oss 100 kroner!
Norsk Folkehjelp er forankret i norsk fagbevegelse, og oppfattes av mange som fagbevegelsens måte å vise solidaritet på. Derfor er det litt spesielt at såpass mye av organisasjonens budsjett er betalt av krigførende stormakter, og i første rekke av USA. Jeg har stilt Norsk Folkehjelp noen spørsmål om dette, og nå har jeg fått svar.
Store tilskudd fra stormaktene
Ifølge regnskapene til Norsk folkehjelp får organisasjonen betydelige midler (14% av totalen) fra en del stormakter. Jeg har særlig notert meg USAID 27,2 mill., US State Department 47,3 mill., EU 16,8 mill. og England 20,4 mill. eller totalt 111,7 millioner. Dette er en god del mer enn det som kommer inn i kontingenter, gaver fra personlige givere og norske organisasjoner tilsammen. (Se note 2 til regnskapet her.)
Derfor stilte jeg følgende spørsmål til NF:
– Har dere ingen motforestillinger mot å ta imot støtte fra stormakter som er aktive deltakere i angrepskriger?
– Mener dere at dette er i samsvar med Norsk Folkehjelps og fagbevegelsens idealer?
– Hva er betingelsene for å motta disse pengene? og
– Hva er pengene brukt til?
Svar fra Folkehjelpa
Nå har jeg fått svar fra Håkon Ødegaard, som er kommunikasjonssjef for NF. (Svaret er gjengitt i sin helhet på slutten av denne artikkelen.)
Ødegaard bekrefter at NF får penger fra disse stormaktene og sier om det:
Penger mottatt fra USA, Storbritannia og EU brukes blant annet til minerydding samt vårt omfattende nødhjelpsprogram i Sør-Sudan. Amerikanske UD, US Department of State, er blant de største donorene til vårt arbeid med rydding av miner og klasevåpen.
NF gjør et prisverdig arbeid med minerydding, slik jeg sjøl har fått bekreftet i Vietnam. Men det er underlig at organisasjonen ikke ser det problematiske med at de sponses direkte av den største krigførende staten i verden. Når jeg spør om motforestillinger får jeg til svar:
Dersom vi kun skulle inngå donoravtaler med aktører som aldri har ført politikk vi er uenige i, ville det bli vanskelig å drive humanitært arbeid basert på støtte fra større statlige donorer overhode.
Men med all mulig respekt: dette handler jo ikke om uenigheter. USA har invadert et utall land og lagt dem i grus. USA har drept millioner og drevet ytterligere millioner på flukt. Det er ingen overdrivelse å si at USA er hovedansvarlig for den elendigheten som Norsk Folkehjelp sier de ønsker å bøte på. Det blir litt spesielt å kalle dette for en «uenighet».
Det Ødegaard skriver seg utenom er at penger gir innflytelse. Man kan jo stille seg det spørsmålet om hvor stor givergleden til USA hadde vært hvis NF brukte penger til å rydde miner i samarbeid med Bashar al Assads regjering.
Ødegaard sier at Folkehjelpa «står fritt til å kritisere politikken og handlingene til USA, EU, Storbritannia og Norge når det er nødvendig». Ja, det skulle nå bare mangle. Men hva betyr det i praksis? Har Norsk Folkehjelp på noe tidspunkt kritisert USAs støtte til jihadistene i Syria eller den betydelige transporten av våpen og utstyr til terroristene som er utført med USA som dirigent og som Tyrkia, Qatar og Saudi Arabia som har vært de viktigste utøverne av?
Har Norsk Folkehjelp på noe tidspunkt krevd at denne folkerettsstridige krigen skal stoppes? Hvis man ikke klarer å kritisere sine bidragsytere for så alvorlige forbrytelser, hva blir det da igjen av «friheten til å kritisere»? Norsk Folkehjelp har heller ikke på noe tidspunkt kritisert Norges eller EUs sanksjoner mot Syria, enda de åpenbart fører til store humanitære problemer.
På mitt spørsmål om hvem NF støtter i Syria svarer Ødegaard:
I områdene Norsk Folkehjelp arbeider, provinsene Aleppo og Hasakah, opplever vi at den militære kontrollen er skiftende. Våre partnerorganisasjoner er sekulære, og følger humanitære prinsipper. Vi samarbeider ikke med islamistiske organisasjoner, og støtter ikke arbeid i ISIL-kontrollert område.
Jeg har aldri insinuert at NF samarbeider med IS, tvert om skrev jeg tidligere at jeg tror dem når de sier at de ikke gjør det. Men jeg har også spurt om hvordan de forholder seg til al Nusra, Jaish al-Fath eller andre tilsvarende grupper. Ødegaard svarer fortsatt ikke på det. At deres partnerorganisasjoner er sekulære og humanitære tar jeg for gitt. Men hva er rammene rundt hjelpearbeidet? Hvem drar de politiske fordelene av det? Og hva er målet med det? Den politiske makta «springer ut av geværløpet» som en ikke ukjent kineser sa. Derfor er det ikke uvesentlig hvem som har den militære kontrollen der NF jobber.
Støtte til regimeskifte
Det Ødegaard ikke kommenterer er at Norsk folkehjelp støtter den såkalte Nasjonalkoalisjonen i Syria, og at dette er støtte til regimeskifte. Nasjonalkoalisjonens mål er å styrte Bashar al Assads regjering og sette inn seg sjøl som regjering.
For å styrke sivilsamfunnet har Norsk Folkehjelp i samarbeid med eksil-regjeringen (MOLA, ministeriet for lokaladministrasjon i Syria) hatt et omfattende program med kursing og opplæring av representanter fra de lokale rådene. Deltakerne har blitt identifisert av MOLA og av Norsk Folkehjelps kontakter, og har deltatt på kurs i blant annet prosjektgjennomføring, organisasjonsutvikling og evaluering og monitorering av prosjekter.
Man samarbeider altså for å etablere en annen regjering i Syria og hjelpe den med å bygge opp sin administrasjon, sine lokalråd, og å lære opp deres folk. Dette er nøyaktig det samme som regjeringa Cameron sier om Storbritannias hjelpearbeid i Syria:
We are working with local and provincial councils, the Syrian Interim Government and civil society toimprove and sustain the delivery of basic services to meet needs in opposition and besieged areas. …We are supporting the National Coalition’s Assistance Coordination Unit (ACU) to improve its capacity to identify needs and deliver services to civilians inside Syria. This includes the provision of technical advisory support and assistance with running costs.
Ødegaard svarer da heller ikke på hva det betyr at Norsk folkehjelp nærmest har opptrådt som en forlenget arm av det norske utenriksdepartementet:
Utenriksminister Espen Barth Eide sier i en pressemelding at det er viktig å støtte oppbyggingen av lokalt sivilt lederskap. Norge bidrar med midler til å styrke kapasiteten til sivilsamfunnet inne i Syria som en forberedelse til en fremtidig stabilisering og politisk prosess. Midlene kanaliseres gjennom Norsk Folkehjelp og vil brukes til opplæring og kapasitetsbygging av syriske lokalråd og sivilsamfunnsnettverk. Innsatsen koordineres med den syriske Nasjonalkoalisjonen.
Norsk Folkehjelp følger med andre ord det som er norsk UD og NATOs linje for den sivile delen av kampen mot regjeringa i Syria. Men er dette fagbevegelsens oppgave? Er det dette alle giverne til NF har sett for seg når de gir sine månedlige bidrag?
Eksemplet Sør-Sudan
Håkon Ødegaard skriver at noe av midlene fra stormaktene brukes til «vårt omfattende nødhjelpsprogram i Sør-Sudan». Norges og de norske NGOenes, deriblant NFs rolle i den katastrofen som kalles Sør-Sudan burde i høyeste grad vært belyst bedre. I boka Norge i Sudan – På bunnen av sola beskriver Bibiana Dahle Piene hvordan Norge og norske NGOer – og ikke minst Norsk Folkehjelp nærmest skapte grunnlaget for den nye staten Sør-Sudan. Det ble utvilsomt drevet et humanitært viktig arbeid, men man bidro til å skape en totalt bistandsavhengig regjering. Norge drev sosialt ingeniørvesen i Afrika. Uten Norge og USA hadde denne staten ikke sett dagens lys.
Norge pumpet inn milliarder av norske skattekroner. Internasjonalt ble det gitt omkring 50 milliarder kroner til å rive løs Sør-Sudan fra Sudan og skape en ny stat. Minst en femtedel av dette kom fra Norge. Nå er store deler av disse pengene sporløst forsvunnet skriver The Independent, som også antyder at det forsvunne beløpet kan væe dobbelt så stort. Og Sør-Sudan ar på randen av en total katastrofe.
Det faller utenfor rammene for denne artikkelen å gå inn på eksemplet Sør-Sudan i detalj, men siden det er nevnt som en del av Norsk Folkehjelps samarbeid med stormaktene, så er det på sin plass å peke på at akkurat Sør-Sudan ikke akkurat er noen suksesshistorie for den norske forestillinga om at vi er spesielt gode til å skape fred og demokrati.
Det som gjenstår er at Norsk Folkehjelp følger Vestens narrativ når det gjelder Syria og at organisasjonen, på linje med Norge, Storbritannia og andre land, jobber for regimeskifte i Syria, og at man i dette arbeidet følger de samme prinsippene og metodene. NF har ikke tatt avstand fra den økonomiske krigføringa mot Syria som Norge driver (sanksjonene), og NF har ikke spilt noen aktiv rolle for å få slutt på krigen i landet. Man har derimot fyrt opp under krigen gjennom å gi støtte til regimeskifte. Er dette i tråd med solidaritetstanken i LO?
—
Les også Hva er det Norsk Folkehjelp holder på med i Syria?
—
Svar fra Norsk Folkehjelp
Til Pål Steigan,
Hei, vi viser til mail av 15. februar 2016 kl. 07.20.44.
Norsk Folkehjelp får støtte til vårt arbeid med utvikling og humanitær nedrustning fra en rekke statlige og internasjonale aktører. Vi gjør alltid vurderinger av donorene ut fra hva pengene skal brukes til. Penger mottatt fra USA, Storbritannia og EU brukes blant annet til minerydding samt vårt omfattende nødhjelpsprogram i Sør-Sudan. Amerikanske UD, US Department of State, er blant de største donorene til vårt arbeid med rydding av miner og klasevåpen.
Dersom vi kun skulle inngå donoravtaler med aktører som aldri har ført politikk vi er uenige i, ville det bli vanskelig å drive humanitært arbeid basert på støtte fra større statlige donorer overhode. Norsk Folkehjelp tar imot støtte fra Norad og norsk UD, men nøler ikke med å kritisere den norske regjeringen på punkter som for eksempel våpeneksport, flyktningpolitikk og bindinger til den israelske okkupasjonen. Det samme gjelder for støtten vi mottar fra andre stater. Det at Norsk Folkehjelp står fritt til å kritisere politikken og handlingene til USA, EU, Storbritannia og Norge når det er nødvendig, er altså en forutsetning for å ta imot donormidler fra disse aktørenes humanitære budsjetter.
I områdene Norsk Folkehjelp arbeider, provinsene Aleppo og Hasakah, opplever vi at den militære kontrollen er skiftende. Våre partnerorganisasjoner er sekulære, og følger humanitære prinsipper. Vi samarbeider ikke med islamistiske organisasjoner, og støtter ikke arbeid i ISIL-kontrollert område. Ved hjelp av observatører på bakken overvåker vi det humanitære arbeidet og sikrer at hjelpen kommer fram dit den skal – til noen av de mest sårbare gruppene av sivilbefolkningen.
Med vennlig hilsen
Håkon Ødegaard
Kommunikasjonssjef
Norsk Folkehjelp
