Bankkrakk i Italia – massivt aksjefall

0

Det moderne bankvesenet startet i Italia på 1400-tallet, derfor er svært mange bankfaglige ord italienske, slik som bank, konto, kreditt – og ikke minst bankerott. Jeg har lest et sted at det heter bank, fordi pengevekslerne drev forretningene fra en marmorbenk (banca) på piazzaen. Og klarte de ikke å betale for seg, kom kontrollørene og slo benken i stykker – banca rotta (benk i stykker). Jeg vet ikke om denne etymologien holder vann, men den er i det minste en god illustrasjon på dagens situasjon i det italienske bankvesenet.

Italienske banker opplever nemlig et krakk, nå! Verdens eldste bank, som nettopp er fra bankvesenets barndom i 1472, Monte dei Paschi di Siena, er blant de bankene som de facto er konkurs. De største bankene i Italia sitter på råtne kreditter til den nette sum av 200 milliarder euro, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

Samtidig falt Milano-børsen med 5%, skriver Il Messaggero.

Også andre banker faller som steiner: Banco Popolare (-10,8%), Unicredit (-7,7%) og Intesa Sanpaolo (-5,5%) skriver Corriere della Sera.

Statsminister Matteo Renzi har sittet i krisemøter med Banca d’Italia, uten at det foreløpig er kommet noe særlig ut av det. Børsene falt over hele Europa, og La Repubblica melder at papirverdier for 233 milliarder euro har gått opp i røyk i løpet av dagen. Også New York-børsen følger oljeprisen nedover. Et fat råolje (Brent) selges nå for 27$ per fat, eller mindre enn prisen på det metallfatet som den eventuelt skulle ha fylt opp.

Siden nyttår 2016 har det internasjonale aksjemarkedet tapt mer enn 4 trillioner dollar (amerikansk tellemåte), det vil si 4.000 milliarder dollar, eller rundt regnet fem norske oljefond. Og som Financial Times skriver: 4 trillioner her og 4 trillioner der, det blir straks penger av det.

 

Forrige artikkelIran kommer til oljemarkedet med ytterligere én million fat. Og kanskje også Libya.
Neste artikkelSmåunger graver fram kobolt til våre smarttelefoner
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).