Den desperate kampen om den siste olje (og gass)

Olje er strategisk råvare nummer én! Uten olje og gass går det moderne samfunnet slik vi kjenner det i oppløsning, sammenbrudd og hungerkatastrofer følger. Glem den såkalte Paris-avtalen. Fossile energikilder utgjør fortsatt 85% av forbruket. Hele den moderne kapitalistiske produksjonsmåten, inklusive landbruk, transport, handel og lagring er totalt avhengig av olje, kull og gass. Men det er få store olje- og gassprodusenter, og de store forbrukerne har stort sett ikke egne kilder å øse av. I den forrige artikkelen så vi på kampen for å gjenoppdele verden etter Sovjetunionens sammenbrudd. Nå skal vi se på det stadig mer desperate kappløpet etter olje og gass.

Olje og gass ruler

Verdens land har angivelig blitt enige om å fase ut fossil energi. Problemet er bare at de ikke har sagt noe av betydning om hvordan det skal skje i virkelighetens verden. For faktum er at etter 30 år med klimamøter utgjør fossil energi fortsatt 85% av verdens energimiks. Olje, gass og kull er det som holder det moderne (og ikke fullt så moderne) samfunnet gående. Og så lenge det er slik vil særlig olje/gass være strategisk råvare nummer én. (Strategisk råvare nummer to er korn, det kommer vi tilbake til.)

world energy mix

I 2013 så verdens energimiks slik ut som vist på plansjen (kilde: BP). Petroleum 32,4%, naturgass 23,7% og kull 30,1%. Fossil energi 86%. Det moderne industrialiserte jordbruket forutsetter et svært høyt forbruk av fossil energi, hele veien fra pløying, gjødsling og såing og fram til transport, pakkin og lagring er det olje og gass hele veien. I 1994 krevdes det 1500 liter oljeekvivalenter å brødfø én amerikaner ett år. Den globaliserte verdenshandelen er et energisluk av dimensjoner, så det er ikke blitt mindre siden da.

Industri, transport, handel, ja til og med telekommunikasjon og internett – for verden som helhet dreier det seg om olje og gass. (Vi i Norge er heldige som har så mye fornybar vannkraft, slik at hos oss er energimiksen annerledes. Men for verden som helhet er dette bildet.) Internettet tok i 2010 ca. 10% av USAs energiforbruk.

Inntil man har funnet en annen energikilde som kan erstatte de fossile, og man har redusert energibehovet ved å skape andre måter å produsere, leve og kommunisere på, så vil særlig olje/gass fortsette å være kongene på haugen.

Stopp olje- og gassforsyninga i morra, så tar det moderne samfunnet, slik vi kjenner det, slutt om noen uker, og sultedøden og den desparate nøden inntrer.

Energikildene er (svært) ujamnt fordelt

The good Lord didn’t see fit to put oil and gas only where there are democratically elected regimes friendly to the United States. Occasionally we have to operate in places where, all things considered, one would not normally choose to go. But, we go where the business is.

Kartet viser de største oljeeksportørene og oljeimportørene (kilde: Wikipedia og CIA World Data)

Kartet viser de største oljeeksportørene og oljeimportørene (kilde: Wikipedia og CIA World Factbook) Oljeeksportørene Venezuela og Canada utenfor kartet.

Verdens to største land, Kina og India, er samtidig store oljeimportører. Det samme er de største industrilanda i Europa. Kampen for å sikre seg den livsviktige oljen er derfor en knallhard kamp for å overleve som industrinasjoner.

gasseksport gassimport

Eksport og import av naturgass. Kilde: Wikipedia og CIA World Factbook

Av den enkle grunn at ressursene og forbruket er så ujamnt fordelt handler svært mye av utenrikspolitikken om kontroll over olje- og gasskildene og transporten av dem fram til forbrukerne. Krigen i Afghanistan handlet delvis om mulige olje- og gassledninger fra Sentral-Asia. Krigene i Irak, Libya, Ukraina og Syria handler direkte om kontroll over og rørledningstransport av olje og gass.

Det energifattige Europa

I en kort periode var Storbritannia et olje- og gasseksporterende land. Den epoken er slutt. Nå importerer øyriket mer olje og gass enn det produserer.

Kilde: http://mazamascience.com/OilExport/

Kilde: http://mazamascience.com/OilExport/

EU har prøvd å redusere avhengigheten av olje- og gassimport ved å gi direktiver om vind-, bio- og solenergi. Men problemet er at dette er subsidierte energiformer, og kostnaden pr kW/t er til dels mye høyere enn de fossile energiene. EUs naturgass kommer fra noen svært få eksportører:

eu natural gas origin

Norge og Russland står for omtrent en tredel hver av EUs naturgassimport. USA har som kjent framprovosert krisa i Ukraina og har beordret EU til å innføre sanksjoner mot Russland, men det er enklere sagt enn gjort for EU. Sanksjonene skader EU-landa nesten like mye som de skader Russland – enklte ganger kanskje mer.

Pipelineistan

Kampen om traseene for olje- og gassledninger er svært bitter, og jo mindre fossil energi industrilanda er, jo skarpere blir denne kampen. USAs marionetteregime i Ukraina går inn for å skade salget av russisk olje og gass til Europa, sjøl om landet sjøl er totalt avhengig av denne transporten. Derfor jobbet Russland med en plan om å føre gass mot sør og opp gjennom Balkan – det såkalte South Stream-prosjektet.

south stream2

Dette prosjektet er skrinlagt på grunn av press fra USA, til stor sorg og skade for mange EU-land, ikke minst Italia og landa på Balkan.

Krigen i Syria handler også i svært stor grad om olje og gass, slik jeg viser i artikkelen: Syriakrigen – it’s the gas, stupid!

Det lille oljediktaturet Qatar, som er verdens rikeste land, har ifølge Financial Times investert tre milliarder dollar i jihadistene i Syria. For Qatar, som er verdens tredje største gassprodusent, er dette ikke noe stort beløp. Men det har gjort grupper som IS rike på penger og våpen. Qatar er forresten en del av Obamas «allianse av de villige» som skal føre an i kampen mot IS.

Qatar ønsker seg en sunni-kontrollert olje og gassledning fra Persiabukta til syrisk havn ved Middelhavet. Men da må først regjeringa til Bashar al Assad fjernes og erstattes med en oljemarionett.

qatar pipeline

Norske myndigheter har i hvert fall siden juli 2015 visst at olje fra IS-kontrollerte områder i Syria smugles til Tyrkia og selges der til svært lave priser.  Dette framgår av en hemmeligholdt rapport som konsulentselskapet Rystad Energy har utarbeidet på oppdrag for Utenriksdepartementet.

oljesmugling is

Til sammen understreker alt dette det som er hovedpoenget mitt her, nemlig at industrilandas mangel på olje og gass gjør dem så desperate, at det ikke er den løgn de ikke er i stand til å servere eller ikke den forbrytelse de ikke er i stand til å utføre  for å å sikre seg tilgang til olje og gass.

PS:

De finnes også et drama knyttet til rørledningene i Sentral-Asia fram til Kina, men det får bli tema for en annen artikkel.

 

De neste planlagte artiklene i denne miniserien er

Miljøkrisene og krigene

USAs forsøk på å bevare verdensherredømme

 

 

 

 

  29 kommentarer til “Den desperate kampen om den siste olje (og gass)

  1. 18. desember 2015 klokka 12:25

    Jeg takker for en bra oversikt, og interessant lesning. Det er viktig å kunne vite hva som foregår, og så lenge myndighetene gjör sitt beste for å skjule både fakta om allierte og sine egne hensikter, er Steigans blogger til stor nytte.

  2. KZ
    18. desember 2015 klokka 13:22

    Siden 1940-tallet har en liten sammensvergelse sittet på en helt annen type teknologi. En teknologi som kunne gjort fossilt brensel overflødig for lenge siden. Siden denne sammensvergelsen består av toppfolk i fossilenergibransjen, atomkraftbransjen, bankvesenet og det militærindustrielle komplekset — har de valgt å holde teknologien hemmelig.

    Planen deres er å la det utspille seg en tredje verdenskrig før de innfører en Ny Verdensorden hvor nevnte teknologi blir dominerende.

  3. Ivar Refsdal
    18. desember 2015 klokka 16:39

    Hallo, ei enkel oversikt over BP-dataene ligg her:

    http://ivarref.github.io/bp-diagrams/

    Her er per land, per capita, osb, både produksjon og konsum.

    • Pål Steigan
      18. desember 2015 klokka 17:15

      Takk!

  4. 18. desember 2015 klokka 18:05

    Det ironiske er at såkalte fornybare energikilder vil senke den kapitalistiske vekstøkonomien raskere enn hva som ville vært tilfelle uten disse. Dette skyldes at vekstøkonomien ikke kan overleve over lengre tid med mindre den har tilgang til energi med en kostnad tilsvarende 20 dollar per oljefat. Subsidiert fornybar energi ligger skyhøyt over dette, og vil derfor raskere dra med seg økonomien ned i synkehullet.

    «I have never seen a house propped up, and a new foundation built underneath it. As often as not, there is something fundamentally wrong underneath, like a sinkhole underneath causing a major problem. We now have the equivalent of a 100 story tower economy, built upon a sinkhole. There is no way that we can prop up the economy, and substitute something else. The economy is too big, and the problem is much too severe.

    Also, renewable energy solves only a very tiny portion of our energy problems. It may (or may not) help with pollution problems. But it really does not help with our other major problems, including (1) energy now costs too much, and (2) building an economy that can use the energy products requires too much debt (in part, because the energy products themselves require a lot of debt). Renewable energy doesn’t really solve these problems. Some of it badly adds to the cost and debt problems. It is not available in anywhere nearly enough quantity, and it also doesn’t operate in the vehicles that we have on the road today, so it doesn’t fix our problem.

    The renewables story is one that has been given to the people of the world, to avoid having to face the predicament we are in. It is a “you can have your cake and eat it” story. We can continue to pull out huge amounts of coal and extract very polluting minerals, so as to make solar PV and wind turbines story. Unfortunately, it is simply not true.» – Gail Tverberg

    Derfor er fornybar energi LIVSFARLIG så lenge vi har en gjeldsdrevet vekstøkonomi, man kan kalle det en selvmordspille. Derfor må vi først få på plass en ny økonomi som IKKE er vekst- og gjeldsdrevet, DERETTER kan vi begynne å diskutere fornybar energi.

    Derfor er Frederic Hauge og Bellona livsfarlige, da de satser på å integrere en bærekraftig økonomi innen et kapitalistisk system. Derfor får de naturligvis også masse støtte og goodwill.

    Derfor må vi lytte til Terje Bongard, som foreslår en systemendring først, og deretter satsning på fornybar energi. Han har også en løsning klar for å få til dette, basert på den ypperste forskning innenfor den humane atferdsøkologien.

  5. Øystein
    18. desember 2015 klokka 18:18

    Heinz (aka Henry) Kissinger: “Control oil and you control nations; control food and you control the people.»

  6. 18. desember 2015 klokka 20:26

    Takk til Steigan & co for at dere ikke følger den store strømmen av ryggsleikende journalister som forlengst har latt seg prostituere som papegøyer for den økonomiske og politiske makteliten i Norge og dets allierte!

  7. Erik Lindeberg
    18. desember 2015 klokka 23:59

    Nei, Pål, råolje er ikke en så avgjørende energiressurs som du gir inntrykk av (og som oljeindustrien selv gjerne ønsker å fremstille det). Olje kan fremstilles fra kull til en pris som er lavere enn oljeprisen var i perioden 2008-2014. Kull er foreløpig langt i fra en mangelressurs. Oljen framstilles med Fischer-Tropsch-prosessen som er en moden teknologi og store anlegg har tidligere blitt bygget i land som ikke har hatt god tilgang på det internasjonale oljemarked (i Tyskland under 2. verdenskrig, i Sør-Afrika under oljeboikotten i apartheidtida). Da oljeprisen steg for 8 år siden, vurderte Kina å bygge over 60 slike anlegg, men bygget bare ett før oljeprisen sank. Alt pratet om «peak oil» som var på moten for noen år siden var således bare vås. Breakeven-kostnaden ligger på ca. 70-80 $ per fat for Fischer-Tropsch-prosessen. Det er en viktig grunn til at oljeprisen aldri vil ligge så på høyt nivå som som den gjorde i perioden 2008-2014 i særlig lange perioder. Dette vet selvfølgelig OPEC, og Kinas storstilte planer var naturligvis en måte å «minne» OPEC om dette.

    Til Øyvind Holmstad: Den kapitalistiske vekstøkonomien er et lit upresist begrep og det er bare de mest bokstavtro marxistene som mener at kapitalismen er avhengig av økonomisk vekst.

    Uansett: vekstøkonomi og kapitalisme kan trives utmerket med høye energipriser enten det er pga av dyr fornybar energi, dyr syntetisk olje eller rådyr atomkraft. Energisektoren er også en del av økonomien. Skal verden basere all energi på solceller vil dette sysselsette langt flere arbeidere i energisektorren med å bygge solceller og batterier enn det er i energisektoren i dag. At visse energibransjer vil gå under gjør ikke at det økonomiske system kollapser. Grunnen til at de nye fornybare energikilden er dyre er nettopp at de krever mer arbeid å framstille hver energienhet enn ved feks. oljeproduksjon. På 70-tallet fordoblet seg energiprisene globalt og har siden holdt seg der eller økt ytterligere, men veksten har knapt nok avtatt. Det økonomiske systemet har faktisk blitt mer robust de siden 20-år fordi veksten er mindre koblet til energibruk enn før.

    Å slåss mot fossil energi er ikke nødvendigvis en kamp mot kapitalismen, men den kan jo være nyttig likevel (for å redde klimaet).

    • KZ
      19. desember 2015 klokka 02:26

      Bra innlegg!

    • 19. desember 2015 klokka 04:28

      «Å slåss mot fossil energi er ikke nødvendigvis en kamp mot kapitalismen, men den kan jo være nyttig likevel (for å redde klimaet).»
      Energi er vel ikke det Steigan slåss mot, og i neste runde kan det like gjerne være retten til å inhalere oksygen. Det nærmeste man kommer gullbarrens verdi er naturressurser som forvitrer etter forbruk, med økt affeksjonsverdi/profitt. Kapitalisme kan defineres ut i fra produktverdi, investering og forvaltning. Hvordan dette praktiseres blir en annen sak. Stort sett handler dette om grådighet og profittbegjær. Steigans blogg/avis understreker at dagens økonomiske fundament er linket til olje og gass, uansett utvalg du finner på torget. Og hva er en vekstøkonomi? At jorden er selvforsynt og kan deles «broderlig» har lite med økonomi og gjøre – sjøl om noen mener at profitt har bedre egenskaper enn oppdragelse og sunn fornuft. Skjønner ikke poenget med ditt innlegg når du skriver
      «Det økonomiske systemet har faktisk blitt mer robust de siden (siste??) 20-år fordi veksten er mindre koblet til energibruk enn før.» Og den eneste «klimanøytrale» veksten systemet produserer er økt gjeld. Og skal det være en referent til ordet robust?

    • 19. desember 2015 klokka 08:27

      Den kapitalismen som har utviklet seg etter 2. verdenskrig har ingen mulighet til å overleve uten en konstant økonomisk vekst. Dette skyldes måten gjeld er vevd inn i systemet på, og uten at denne gjelden tilbakebetales med renter forsvinner forsikringsbransjen, bankene og pensjonsplanene. Gail Tverberg forklarer dette i sin siste post «Economic growth: How it works; how it fails; why wealth disparity occurs»:

      «This time truly is different. We should have learned from past experience that debt tends not to be very permanent; it often defaults. We should therefore expect huge periods of debt defaults, and we should expect to need frequent debt jubilees. Economist Michael Hudson reports that the structure of debt was very different in the past (Killing the Host or excerpt). In early times, he found that by far the major creditors were the temples and palaces of Bronze Age Mesopotamia, not private individuals acting on their own. Because of the top-down nature of the debt, it was easy for the temples and palaces to forgive debt and restore balance to the social structure.

      Now, especially since World War II, there is a new belief in the permanency of debt, and about its suitability for funding insurance companies, banks, and pension plans. The rise in economic growth after World War II was important in this new belief in permanency, because without economic growth, it is extremely difficult to pay back debt with interest, unless debt is used for a truly productive purpose. (See also Figures 2 and 4, above)

      The Ngram chart above, showing the frequency of word searches for “economic growth, IRA, financial services, MBA, and pension plans” indicates that economic growth was essentially a new concept after World War II. Once it became clear that the economy could grow, financial services began to grow, as did the training of MBAs. Pension plans grew at first, but once companies with pensions found it was difficult to keep them adequately funded, there was a shift to IRAs. With IRAs, employees are expected to fund their own retirements, generally using a combination of stock and debt purchases.

      Now that debt is “reused” and integrated into the economy, it becomes much more difficult to forgive. We have a situation where insurance companies, banks, and pension plans are all tied together. They all depend on the current economic growth paradigm, including use of debt with interest, continued dividend plans, and rising stock market prices. We have a major problem if widespread debts defaults start.»

      Jeg presiserer: «We have a situation where insurance companies, banks, and pension plans are all tied together. They all depend on the current economic growth paradigm, including use of debt with interest, continued dividend plans, and rising stock market prices. We have a major problem if widespread debts defaults start.»

      Så mener du at dagens globaliserte kapitalisme kan fortsette uten vekst, forstår du ikke hvordan hele systemet er bygd opp av og vevd sammen av gjeld!

      «Breakeven-kostnaden ligger på ca. 70-80 $ per fat for Fischer-Tropsch-prosessen.»

      Dette er altfor høye kostnader til å videreføre dagens gjeldsbaserte vekstøkonomi, som krever en oljepris på rundt 20 dollar per fat for å i det hele tatt kunne overleve!

      «Skal verden basere all energi på solceller vil dette sysselsette langt flere arbeidere i energisektorren med å bygge solceller og batterier enn det er i energisektoren i dag.»

      Altså en «diminishing return» på energi. Det er minskende profittrater som fører til deflasjonskollaps. Vi hadde en viss økonomisk vekst som var på sitt høyeste i 1995 grunnet energieffektivisering. Energi og energieffektivisering følger global GDP nøye, som denne grafen av Tverberg viser: https://gailtheactuary.files.wordpress.com/2015/09/world-gdp-growth-divided-between-energy-and-efficiency1.png?w=640&h=384

      Etter 1995 har energieffektiviseringsgevinsten avtatt drastisk! Å pøse inn massevis av arbeidskraft i fornybarsektoren vil ytterligere forverre situasjonen!

      Jeg konstaterer nok en gang at i Norge er det kun jeg og bloggeren Eivind Berge som forstår vossingen Gail Tverberg, og som tar hennes teorier på alvor!

      • KZ
        19. desember 2015 klokka 13:06

        «Jeg konstaterer nok en gang at i Norge er det kun jeg og bloggeren Eivind Berge som forstår vossingen Gail Tverberg, og som tar hennes teorier på alvor!»

        Grunnen til at nesten ingen tar henne på alvor, er at folk er lei av dommedagsprofeter. Vi har hørt lignende dommedagsprofetier en million ganger før, og hver gang har de vist seg å være feil. Problemet med henne, og andre dommedagsprofeter, er at de ikke tar høyde for teknologisk innovasjon. Og at de ikke tar høyde for de eksotiske energiteknologiene som allerede eksisterer, men som blir holdt skjult av en liten elite som har bestemte planer for verden.

        Hvis du selv virkelig tror at Tverberg har rett, bør du jo snarest begynne å forberede deg på kollaps. Hvilke forberedelser har du gjort, helt konkret? Dyrker du f.eks. din egen mat?

        • 20. desember 2015 klokka 07:43

          Igjen, Tverberg er ikke dommedagsprofet, men aktuar og matematiker. Derfor burde hun få nobelprisen i økonomi og fysikk samtidig, da hun er den første som forener fysikk og økonomi på en troverdig måte.

          Den beste måten man kan «forberede» seg på er å nyte livet her og nå, eller å gi bort hva man har til veldedige formål. Sjansen for overlevelse er uansett så mikroskopisk at enhver forberedelse blir meningsløs. Som Tverberg påpeker, overlever 1 million mennesker deflasjonskollapsen er det en stor seier for menneskeheten.

          Men fikk hun disse to nobelprisene kan det hende vi som sivilisasjon ville legge oss på en ny retning, og i så fall burde hun fått fredsprisen også.

          • KZ
            20. desember 2015 klokka 13:12

            Syntes å huske at du anbefalte John Michael Greer også en gang i tiden, paradoksalt nok.

            Han kritiserer jo nettopp sånne som deg. Sånne som «vil nyte livet her og nå» (være uansvarlige hedonister) fordi de har en vanvittig vrangforestilling om en nært forestående dommedag som skal medføre en total eller nesten-total utslettelse av menneskeheten.

            Jeg synes også å huske at du har et barn eller to, og må innrømme at jeg spør meg hvor ansvarlig det var av deg å få barn, når du går rundt med et sånt verdensbilde og en sånn fremtidstro. Forteller du barna dine at de snart skal dø i en «deflasjonskollaps»? Har du formidlet Tverbergs hellige og ufeilbarlige budskap til barna?

    • Pål Steigan
      22. desember 2015 klokka 20:33

      Takk for kritikk. Jeg har riktignok noen innvendinger.

      Det kan lages olje av kull, men en grunn til at et land som Kina investerer så vanvittig mye i olje- og gassledninger er at olje og gass har sine betydelige fordeler. EU er desperat etter å sikre seg olje og gass. Hvis det hadde vært lett å erstatte dem, så hadde de gjort det. Tysklands Energiewende har ikke vært noen udelt suksess: https://en.wikipedia.org/wiki/Energy_transition_in_Germany#Criticisms

      Ja, det finnes mye køl, men minst halvparten av ressursene har lav kvalitet. Og du har naturligvis store problemer med CO2.

      Nå drøfter ikke jeg vekstøkonomi her. Men hvordan mener du at kapitalakkumulasjonen skal opprettholdes uten vekst?

      Når det gjelder vekst målt i BNP så må den analyseres grundigere. Halvparten av verdens vekst det siste tiåret er kommet i Kina, og det har i hvert fall vært en energislukende vekst: http://gailtheactuary.files.wordpress.com/2012/09/china-energy-consumption-by-source.png

      Når det gjelder BNP som målestokk, så svindles det mye. Jeg mener å huske at 5% av veksten i Storbritannia kommer i finanssektoren. Italia økt sitt BNP for et par år siden ved å regne inn prostitusjon, krminalitet og narkotikaomsetning. Ellers har Italia knapt hatt vekst på ti år – og merker problemene med det.

      • Erik Lindeberg
        11. januar 2016 klokka 20:52

        Pål, du sier at «Hvis det hadde vært lett å erstatte dem [ved å lage olje fra kull], så hadde de gjort det».

        Det er hverken lett eller vanskelig (det er velkjent og velprøvd prosessteknologien), men som jeg skrev så har det en pris på ca. 70 $/fat. Det forutsetter selvfølgelig at man må gjøre store investeringer og det kan derfor ta et par år å komme i gang, men dersom noen hadde forventet vedvarende (>25 år) oljepriser på over dette nivået så ville selvfølgelig dette blitt gjort. Den siste perioden med priser på over dette nivået varte ikke lenge nok til å utløse slike investeringer og investorene forventet ikke at den høye prisen ville vedvare (hvilket var lurt ser vi i dag). De som var nærmest til å starte med dette var Kina og de kan sannsynligvis gjøre det en god del billiger en 70$/fat (som er en pris beregnet etter en standardmetode, Gulf-cost price). Denne teknologien skaper i praksis en prisregulator for oljeprisen som gjør at den ikke vil ligge over 70$/fat i mange år. Dette vil også gjelde dersom det oppstår reel knapphet på olje. Det er den virkelig grunnen til «den siste olje»-begrepet ikke er så meningsfullt lengre.
        Den siste perioden hvor oljeprisen kontinuerlig var over 70$/fat varte 8.5 år (fra 2006 til sommeren 2014) og denne perioden var ikke lang nok til å utløse slike investeringer. I denne perioden hadde imidlertid denne teknologien stor oppmerksomhet og de store internasjonale konferansene om «coal-to-oil»-teknologi var godt besøkt.

    • Fredrik
      8. januar 2016 klokka 21:23

      Skulle gjerne sett begrunnelsen for at kapitalismen ikke er avhengig av økonomisk vekst Erik.

      • Erik Lindeberg
        10. januar 2016 klokka 01:08

        Kapitalismen som baserer seg på profitt som igjen baserer seg på økonomisk vekst – det er den enkle formelen. (M-C-M’).
        Kapitalismen har et ønske om vekst fordi det er en politisk fordel som gir politisk stabilitet, men det er ikke en økonomisk nødvendighet. Veksten trenger hverken være vedvarende eller global. Med ujamne mellomrom oppstår overproduksjonskriser, finanskriser, konkurser og produksjonsmidler raseres. Slik rasering skyldes ikke bare krig, men er også teknologidrevet eller skyldes tømming av ikke-fornybare naturressurser. Byer med flere millioner innbyggere har blitt lagt nesten øde (USA) når enkelte sektorer rammes (bilindustrien). Nokia var for noen år siden den absolutte markedslederen innen mobiltelefoni, men mistet fotfestet pga. av et par svake teknologivalg. 18 000 arbeidere ble sagt opp og i dag er de en ubetydelighet i mobilmarkedet. Noen bransjer eller sektorer forsvinner, nye oppstår. Dette skjer turbulent og anarkistisk, men hittil har det aldri rammet hele det kapitalistiske system samtidig. Såkalte internasjonale finanskriser har rammet OECD-landene mest og det har vært regionale finanskriser i Asia som i liten grad har bredt seg over hele verden. Solidariteten innen kapitalen er fraværende og nye kapitalister danser på gravene til de som går under. Mange store økonomier opplever negativ vekst, for eksempel Russland og Brasil og flere andre har allerede praktisk talt nullvekst som for eksempel Japan, Danmark, Nederland og Tyskland (!). Tyskland har hatt en gjennomsnittlig vårlig vekst på 0.31%, mellom 1991 og 2015.
        Vekst gir politisk stabilitet fordi det er mulig å fordele noe av veksten på de vanlige lønnsmottakerne selv om dette utgjør en stadig mindre del av «kaka». Dersom veksten avtar eller minsker, blir dette ikke mulig lenger og makta må gripe til andre midler for å avlede misnøye. Vi har flere ganger hatt politiske kriser som faktisk har ført til «opprør», men fordi det har manglet en sterk nok politisk bevegelse som kunne gi opprøret en retning så har kapitalismen kunne fortsette etter å ha trukket pusten (for eksempel Occupy-bevegelsen). Den kapitalistiske staten spiller på en rekke strenger for å forhindre at opprørene skal få noen truende retning for eksempel ved å avlede misnøye (mot for eksempel muslimene og innvandrerne).
        Kapitalismen som system har imidlertid ikke blitt rammet og håpet om at kapitalismen skal dø av seg selv er vanskelig å begrunne i hverken i teori eller de erfaringene vi har. Hvorfor bryr jeg meg om dette? Fordi mange revolusjonære bevegelser har ventet på at de iboende svakheter i kapitalismen skal komme dem til unnsetning og at de skal få sin endelige sjanse når kapitalismen ligger i ruiner. Også i AKP gjorde vi slike feil. Nå er det mange (blant annet på din blogg) som tror eller miljø- og klimakrisen skal gi kapitalismen nådestøtet.
        Denne retningen er også representert i deler miljøbevegelsen og en liten, men typisk gruppe er for eksempel denne http://www.greenhousethinktank.org. I denne artikkelen (Why do capitalistic economies have to grow? http://www.greenhousethinktank.org/files/greenhouse/admin/Why_capitalist_economies_need_to_grow_-_for_Green_House_-_10_10_14.pdf) redegjør en av deres ideologer grundig for dette standpunktet. Etter hans definisjon er jeg «steady-stater». Egentlig jeg jeg enig i det meste han skriver, men han glemmer bare hvordan kapitalismens iboende anarki selv sanerer store sektorer og enkeltaktører og gjennom sykliske kriser. En annen «ecosocialist» er Richard Heinberg http://climateandcapitalism.com/2012/03/22/can-capitalism-cope-with-the-end-of-growth/.
        Nå er det mange som også støtter mitt syn og i farten har jeg bladd fram et par: marxisten Richard Wolff formuler dette svært kort og konsist (http://rdwolff.com/content/what-relationship-between-capitalism-and-growth) og Noha Smith har en litt annen vinkling som jeg også synes er grei (http://www.theatlantic.com/business/archive/2013/02/the-end-of-growth-wouldnt-be-the-end-of-capitalism/273367/).
        Diverse miljøgrupper også opptatt av dette for eksempel treehugger (http://www.treehugger.com/economics/capitalism-possible-without-economic-growth.html) og http://www.preservenet.com/studies/FallacyCapitalismGrowth.html (last ned pdf-versjonen for å kunne lese) uten at jeg går god for alle deres meninger.

        • Fredrik
          11. januar 2016 klokka 10:15

          Erik; er det slik at kapitalismen baserer seg på vekst, eller er den avhengig av vekst?
          Ingen kapital. – Ingen kapitalisme.
          For hvor kommer kapitalen fra?
          Fra finanskarusellen? Fra pengepressa, eller, det som er inn i dag; putte tall inn i datamaskina?
          En plass må de komme i fra, og jeg tror de oppstår og formerer seg gjennom produksjon av varer som selges til et marked.
          Skal noen gidde å produsere varer, må de selge dem for mer enn produksjonskost. Der oppstår merverdien.
          Vareproduksjonen er vekst. Det gjelder biler, båter, hus, våpen og all verdens forbruksvarer som noen er villig lit å kjøpe.
          En «sunn» kapitalisme ønsker penger blant folk slik at de kan få avsetning på varene sine.
          Hvis en kapitalist ser at han ikke greier å formere pengene sine ved vareproduksjonen, putter han dem på spillebordet i form av aksjer, obligasjoner eller gud vet hva.
          Slik er det i dag. Finanskapitalen har vokst seg enormt stor og den produserer «kapital» i store mengder ved å putte tall inn i datamaskina. Særlig dollaren, men også Euroen. Det er som å helle vann i spritflaska. Det blir ikke mer sprit av det, men varer kanskje litt lenger. Dollaren eksisterer på kunstig åndedrett, – det kan ikke vare evig.
          Dette var kanskje litt for enkelt Erik. men jeg tror faktisk det er så enkelt, og man trenger ikke være «bokstavtro marxist» for å mene det. Jeg har truffet mange som ser dette som helt innlysende, men som aldri har hørt annet en vulgærversjonen av Marx.

  8. 19. desember 2015 klokka 09:17

    Slik blir det meste av oljeinstallasjoner stående på norsk sokkel til evig tid: http://www.nrk.no/rogaland/blir-trolig-staende-til-sommeren-1.12709698

    Vi får håpe at de ikke inneholder for mye radioaktivitet, tungmetaller og annen djevelskap, samt at de blir stengt ned skikkelig før de forlates. Kanskje kan de slik gjøre nytten som «fuglefjell»?

  9. Erik Lindeberg
    19. desember 2015 klokka 23:58

    Øyvind Holmstad: Jeg forstår ikke ditt mantra om at økonomisk vekst ikke kan bestå uten en oljepris på under 20 $/fat. Hvor har du vært de siste 40 år? I hele denne perioden har prisen ligget over 20 $/fat (og i lange perioder lang over 20 $/fat) mens den globale økonomiske vekst stort sett har ligget godt over 2% per år. https://picasaweb.google.com/lh/photo/jtJn_9kF41GXSLTMg80aL9MTjNZETYmyPJy0liipFm0?feat=directlink

    Koblingen mellom økonomi og energibruk blir stadig svakere. Under den første industrialiseringen er koblingen sterk, men etter hvert vil andre næringer skyte fart og da svekkes koblingen. OECD-landene er forlengs forbi den fasen hvor koblingen er sterk, men også i India og Kina er den økonomiske vekst nå langt større en veksten i energibruk hvilket er illustrert i denne grafen:
    https://picasaweb.google.com/lh/photo/hTSBOa9NtY-Zog5IIU6tUdMTjNZETYmyPJy0liipFm0?feat=directlin
    Denne fra BP viser utviklingen i noe lenger tidsperspektiv: ttp://www.economist.com/blogs/dailychart/2011/01/energy_use

    • 20. desember 2015 klokka 07:58

      Koblingen mellom økonomi og energibruk ble stadig svakere fram mot midten av 1990-tallet, da man hadde utbytte av energieffektivisering, som den forrige grafen jeg lenket til viste. Denne gevinsten er nå høstet, og på 2000-tallet sammenfaller igjen BGP (BruttoGlobaltProdukt) og energibruk, som denne grafen fra Tverbergs post «Economic growth: How it works; how it fails; why wealth disparity occurs» viser det: https://gailtheactuary.files.wordpress.com/2015/08/world-energy-consumption-and-gdp-growth-in-2010-to-2014a.png?w=640&h=388

      Det blir meningsløst å se enkeltland/regioner atskilt, da utvinningen av ressurser, som krever energi, foregår over hele verden, ofte på steder hvor man finner meget få mennesker. Derfor må man se på de globale sammenhenger.

    • Torkild waagaard
      20. desember 2015 klokka 15:51

      Hei! Må svare litt her! Jeg begynte og jobbe hos phillips petroleum co norway i 1972. Planen var og tømme feltet raskt med 1 mill fat i døgnet! En pris på rundt3$ fatet! Vel den såkalte » oljekrisa» kom prisen går rocet!
      Vel .. I de siste 40 årene har crude olje prisen vært svært lav! Amerikanra regna med og tjene rått på under 5 us!

      Nå.. Det såkalte fallet i oljeprisen er jo litt latterlig!

      For 10 årsiden var prisen som
      I dag og det lå stor fortjenste i og produsere for den prisen!

      I dag… Burde en vel se litt historisk på oljeprisen!

      Det har vert en gullalder fra 1975 ..

      Og det er ikke synd på » blårussen» i oljeselskapene

      Ei heller på politikra i dag!

      Det ropes for mye ulv nå..

      Det er et stort fortjenste potensiale for kaptalistene med dagens priser..

      Men blårussen kan ikke styre dette!!( der ligger utfordringen).

  10. 20. desember 2015 klokka 08:23

    Kan Irak redde verden?

    – Ett oljeland kan bli det nye «Saudi-Arabia»: http://www.dn.no/nyheter/energi/2015/12/19/1330/Olje/ett-oljeland-kan-bli-det-nye-saudiarabia

    Irak har en produksjonskostnad på $10.70 per oljefat, og har i følge artikkelen mulighet til å produsere 9 millioner fat olje innen 2030. Irak har en mulighet til å opprettholde en statsadministrasjon til en oljepris på 20 dollar, da landet har en liten velferdsstat ifht. Norge. Klarer Irak dette kan landet redde verdensøkonomien gjennom en stor ny tilførsel av olje til 20 dollar per fat.

    Jokeren er imidlertid Saudi-Arabia, som har store interne spenninger og hvor vann/avløpsnettet i store byer som Jeddah er i ferd med å bryte sammen.

    En mulighet for å opprettholde verdensøkonomien kan være at USA med sitt militærmaskineri går inn i Irak, Iran og Saudi-Arabia og tar full militær kontroll over disse landene, og slik sørger for å pøse enorme mengder olje inn i verdensøkonomien til 20 dollar fatet.

  11. Erik P
    20. januar 2016 klokka 19:50

    Interessant sidenotat:

    Hydroelektrisk kraft er absolutt fornybar energi, det har jo ikke minst Bergen fått merke i høst.
    Norge er for en veldig stor del vel forsynt med hydroelektrisk kraft, faktisk er 95% av Norges energibehov dekket av hydroelektrisk kraft. Det ser ut til åvære så innlysende eneklt og så selvinnlysende at det helt har gått mijlø-jesuser og miljøpolitikere hus forbi!

    Faktisk har norge innført alle mijøkrav med god margin allerede rundt 1915!

    • Erik Lindeberg
      20. januar 2016 klokka 23:33

      Til tross for at Norge har mye vannkraft er bare ca 50% av det norske energiforbruket er dekket med vannkraft. CO2-utslippet per innbygger i Norge er høyere en gjennomsnittet i det kullfyrte EU! (7.6 tonn i EU og 9 tonn per innbygger og år i Norge). Norge har store CO2-utslipp fra transportsektoren, fra gasskraft til oljeproduksjon og prosessutslipp fra industri og vi kommer til å slite for å gjøre vårt bidrag for å oppnå målsetningen om å begrense dem globale oppvarminga til 2°C.

Legg inn en kommentar