Syria: To nye sjakktrekk fra Russland

Samtidig som russiske jagerfly fortsetter å pulverisere våpenlagrene og stillingene til jihadistene i Syria kommer Vladimir Putin med nye diplomatiske sjakktrekk.

Russland har invitert FNs spesialutsending for Syria, Staffan de Mistura, til Moskva for å diskutere mulige løsninger på Syriakrigen. Han møtte Sergeij Lavrov, og de uttrykte begge at det «ikke finnes noen militær løsning på konflikten i Syria».

Deutsche Wirtschafts Nachrichten mener at

Det er et godt sjakktrekk å trekke inn FN. Mange land ser med misnøye på uenigheten mellom USA og Russland i Syria-spørsmålet.

Putin foreslår videre at det innkalles til en internasjonal konferanse i USA med sikte på å finne en forhandlingsløsning på krigen i Syria.

Vi er beredt til å sende en høyt rangert delegasjon til Washington, under ledelse av statsminister Dimitri Medvedev. Vi ønsker å drøfte alle temaer som kan føre fram til en løsning i Syria.

I en slik delegasjon vil også toppsjefer i den russiske hæren delta. Putin mener at også Tyrkia, Jordan og De forente arabiske emirater bør delta på en slik konferanse.

Samtidig fortsetter den russiske luftoffensiven i Syria. Den syriske armeen erobrer flere områder rundt Latakia og Aleppo fordi de har støtte fra russiske fly.

Russiske kilder hevder at deres bombefly har utslettet det meste av våpenarsenalet til Den islamske staten.

Den nye virkeligheten på bakken i Syria, og ikke minst i lufta, ser ut til også å ha skapt en ny politisk situasjon internasjonalt. USA har ikke vært i stand til å møte de russiske sjakktrekkene, og det virker bortimot desperat når amerikanske fly foretar flydropp av paller med våpen to whom it may concern i Syria.

Etter at Barack Obama har innrømt at krigspolitikken til USA har mislykkes, har heller ikke landet så mye politisk troverdighet å spille på. (Når vi ser bort fra norske politikerne og mediefolk som er mer lojale overfor USA enn overfor sitt eget land.)

 

  13 kommentarer til “Syria: To nye sjakktrekk fra Russland

  1. KZ
    14. oktober 2015 klokka 09:11

    «flydropp av paller med våpen to whom it may concern i Syria.»

    Ja, de passer nok på å slippe disse pallene der de håper og tror (og kanskje vet) at det finnes IS-folk eller andre terrorister.

    La oss håpe at Russland m/allierte tar knekken på udyrene.

  2. 14. oktober 2015 klokka 09:25

    Det er godt å se at FN kommer tydeligere på banen. Denne artikkelen av J. Petras tar for seg noen ulemper og fordeler med dette nye samarbeidet som ser ut til å komme igang.

    https://www.transcend.org/tms/2015/10/five-leaders-challenging-western-imperialism-through-diplomacy-persuasion-and-public-pressure/

  3. 14. oktober 2015 klokka 09:57

    Det er nesten flaut å ha vært en NATO tilhenger, men jeg klarer i det minste å innse at dette som nå utspiller seg i Syria, ja og i Europa, kunne ha vært unngått hadde vi hatt en bedre ledelse i NATO! Det er ingen hemmelighet at NATO ikke har tillit Syria´s lederskap, men å falle så dypt som de tydeligvis har gjort ved å spille på islam´s verste sider er det mest nedrige NATO kunne ha gjort! Og, dette har de gjort uten en skikkelig debatt, uten noen som helst innvendinger fra demokratisk valgte representanter i alle NATO landene! Det virker som om hele demokratiet er satt til side av en liten gruppe maktmennesker som har den holdning at målet helliger middelet!
    Men det var nettopp den holdning Stalin, og Mao, Pål, i sin tid hadde! Det var denne lettsindige omgang av menneskeverdet som gjorde meg til en tilhenger av NATO i min ungdom fordi dette oppfattet jeg som totalt fraværende i Sovjet og Mao´s Kina! Og det var denne generelle oppfatningen av individets egenverdi som gjorde NATO sterkt. Det var denne grunnholdningen som gjorde at NATO overlevde Sovjet, men nå synes det som om Sovjets grunnleggende individ forakt har tatt bolig i NATO´s indre organer! Det er ikke rart de da taper mot Russland i Syria, når de ikke lengre vet hva de kjemper for! For et supperåd!

    • AF
      14. oktober 2015 klokka 13:18

      Å, det kan vel hende de vet nøyaktig hva de kjemper for, men bare ikke så gjerne vil si det høyt.

  4. Henrik Slagsvold.
    14. oktober 2015 klokka 11:17

    God observasjon igjen Steigan.

    Mange analytikere forsøker å forstå Russlands motiver og trekk utfra kortsiktige konsekvenser. Selvsagt er disse med i Russlands overveielser. Men skal man forstå Putins bakenforliggende motiver og agenda må man etter min formening studere hans politiske manifest: Valdaitalen. Som innbarket Judoutøver tenker Putin i krefter og krefter i balanse og ubalanse. Putin søker balanse for det vil skape repekt. Da vil man få se at equilbrium leder til FN. FN leder til dialog. Dialog leder til regler. Regler begrenser kaos i internasjonal maktkonkurranse, øker forutsigbarheten og nasjonenes trygghet. Konkretisert er Putins mål at Obama sier: «Vladimir, vi er visst like sterke. Jeg tror vi trenger noen regeler. Let’s sit down and talk».

    Som i Sovjettiden da man i respekt for hverandres styrke meislet ut regler for maktspillet til tross for fiendskap og skarp konkurranse. Når Putin sier at Sovjets sammenbrudd var det forrige århundres største internasjonale tragedie snakker han ikke om sovjetsystemet, men om maktbalansen som forsvant. Det førte til at US som eneste supermakt satte alle etablerte internasjonale regler tilside dersom de ikke tjente egne interesser og ut av dette vokste dagens kaotiske, uforutsigbare og utrygge verden.

    • AF
      14. oktober 2015 klokka 13:16

      Sier du egentlig at det beste den lille mann og kvinne noensinne kan håpe på er to eller flere innbyrdes konkurrerende, maktkåte, psykopatiske diktator-emner som i «beste fall» stikker så mange kjepper i hjulene for hverandres planer at det i sum betyr et merkbart mindre totalitært samfunn for Lillemann?

      Er det eneste som redder Lillemann fra den fullendte dystopi og en skjebne som slavebundet robot i all evighet amen, at det stadig blåser på toppene?

      Bør Lillemann derfor alltid, og med alt han har, støtte de verste og sterkeste fascistiske krefter han kan observere i verden rundt seg så lenge de kan anses som konkurrent/ fiende av USA/ Israel-blokken? På bekostning av hvor mange sivilister og tvangsutskrevne som helst, siden et globalt despoti uten reéll konkurranse alltid er enda verre?

      Og når kommer Godot med et paradigmeskifte? I Becketts klassiker «En attendant Godot» (Waiting for Godot) heter Pozzos slave «Lucky». På spørsmål om hvorfor han så heter, svarte Beckett «I suppose he is lucky to have no more expectations».

  5. 14. oktober 2015 klokka 12:27

    Hva med å riste støvet av begrepet ‘IMPERIALISME’ og kalle en spade for en spade? Putin brukte begrepet ‘IMPERIALISME’ i talen han holdt i FN. Jeg tror det blir lettere for folk til å forstå hvorfor USA kriger om man beskriver den som uttrykk for ‘IMPERIALISME’. Det blir for komplisert å snakke om alle Russlands motiver. La oss beskrive Putins engasjement i Syria som uttrykk for SOLIDARITET og en kamp mot USAs imperialisme. Det er flere på jobben og andre som etterhvert lurer på hvorfor USA er i Syria…La oss gjøre det enkelt og sant. La oss stille et spørsmål til svar: Hvorfor kriger USA i X antall land på alle kontinenter.?

    • Dan
      14. oktober 2015 klokka 13:26

      Tenker stort sett i disse baner jeg og.

      Så.
      Jeg gir en go’ inne tier til denne.

    • AF
      14. oktober 2015 klokka 13:36

      At the Usual Suspects (US) bedriver imperialisme er ingen hemmelighet eller underkommunisert på denne bloggen. Det er en selvfølge for alle tenkende mennesker som har øyne å se med.

      La oss beskrive Putins engasjement i Syria som hva det er. Solidaritet er ikke et nøkkelbegrep her. Se ellers mine fromme spørsmål til Slagsvold litt lenger opp i dette kommentarfeltet.

    • Arne Havikbotn
      14. oktober 2015 klokka 14:40

      Det har vel også med saken å gjøre at imperialisten Putin lenge har vært i en defensiv posisjon og at han de siste åra med god grunn har følt USA’s klamme hånd nærme seg faretruende sitt eget land. Han føler sikkert et stort behov for å jekke ned USA ‘s krigsiver mange hakk, – og det må vel sies at han spiller korta sine godt.
      Jeg tror også at hans interesse for å knuse IS er ekte. Hans stormaktsinteresser ut over det vil nok vise seg om han lykkes.

      Eva, jeg vil også benytte anledningen til å skryte av debattinlegget ditt i dagens Klassekamp vedr førstesideoppslaget med den danske offiseren. Hva er det de driver med?

  6. 14. oktober 2015 klokka 12:35

    Neste steg blir å gjøre noe med den irakiske siden. Problemet er at der har ISIS kanskje større lokal tilhørighet, siden organisasjonen har sitt utspring i motstanden mot den amerikanske okkupasjonen.
    Selv om den syriske delen av ISIS åpenbart for en stor del består av utenlandske leiesoldater og lykkejegere, består den irakiske delen kanskje mer av lokale sunnier, og en russisk/syrisk/irakisk regerings/iransk koallisjon vil kanskje ikke bli sett på like mye som befriere som i Syria.

  7. K.Karlsen
    15. oktober 2015 klokka 01:17

    Et ordtak; «frende er frende verst» passer godt. «Vesten» har rotet seg opp i en mengde selvmotsigelser, i forsøket på å forklare sitt «kveg», om bakgrunnen til sitt engasjement i Syria og andre involveringer i Midt-Østen. Problemet er bare kort og godt at en opplyst befolkning med tilgang til mange opplysninger, bl.a fra Steigans innlegg, etterhvert gjennomskuer spillet.

  8. jms
    15. oktober 2015 klokka 17:32

    Konflikten i Midtøsten er så komplisert, usammenhengende, ulogisk og skiftende at folk flest rister stille på hodet dersom de gjør et forsøk på å forstå hva som skjer. De gir opp, og henfaller til å forholde seg til hva som skjer basert på de løpende TV-nyhetene, altså det verst tenkelige media hva angår årsaksorientering.

    Andre, som ikke nøyer seg med nyhetsunderholdning, leser blogger og sider der konflikten blir langt bedre analysert, ikke minst her på steigan.no

    Slik situasjonen har utviklet seg i Syria må Putin og russerne betraktes som et redningskorps. La dem for guds skyld gjøre jobben ferdig! Det verste som kan skje nå er at USA/NATO stikker kjepper i hjulene.

    Så, når jobben er gjort, kan FN og andre diskutere Syrias fremtid, med syrerne.

Legg inn en kommentar