Et tog til Teheran

Et tog ankommer til en stasjon, javel, hvor mer dagligdags kan det være? Men akkurat dette toget og akkurat denne ankomsten var kanskje en større verdensbegivenhet enn man skulle tro. 15. februar ankom et lastetog til Teheran etter en reise på 10.399 kilometer (eller fem ganger Oslo–Roma).

Toget er det første konkrete eksemplet på det som kalles den nye silkeveien mellom Kina og Iran. Iran (eller Persia) var som kjent et uhyre viktig bindeledd mellom Kina og Europa på den gamle silkeveien.

Kinas president XI Jinping har proklamert den nye silkeveien og det økonomiske beltet som Kinas nye utviklingsstrategi for Kina, Sentral-Asia og Europa. Silkeveien økonomiske belte er et prosjekt som Xi Jinping lanserte i 2013, og han la det fram under sitt besøk i Tyskland tidligere i 2014, da han skisserte visjonen av et utviklingsprosjekt fra den gamle keiserhovedstaden Xian i Shaanxi-provinsen til Duisburg i Tyskland. De planlagte investeringene på dette prosjektet er på svimlende 130.000 milliarder yuan – eller tjuefem norske oljefond, for dem som foretrekker en kjent målestokk. Det er utvilsomt det største infrastrukturprosjektet som noen gang er planlagt.

Hvis det da blir så stort. For et så svært prosjekt har mange snublesteiner foran seg, ikke minst politiske og strategiske konflikter. Sanksjonene mot Iran var en slik snublestein, men nå er den ryddet av veien, i hvert fall for øyeblikket. Og ikke før var sanksjonene opphevet, så satte Kina ny fart i samarbeidet med Iran. 19. januar 2016 var president Xi på sitt første besøk i Iran, og under møtet ble det undertegnet en rekke avtaler om økt samarbeid og handel.

Toget med 32 lastevogner som la ut fra Yiwu i Kina 28. januar, var et praktisk symbol på denne utviklinga. Det er ikke sikkert veien over land er så mye mer lønnsom enn sjøveien, skriver The Diplomat, men den er 30 dager raskere enn sjøveien fra Shanghai til Bander Abbas, og den er uavhengig av det strategisk viktige, og lett kontrollerbare Malakkastredet.

Togankomsten kan også stå som en start på et strategisk samarbeid mellom Kina og Iran, som også vil omfatte Russland. Kina og Russland ønsker å gjøre Iran til et fullverdig medlem av Shanghai Cooperation Organization (SCO), og ironisk nok er det USAs sanksjoner mot Russland som har satt fart på denne utviklinga.

 

 

  6 kommentarer til “Et tog til Teheran

  1. SRR
    26. februar 2016 klokka 15:45

    Du må gjerne belegge påstanden din om at soldater ikke har tro på sine barns fremtid og hva denne bekymringen springer ut fra. Vi har ytringsfrihet, som du sier, ikke hold denne informasjonen tilbake; om du da har den.

    For det andre har det pågått faktiske folkemord nede i midtøsten på blant annet yezidiene:
    https://en.wikipedia.org/wiki/Persecution_of_Yazidis_by_ISIL

    Og med folkemord mener jeg faktiske drap og forsøk på utrensking av hele grupper. At en hvit mann og mørkhudet kvinne eller omvendt som får et pigmentert barn sammen er ikke akkurat en utryddelsesprosess. Med mindre du oppfatter den avgjørende samfunnsdynamikken som en mulig eskalerende kamp mellom ulike hudfarger framfor en kamp mellom klasser (som for øvrig er en kamp som går ganske dårlig for arbeiderklassen for tiden). Greit nok; det finnes mange dypt reaksjonære og konservative blant innvandrerbefolkningen, mange er direkte klar over at de tilhører en forhatt minoritet og dyrker videre sin posisjon gjennom dette, men det ER progressive og oppegående mennesker som attpåtil ikke er religiøse blant innvandrerbefolkningen (ja, fra gjennomgående muslimske land også). Likevel; det er helt legitimt å velge sin omgangskrets etter sitt eget forgodtbefinnende, så lenge man ikke banker opp dem man ikke vil være venner med (dette gjelder alle). Selv er jeg mer opptatt av det faktum at folk er nødt til å flykte på grunn av imperialistisk krigføring i utgangspunktet; som er uakseptabelt.

    For øvrig skriver jeg under på at USAs splitt og hersk av Europa og Russland åpenbart skjer på tross av europeiske og russiske interesser; ressurspolitisk så vel som sikkerhetspolitisk. Alt dette har Steigan dokumentert godt på bloggen før.

    • SRR
      27. februar 2016 klokka 13:53

      For det første er jeg totalt uenig i at folk skal miste jobben på grunn av et samfunnsmessig standpunkt som er legitimt å inneha.

      For det andre vil jeg også ettertrykkelig si at heller ikke jeg vet hva soldatene tenker; det er ikke min tabbe, men din, da du tillegger folk meninger. En tankefeil hvor du antar at dem du identifiserer deg med (hvite) har samme meninger og holdninger som en selv. Dette er helt menneskelig. Helgardere meg for at det ikke finnes noen med investert identitet i sin «hvite rasetilhørighet» kan jeg heller ikke. Poenget er at omfanget nok ikke er så stort som du innbiller deg.

      «Når man bevisst gjør en befolkning til minoritet i eget land, bedriver massiv propaganda for å få befolkningen til å akseptere det, nekter befolkningen å stemme over det, og straffer de som som protesterer med yrkesforbud eller venstreekstrem vold man ikke slår ned på, så er det folkemord etter paragaf 2c.»

      Her snakker vi knebling av en spesiell holdning eller mening; IKKE en utryddelse av hvite. Det spesielle med de konkrete meningene er vel nettopp at de ofte er tuftet på en uttalt tilhørighet til en gruppe definert etter sin hvite hud. Så når det er disse meningene man angriper, vil man nødvendigvis oppfatte det som et angrep på sin gruppe. Rent objektivt ville dette ikke være et folkemord på hvite etter paragraf 2c, men undertrykkelse av en gitt opinion; politisk forfølgelse. Dette er i sin tur ikke greit. Når det gjelder ABB, så er han en hatideolog med et konkret (og brutalt) forsøk på å utrydde en generasjon meningsmotstandere og sitter i isolat på grunn av denne drapshandlingen. Hvis det er denne type fascistisk «motstandskamp» du ønsker mer av, så har vi en mildt sagt sterk uenighet rundt dette.

      For det fjerde er jeg imot innvandring på kapitalens premisser, hvor man tar inn flest mulig for å presse ned prisen på arbeidskraft. Dette skjer ved bruk av blant annet mennesker med hvit hudfarge; altså er den ønskede effekten av innvandringen for borgerskapet uten rasemessige skiller. Når man først har bombet i stykker Somalia, Libya, Syria, Irak og Afghanistan, kan man likesågreit jage befolkningen over til Europa for å presse ned prisen på arbeidskraft der. Det er etterhvert så mange eksempler på grov utbytting av innvandrere; hvite som svarte, muslimer som kristne, at det hersker liten tvil om at dette er et avgjørende moment i innvandringspolitikken for nyliberale ideologer.

      Hva mener jeg som kommunist kan gjøres?
      – Styrke fagbevegelsens evne til å fange opp innvandrere og migranter av ulikt slag (god integreringspolitikk)
      – Bekjempe sosial dumping, som rammer både innvandrerne og norske arbeidere
      – Begrense fri flyt av arbeidskraft ved å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale
      – Stoppe Norges engasjement i økonomisk krigføring og bombing av andre land
      – Melde Norge ut av NATO for å kutte båndene til de rene imperialisttoktene vi deltar i (ikke skape grunnlag for nye flyktningemasser som kveler nabolandene)
      – Føre en nordisk forsvarsallianse i pennen, styrke et reellt landforsvar framfor rene angrepsstyrker, samt føre en nøytral utenrikspolitikk i militær forstand
      – Fri adgang til gratis norskundervisning
      – Støtte til organisasjoner som jobber for å bygge landtilhørighet og motvirke utenforskap hos de nyankomne

      …med mindre våre uenigheter om hvorvidt hudfarge er et avgjørende trekk ved mennesker er totalt uforsonlige, da nytter ikke denne diskusjonen.

  2. 27. februar 2016 klokka 17:57

    Unnskyld meg, men jeg synes du skal kalle det godstog. Det er bare innen leketøysbransjen (lego, brio) at det kalles lastetog.

    • Pål Steigan
      27. februar 2016 klokka 18:43

      Du har helt rett. Sløvt av meg.

    • AF
      27. februar 2016 klokka 18:59

      Unnskyld meg også, men jeg synes du skal kalle det Lego og Brio med store forbokstaver. Registrerte merkenavn er å anse som egennavn og skal, dersom ikke annet er bestemt av merkenavnets innehaver, derfor alltid staves ihht. regelen for staving av egennavn.

      Også synes jeg vi alle sammen skal ta rennafart og hoppe og drite i å pirke på så bagatellmessige oversettelsesdetaljer, og heller konsentrere oss om å forstå og reflektere over innholdet her i avisen.

      Kommentariatets Diktatur, korrekturavd.

Legg inn en kommentar