demonstrerer mot Hollande

Se på Hollande møte franske bønder

Frankrikes president François Hollande åpnet landbruksmessa Salon de l’Agriculture 27. februar 2015 og ble møtt av rasende bønder. Ta en titt på videoen fra denne konfrontasjonen. Det jeg ser er en liten redd mann som knapt forstår hva som skjer. Og det er ikke presidentens fysiske størrelse jeg tenker på. Hollande er en aristokrat som lever et beskyttet liv i Élysée-palasset sitt i Paris. Hva klassekamp er, har han ingen anelse om. Han aner heller tydeligvis ikke hva det vil si å være en leder, bortsett fra å undertegne dekreter og lese opp taler andre har skrevet for ham. Der og da ser han ut som en som forstår mindre av hva som skjer rundt ham enn det Madame de Pompadour og Ludvig 15. gjorde rett før den franske revolusjonen.

Og sånn er de alle sammen, disse folkene som kaller seg Europas ledere. EU holder seg for sikkerhets skyld med hele fem presidenter. De er EU-kommisjonens leder Jean-Claude Juncker, EU-toppmøtets president Donald Tusk, eurogruppas president Jeroen Dijsselbloem, Den europeiske sentralbankens president Mario Draghi og EU-parlamentets president Martin Schulz. Ingen av disse sitter i sin posisjon på grunnlag av noe folkelig mandat, og ingen av dem har vist noen personlige lederegenskaper av betydning.

Og her snakker jeg ikke om at de ikke er sterke menn. Jeg snakker om at de helt åpenbart ser ned på og forakter de fem hundre millionene de leder og at de like åpenbart ikke har noen peiling på alle disse menneskenes liv. Og jeg snakker om at de verken har visjoner som har noe å gi sine undersåtter eller evne til å analysere situasjonen i Europa og trekke slutninger på grunnlag av en slik analyse.

De er bare fylte dresser fra dyktige skreddere. Det eneste sanne ordet EU-president Jean-Claude Juncker har sagt er hans berømte uttalelse under Hellas-krisa om at «når det blir vanskelig må vi juge».

Frankrikes konge Ludvig 15. malt av Louis Michel van Loo
Frankrikes konge Ludvig 15. malt av Louis Michel van Loo

Menn (og kvinner) uten egenskaper

Den østerrikske forfatteren Robert Musil skrev den uavsluttede mursteinsromanen Der Mann ohne Eigenschaften, Mannen uten egenskaper, som er en talende beskrivelse av den intellektuelle og moralske situasjonen i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn rett før første verdenskrig. Han kaller landet for Kakania, og der er man så overmåte tilfreds med seg sjøl og sin egen perfekthet at det ikke gjenstår noe annet enn å forberede en strålende feiring av keiser Franz Josefs 70 år som regent.

Sånn framstår EU. Eliten i EU har gått på de beste universitetene og mener i likhet med aristokratiet i Wien før 1914 at de står for en høyere politisk moral. En kort periode fikk jeg et innblikk i dette systemet. Jeg var leder for noe som het Norsk Info 2000, og møtte da et par ganger i året som Norges representant i Info 2000-komiteen i Luxemburg. Jeg inviterte lederen for programmet til Oslo og spurte ham i offentlighet om det ikke var vanskelig å lage en femårsplan for en teknologi som endrer seg hver 18 måned.

Overfor sjokkerte norske statsbyråkrater og småbedriftsledere svarte han: «Jo, det har du helt rett i. Men du skjønner at våre politikere ønsker visjoner og våre regnskapsførere ønsker tall. Så vi lyver litt for politikerne. Så lyver vi litt for regnskapsfolkene. Så får vi det som vi vil.» (1)

EU-systemet er ei rugekasse for denne typen mennesker. Og det hjelper ikke mye at de har øst milliarder nedover i systemet for å ale opp folk på lavere nivå som er akkurat lik dem sjøl.

Godværsledere

Disse folkene uten egenskaper fungerer best (bare) i solskinn og godt vær, når alt, eller det meste, går oppover og det blir noe mer penger å dele ut hvert år. Derfor hadde de da også sin glansperiode i tida mellom innføringa av euroen og finanskrisa.

Euroen bidro til en intens økonomisk virksomhet i EUs randsoner. I Spania hadde de en byggeboom som dels var finansiert av mafiaen og dels av tyske banker. Det hele var en gigantisk spekulasjon. Det ble bygd flere hus og ferieboliger hvert år i dette ene landet enn det ble bygd i Frankrike, Tyskland og Storbritannia tilsammen, og det ble bygd motorveier som bare ligger brakk og bare brukes av en og annen geitflokk.

Norge har vært storstilt bidragsyter til denne typen økonomi. (Naturligvis, norske politikere elsker jo å gi bort norske skattepenger i utlandet). Det er blit øst EØS-milliarder over nye EU-land, uten at det kan dokumenteres noen økonomisk effekt av dem.

I slike tider er det lett å være leder. Men den tida tok slutt i 2008 med finanskrakket. Fra da av har EUs ledere og de nasjonale lederne opptrådt mer som skremte høns enn som ledere.

Kneler for finanskapitalen og USA

EUs ledere reagerte på finanskrisa med å legge hele makta i hendene på de store bankene som hadde hovedansvaret for nettopp finanskrisa. Finansbanken Goldman Sachs, som spilte en nøkkelrolle i å forfalske regnskapene til Hellas, slik at det skulle se ut som om landet var klar for euroen fikk plassere en rekke av sine tidligere ansatte i sentrale posisjoner i en rekke europeiske land.

Og bankenes tap på sine spekulasjoner ble med politikernes hjelp veltet over på innbyggerne i EU-landa. Den italienske populisten Beppe Grillo skriver:

Lånene til Hellas endte opp med 90% til tyske og franske banker, for å redde dem. Samtidig økte den offentlige gjelden til de landene som deltok i den angivelige redningsoperasjonen for Hellas (Italia med 40 milliarder) og gresk gjeld (240 milliarder «i redning»). Men det er en illegitim gjeld, veltet over på skuldrene til greske og europeiske borgere for å kjøpe ut private banker som takket være euroen kunne låne ut uten å ta noen finansielle hensyn.

I forbindelse med det USA-regisserte kuppet i Ukraina fikk vi et talende uttrykk for hva USA mener om sine europeiske allierte da viseutenriksminister Victoria Nuland avfeide de europeiske lederne med Fuck the EU!

Visepresident Joe Biden brukte flere ord, men var like nedlatende da han fortalte studenter på Harvard hvordan USA tvang EUs ledere til å være med på sanksjoner mot Russland.

Sanksjonene koster europeiske land hundretusener av arbeidsplasser og milliarder av euro i tapte inntekter. Sanksjonene er åpenbart i strid med europeiske borgeres og medlemslands interesser, og det finnes ikke noe folkelig mandat for dem noe sted. Men disse folkene som kaller seg Europas ledere, de godtar dem likevel, fordi de ikke egentlig er noe annet enn USAs dresserte aper.

Med sånne ledere ved roret er det ikke underlig at Europa styres rett inn i ei krise som kan bli svært, svært stygg. For krybba er nå tom, og da har hestene en lei tendens til å bites. EU ser ut til å kunne lide samme skjebne som Kakania, og det skyldes både at unionen bygger på en illusjon og at den ledes av menn og kvinner uten egenskaper.

(1) Han som kom med disse bevingede ord var italieneren Massimo Garriba, som nå er direktør for EUs atomsikkerhetsprogram, hvis noen skulle synes det er betryggende.

Forrige artikkelDesperate flyktninger på Makedonias grense. Østerrike utfordrer Tyskland.
Neste artikkelBlackRock vil ta kontrollen over Hillary Clintons finansdepartement
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).