Generalstreik mot Syriza

0

Generalstreiken i Hellas 12.11.2015 var en massiv protest mot den nedskjæringspolitikken som regjeringa til Alexis Tsipras administrerer. Det var den største streiken på mange år. Flytrafikken ble rammet, det samme ble havnene, sjukehusene og offentlige kontorer. I følge de landsomfattende fagorganisasjonene var streiken opp mot 70% effektiv.

I Aten kom det til gatekamper mellom demonstranter og politi. Ungdommer som brøt ut av demonstrasjonene kastet molotovcocktails og politiet svarte med å skyte tåregassgranater.

Streiken og demonstrasjonene kom som en reaksjon på at den greske regjeringa og parlamentet nå vedtar de første rundene av den nedskjæringspolitikken de er pålagt å følge av EU og Troikaen, den politikken som det greske folket stemte nei til i folkeavstemninga, men som Syriza likevel gjennomfører.

«Vinteren kommer til å bli eksplosiv, og dette markerer starten,» sa Grigoris Kalomoiris, som er et ledende medlem av tjenestemannsorganisasjonen Adedy.

«Når gjennomsnittslønna allerede er blitt skjært ned med 30%, og lønningene allerede er uforsvarlig lave og det sosiale sikkerhetsnettet er i ferd med å bryte sammen, så kan vi ikke sitte stille,» sa Kalomoiris videre.

Eurosonens diktat mot Hellas i juli 2015 er et overgrep av historiske dimensjoner. Financial Times siterer Tacitus og sier «De lager en ørken og kaller det fred.» Forbes sier: «Kriger er startet på grunnlag av mindre enn dette.» EU, med Tyskland i førersetet, tar kontroll over 25% av Hellas’ BNP, og skal selge landets arvesølv på billigsalg til storkapitalen. I følge eurosonens sjef Jeroen Dijsselbloem sier at det handler om «fly, flyplasser, infrastruktur og ganske sikkert banker». Noen sammenlikner behandlinga av Hellas med Versailleavtalen fra 1919.

Og så er det altså venstrepartiet Syriza som administrerer elendigheten under diktat fra EU.

 

Forrige artikkelSorry CIA – ni misslyckades
Neste artikkelI klassföraktets tid
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).