Marx’ barberkniv og den anti-imperialistiske bevegelsen i Norge

I 2003 demonstrerte 60.000 mennesker i Oslo mot krigen i Irak. Det er en av de største, hvis ikke den største, anti-krigsdemonstrasjonen i norsk historie. I 2011 gikk den rødgrønne regjeringa i Norge i spissen for en bombekrig som ødela Libya og la landet åpent for jihadistiske bander. Antall demonstranter i Oslo? Null, zero! (1) Siden 2011 har Norge vært med på å støtte en krig via stedfortredere mot Syria som har drept 240.000 mennesker, drevet over fire millioner mennesker på flukt og ytterligere over sju millioner i indre landflyktighet. Hvor mange demonstrasjoner i Oslo mot denne bestialske krigen? Igjen: null, nada, niente!

Hva har skjedd?

15. februar 2003 demonstrerte kanskje så mange som 60.000 mot Irakkrigen i Oslos gater. Foto: Aftenposten

15. februar 2003 demonstrerte kanskje så mange som 60.000 mot Irakkrigen i Oslos gater. Foto: Aftenposten

Marx’ barberkniv

I skolastikken finnes det et begrep som kalles Ockhams razor, eller Ockhams barberkniv. Den kan formuleres slik: Hvis to hypoteser stiller likt, er det sannsynlig at den enkleste er den riktige.

Marx sa at han vurderte sosialister i undertrykkernasjoner, ikke ut fra hva de sa om seg sjøl, men om hvordan de stilte seg til sin egen nasjons undertrykking av undertrykte nasjoner. Han vurderte for eksempel russiske sosialister etter hvordan de stilte seg til den storrussiske undertrykkinga av polakkene og britiske sosialister etter hvordan de stilte seg til undertrykkinga av irene.
Av pedagogiske grunner vil jeg kalle den Marx’ barberkniv. Og den skiller godt.
Hvis vi bruker den kan vi ganske enkelt slå fast at det knapt finnes noen anti-imperialistisk bevegelse i Norge etter 2011.

Jo, det finnes en halsstarrig bevegelse som nekter å godta den israelske okkupasjonen av Palestina og som driver et eksemplarisk og heltemodig støttearbeid for palestinerne i Gaza og på Vestbredden. All ære til dem som driver dette arbeidet. Men det er en kamp mot israelsk imperialisme, og ikke mot norsk imperialisme.

solberg stoltenberg sirte_tilfredse

Norge kriger uten hjemlig motstand

Siden 1990 har Norge deltatt i åtte kriger, eller mer: Gulfkrigen mot Irak i 1991, invasjonen i Somalia i 1993, krigen i Bosnia fra 1993–95, Kosovokrigen i 1999, Afghanistankrigen fra 2001 fram til i dag, Irakkrigen i en periode, krigen mot Libya i 2011. Pluss Mali. Og vi støtter dessuten intervensjonskrigene i Syria og Jemen. Og vi støtter Ukrainas krig mot sitt eget folk i Donbass.

Det fantes en sterk protest mot Norges deltakelse i krigene på Balkan, og antakelig var anti-krigsbevegelsen utslagsgivende for at Norge ikke i første omgang ble med i krigen i Irak.
Men da Jens Stoltenberg med støtte fra SV, Senterpartiet og etter hvert hele Stortinget, i 2011 gikk til krig mot et land som ikke hadde gjort noe som helst mot Norge, var det ingen anti-krigsbevegelse å spore.

Dette er realiteten. Det er nødvendig å diskutere hvorfor det ble slik. Men første forutsetning for å forstå noe som helst er at man aksepterer faktum. Og faktum er at det ikke har vært noen anti-krigsbevegelse eller anti-imperialistisk bevegelse i Norge mot Norges krig mot Libya.

Marx’ barberkniv er dermed nådeløs. Norske sosialister har sviktet på det kriteriet Marx brukte for å skille mellom ekte og tvilsomme sosialister.
Det samme gjentar seg med krigen i Syria. Der er ikke Norge direkte med i kamphandlingene. Men det er ingen tvil om at Norge støtter den ulovlige og barbariske krigen mot Syria, og at Norge har vedtatt en serie sanksjoner mot Syria som har til hensikt å gjøre landet mest mulig utrivelig å leve i.
Igjen ser vi det samme: Ingen anti-krigsbevegelse i Norge. Sjøl når millioner av syrere tvinges til å forlate sitt eget land på grunn av denne krigen Norge deltar i, er det ikke noen bevegelse i Norge for å stoppe krigen.

Unnfallenheten overfor USAs kupp i Kiev og den voldsomme krigsoppbygginga mot Russland kommer i samme klasse. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve at USA kunne iscenesette et statskupp i Europa med støtte fra fascister og nazister, uten at det ville utløse en stor protestbevegelse, på linje med kampen mot oberstkuppet i Aten i 1967 eller Pinochets kupp i Chile i 1973.
Men det skjedde ingenting.
Ikke en gang da nazister brente og drepte minst 48 aktivister i Fagforeningenes hus i millionbyen Odessa, hørte vi så mye som et pip av en protest fra det som en gang var en anti-imperialistisk bevegelse i Norge. Sjøl når Norge bevilger hundrevis av millioner norske skattekroner til dette regimet som fører krig mot sitt eget folk, er det noen protest å høre. Ikke en gang mens Norge har deltatt i massive aggressive militærøvelser mot Russland i 2014 og 2015, øvelser som åpenbart er krigsforberedende, har det vært noe særlig kritikk å spore; for ikke å snakke om demonstrasjoner eller protestmøter.  Ikke en gang da USA kjørte inn nye, tunge våpen i fjellhaller i Trøndelag med sikte på eventuell krig, hørte vi noen protester. Et hederlig unntak er oppropet mot krigsfaren som en del fagforeningsfolk fikk i stand sommeren 2015. Men det er symptomatisk, og understreker mitt poeng, at dette oppropet per 2.10.2015 hadde fått 821 underskrifter.

Norge deltar aktivt i en framskutt rolle i USAs krigsmaskineri. Vi deltar med kolonitropper i Afghanistan og Irak, og vi var altså i første rekke når det gjaldt å ødelegge Libya.
Men ikke noe av dette har lykkes i å ryste norsk venstrebevegelse ut av dens besteborgerlige søvn. Anti-krigsbevegelse og kamp mot vårt eget lands imperialisme er ikke-saker i det Herrens år 2015.
Og da er Marx’ barberkniv nådeløs. Kan vi si at vi har en virkelig sosialistisk bevegelse i Norge når det ikke finnes noen kamp mot denne aggressive krigspolitikken som «begge sider» i norsk politikk står for?
Jo, det har vært noen ørsmå tilløp til protest. Partiet Rødt har vedtatt noen uttalelser. Men det er et faktum at det ikke har ført til noen protestbevegelse. Og det er et faktum at professor Terje Tvedt aleine har gjort mer for å avsløre Norges krig i Libya enn alt det som kaller seg sosialistiske organisasjoner i Norge til sammen! (For ikke å snakke om at praktisk talt samtlige medier har latt denne krigspolitikken pågå, praktisk talt uten å stille kritiske spørsmål.)

flyktninger

Ingen kobling mellom flyktningene og krigene

Det er et faktum at da hundretusener i 2014 og 2015 flyktet fra kolonikriger som Norge støtter eller har støttet, var det knapt noen sosialister i Norge som satte dette i forbindelse med krigene. Det imperialistiske borgerskapet ville ikke at vi skulle snakke om årsakene, bare om symptomene, og lojalt unnlot venstresida å snakke om årsakene, lojalt holdt den kjeft om den imperialistiske krigen som driver millioner på flukt.

Det er ingen grunn til å diskutere om hvorvidt det er slik. Den diskusjonen er vi ferdige med, som George Bernhard Shaw antakelig ville ha sagt. Vi må bare innrømme at da det gjaldt som mest, så sviktet vi kapitalt. Det finnes ingen vakker måte å si dette på.
Det som gjenstår er to spørsmål:

1. Hvorfor skjedde dette?

2. Er det noe vi kan gjøre for å reise en ny anti-imperialistisk bevegelse?

Hvorfor ingen anti-krigsbevegelse?

Det er alltid ubehagelig å stille opp i kampen mot sin egen nasjons imperialisme. Man vinner ingen poenger i overklassens medier om man gjør det. Man risikerer tvert om å bli baktalt, stemplet, overøst med skjellsord og i verste fall mye verre ting. Undertrykkinga er i seg sjøl en årsak til at det er vanskelig å reise en protestbevegelse mot egen imperialisme.

Men det er jo nettopp denne undertrykkinga sosialistene sier at de vil bekjempe. Og deres praktiske prøve er om de faktisk gjør det.
Og da blir spørsmålet: Hvorfor var det en massiv anti-krigsbevegelse i 2003 og ingen bevegelse i det hele tatt i 2011? Dette er et uhyre viktig spørsmål. Hvis vi finner svaret på det, kan vi kanskje komme et skritt videre i arbeidet for å gjenreise en anti-imperialistisk bevegelse. (Her vil jeg bare skissere noen elementer, det gjenstår mye arbeid.)

Internasjonalt var USAs agitasjon for en angrepskrig mot Irak i 2003 langt mer massiv enn agitasjonen for en krig mot Libya i 2011. USA produserte tonnevis med løgnpropaganda om masseødeleggelsesvåpen, og demoniseringa av ”Hitler”-Saddam var mye mer ondsinnet og massiv enn det som ble Gaddafi til del i 2011. Likevel klarte den anti-imperialistiske bevegelsen, ikke bare i Norge, men i hele verden, å stå opp mot imperialismen og demonstrere så omfattende og massivt at det faktisk svekket krigsfronten. Flere land unnlot å delta i krigen på grunn av protesten hjemme. Om regjeringa Bondevik ønsket det aldri så mye, så var det ingen mulighet for den til å bli med på krigen.  Til det var anti-krigsbevegelsen for sterk.
Situasjonen i 2011 var totalt annerledes. Dette skyldes både endringer i fiendens taktikk og svakheter i det som skulle ha vært en anti-krigsbevegelse.

Fiendens smartere taktikk

De amerikanske neocons tapte kampen om Irak-krigen. Krigen var deres prosjekt, og den gikk så elendig at Barack Obama ble valgt på en stemning av motstand mot Irak-krigen. Tilsynelatende hadde hele gjengen av krigsentreprenører i og rundt Project for a New American Century tapt så totalt at de ikke skulle kunne reise seg igjen. Men den gang ei. Ikke før hadde Obama blitt gjenvalgt, var hele neocon-gjengen rehabilitert av Hillary Clinton. Hennes State Department ble befolket av krigsaktivister som hadde lært leksa si. Nå het det soft power. Den amerikanske militærmaskinen skulle suppleres med ”sivilsamfunnet” der den imperialistiske agendaen skulle selges under dekke av vakre ord om humanisme, menneskerettigheter, demokrati og feminisme! De nye krigene skulle bli ført under paroler om å kjempe for ”kvinners rettigheter”.
USA har pumpet milliarder av dollar inn i såkalte NGOs, ”non-governmental organisations”, som stort sett har det til felles at de har en tilsynelatende progressiv agenda, men at de fungerer som femtekolonner for amerikansk imperialisme. De har vært instrumenter for såkalte «fargerevolusjoner» i mange land siden 1990-tallet, og etter hvert er taktikken blitt mer finslepet og sofistikert.

Dette har vært vel investerte penger. For som jeg aldri blir trøtt av å peke på, en krig vinnes ikke med våpen aleine, det er også nødvendig å vinne kampen om fortellinga! Vinner du kampen om fortellinga, så er halve krigen vunnet.

Den nye taktikken til US State Department var ”carefully designed to suck the twelve year old listeners into our camp”, som Frank Zappa ville ha sagt. De ”moderne”, ”progressive” småborgerlige sjiktene var spesielt mottakelige for den typen ”progressiv” imperialisme. Når den så også ble formidlet via smartphones gjennom sosiale medier, var halve jobben gjort.

Den «arabiske våren»

I 2010 bygde det seg opp ei alvorlig økonomisk krise i flere land i Midtøsten. Et land som Egypt havnet i den dobbelte krisa av skyhøye oljepriser og ditto ekstreme kornpriser. Landet var i ferd med å gå fra å være et oljeeksporterende til å bli et oljeimporterende land. Egypt er verdens største hveteimportør, så da også kornprisene gikk i taket, var landet på vei mot sammenbrudd.

I ettertid går det an å stille spørsmålet: Var denne doble prisboomen manipulert? Det må undersøkes. Både oljeprisen og kornprisen har blitt manipulert før og vil bli det igjen. At oljeprisen er politisk, så vi under OPECs priskrig i 1973, og igjen under Saudi Arabias dumping av oljeprisen i 2014. At også kornprisen er det har Bertholt Brecht uttrykt godt da han sa: Hungersnød oppstår ikke av seg sjøl, den skapes av kornhandelen.
Uansett så var den doble priskrisa det som skulle til for å utløse sosial uro, både i Egypt og Syria.
Og tro det eller ei, men helt tilfeldigvis sto Hillary Clintons State Department klar med sin plan for regimeskifter i hele den arabiske verden, også kalt ”den arabiske våren”.

(Jo, som jeg nettopp sa, det fantes i høyeste grad et reelt grunnlag for sosial uro og opprør i flere arabiske land, ikke minst på grunn av den doble økonomiske krisa. Men det forklarer ikke at State Department hadde opplegget klart.)

De landa som spesielt var blinket ut til regimeskifte var i Egypt, Libya, Syria og en rekke andre land.
Forestillinga om den arabiske våren som skulle feie vekk dikatorer og skape demokrati i araberstatene var det som skulle til for å vinne småborgerskapet i Vesten, et sjikt som har vært viktig i den anti-imperialistiske kampen helt siden Vietnamkrigen.

Det var også denne fortellinga som lå under da den «rødgrønne» regjeringa gikk til krig mot Libya og fikk tilslutning fra et enstemmig Storting. Og den samme forestillinga har gjort det lett for USA og oljediktaturene å føre sin krig via jihadister i Syria.

Når vi allerede har slått fast at den vestlige venstrebevegelsen har begått knefall overfor den imperialistiske offensiven siden 2011, så må det i rettferdighetens navn pekes på at den har gjort det fordi den har møtt en smartere fiende.

Venstresidas svakhet

Helt siden Sovjetunionens sammenbrudd har den vestlige venstresida ligget på sotteseng. Den har ikke klart å lansere noen ny visjon, noen ny stor fortelling, for kampen mot kapitalismen, men langt på vei godtatt Maggie Thatchers doktrine: TINA – There Is No Alternative.

På 2000-tallet er dette blitt enda klarere. Man har langt på vei gitt opp å bekjempe kapitalismen som system, men har forskanset seg i enkeltsakene. Identitetskampen har erstattet kampen mot systemet.

Som Jenny Tedjeza skriver i en gjesteblogg på steigan.no:

Det är inte svårt att förstå varför identitetspolitiken har fått ett sådant inflytande över svensk vänster. När de kollektiva sociala rörelserna bryter samman, när antikapitalismen är dödförklarad och arbetarklassens enhet framstår som en naiv dröm från ett öststatsdoftande 70-tal måste de radikala människor som det djupt orättvisa samhället ändå ständigt föder fram sugas upp av något. Enfrågeaktivismen ligger nära till hands och kampen för en mer jämlik representation av etnicitet, kön och sexuell läggning i det offentliga rummet är bekväm eftersom den kan föras på en nivå som är mer moralisk än intellektuell och systemkritisk.

Samtidig har den globaliserte kapitalismen langt på vei rasert fagbevegelsen og den organiserte arbeiderklassen i Vesten. Klassekampen fortsetter, men arbeiderklassens politiske situasjon er mye svakere enn på svært lenge.

Den vestlige venstresida har dermed fått utvikle seg i nyliberal retning. Den godtar mange av nyliberalismens dogmer, og har ingen forankring i arbeiderklassen som kunne ha motvirket dette. I Europa har EU brukt milliarder av euro på en ideologisk uniformering av samfunnslivet i nyliberal retning. Forsknings- og utviklingsmidler som før ble styrt etter nasjonale prioriteringer går nå i stor og økende grad via EU-programmer, og du får ikke støtte til noe som helst hvis du ikke kan vise at prosjektet ditt bidrar til den store europeiske visjonen/illusjonen. Dette har drillet millioner av intellektuelle over hele Europa i eurospeak og imperialistisk nytale så til de grader at de knapt er i stand til å se at de er buret inne i et ideologisk fengsel de sjøl har vært med på å skape.

For å gjøre en lang historie kort: det er en slik avvæpnet og villedet venstreside som har kapitulert mot imperialismen etter 2011. Det var en slik situasjon som gjorde det mulig for det tidligere fredspartiet SV å bli aktivister i en krig som ødela Libya, og ikke en gang angre på det etterpå.

Og da SV først var på krigsvogna, var både den tradisjonelle fredsbevegelsen og venstresida i fagbevegelsen paralysert. Og partiet Rødt har nøyd seg med svake verbale protester, men aldri prioritert kampen mot krigen. Den norske valgkampen i krigsåret 2015 var totalt blottet for krigsmotstand. Partiet AKP var riktignok svakt både på nittitallet og ikke minst i 2003, men det står ikke til å nekte at det som var igjen av partiet spilte en nøkkelrolle i kampen mot Kosovokrigen i 1999 og i kampen mot Irak-krigen i 2003. Noen sånn kraft fantes ikke i 2011.

Dermed falt det småborgerlige venstre fullstendig for den imperialistiske taktikken. Like sikkert som om de skulle ha hatt en ring i nesa med en taustump i, har det småborgerlige venstre latt seg lede inn i ei bakevje. I verste fall er ”venstresida” blitt støttespillere for imperialistiske kriger, i beste fall er den blitt totalt avvæpnet og passivisert.

Hva kan gjøres?

Knefallet for imperialismen har gjort at anti-krigskreftene i dag står mye svakere enn de for eksempel gjorde i 1913 eller i 1938. Tatt i betraktning at verden har balansert på kanten av en storkrig flere ganger de siste to-tre åra, og at det gjøres praktiske forberedelser til en ny imperialistisk krig, så er dette katastrofalt.

Men det betyr ikke at det er noen grunn til å gi opp. Vi står ved et nullpunkt, det skal innrømmes, men derfra går de fleste veier oppover. (OK, fattigmanns trøst er å trøste seg sjøl, men likevel.)
Den første forutsetninga for å komme noen vei, er å innse alvoret. Så lenge venstresida fortsetter å innbille seg at den er en anti-imperialistisk kraft slik den opptrer i dag, vil elendigheten bare fortsette.
Marx’ barberkniv viser oss hvor elendig tilstanden er. Det må vi bare innrømme, og så må vi begynne å gjenreise kampen mot imperialismen. Det lar seg gjøre, får vi håpe, men vi har fordømt dårlig tid, og vi har tapt mye ved å gi opp gamle skanser.

Jeg tror ikke på arvesynden, og jeg tror ikke noe på sjølpisking. Hvis folk som tok feil om Libya, Ukraina og Syria våkner, så vær velkommen. Hvis folk innser at de har latt seg villede av den massive propagandaen som pågår 24/7, som det heter i nytale, så desto bedre. Da har de lært noe, og kan komme i gang på et bedre spor.

I eventyret om snødronningen forteller H. C. Andersen om det å ha trollsplinten i øyet. Så lenge man har trollsplinten i øyet, ser man verden slik snødronningen ønsker at vi skal se den. Det som trengs for å frigjøre seg er først og fremst å ta trollsplinten ut av øyet.

Har man først gjort det, er det ikke så vanskelig å forstå dagens imperialisme. Klasseinteressene er overtydelige der en globalisert overklasse på 0,01% av menneskeheten helt åpenlyst og skamløst karrer til seg det som er av rikdommer, mens de styrter hundrevis av millioner mennesker ned i elendighet, arbeidsløshet og fattigdom. Det militær-industrielle kompleksets manipulasjoner, som alt president Eisenhower beskrev, er blitt supplert med et mediemonopol som rettferdiggjør og legger til rette for krigene og den raske avviklinga av demokratiske styreformer. Det er ikke vanskelig å forstå. De fleste dataene er tilgjengelige – hvis du slår av Dagsrevyen og begynner å tenke sjøl.

 

(1) Korreksjon:

Fra Aslak Storaker har jeg fått følgende korreksjon:

Påls artikkel er basert på en faktafeil, nemlig at antallet demonstranter mot Libyakrigen i Oslo var null. Det foregikk tre demonstrasjoner i Oslo mot Libyakrigen, så vidt jeg fikk med meg. En liten spontanaksjon som blei arrangert av folk fra KP-m/l og to arrangert av Fredslaget, Fredsrådet og Fredsinitiativet, der den første samla rundt 100 og den andre rundt 200. Blant de tilslutta organisasjonene var Rødt, Bevegelsen for Sosialisme og Sosialistisk Ungdom. Det var også en fredsdemonstrasjon i Bergen som samla en 40 stykker.

Jeg må innrømme at jeg ikke kjente til disse tre demonstrasjonene, og beklager feilen. Dessverre svekker ikke dette innholdet i min kritikk. Det er et ubehagelig faktum at den anti-imperialistiske bevegelsen i Norge har sviktet kapitalt i denne perioden.

  34 kommentarer til “Marx’ barberkniv og den anti-imperialistiske bevegelsen i Norge

  1. AF
    2. oktober 2015 klokka 17:18

    Meget bra sammenfatning av situasjonen og viktigheten av en oppegående anti-krigs- og -imperialismebevegelse.

    Dette, pluss motstanden mot TISA og TTIP – med demoene neste lørdag som første store markering – er de viktigste og mest prekære sakene vi må fokusere på og vise engasjement i og nærvær til.

    Begge saksområdene representerer i ytterste konsekvens muligheter som utgjør fare for liv, helse og gode livsvilkår for hver og en av oss. Dessuten henger de på et dypt nivå nøye sammen.

  2. Øivind Armand Halvorsen
    2. oktober 2015 klokka 18:08

    Er helt enig både med deg og AF. Desverre har jeg blitt hva man i «gamle dager» kalte «utgammel» og merker hvordan forfallet har satt inn. Er ikke lenger i stand til å stå eller gå noe særlig lenger. Naturen går sin gang. (min undskyldning for passivitet.) Men nå som før har jeg tro på ungdommen. Det er også et faktum at studentmiljøer har spilt en stor rolle når det gjelder å reise bevegelser. Foregår det noe der nå for tiden? Det tidligere giftermålet mellom fagbevegelsen og AP la en demper på fagbevegelsen. Er det fremdeles slik? Det skulle vel heller ikke være så vanskelig å se samrøret mellom høyre og AP selv om forlissom spillet når det gjelder taburetter fortsetter som før. Slå av Dagsrevyen er et godt råd. I usa finnes det i dag mange små TV stasjoner som står på folkets side, men som er avhengig av økonomisk støtte fra seerne hele tiden. Hvilke muligheter har vi her i landet for noe lignende? Der borte som her er aviser og store TV stasjoner, nyhetsbyråer etc. eid av de rike. Det ligger i sakens natur at disse også tjener de rike. Pål gjør en flott jobb med sin blogg. All ære til han for det! Det er også slik at folk ikke leser hva vi vel kan kalle tungt stoff. Da er det mye lettere å se å høre. Finnes det en mulighet for at folk vil støtte opp om en TV hvor Steigans ideer kan komme fram?

  3. KZ
    2. oktober 2015 klokka 18:39

    Rødt-toppene, og de fleste andre medlemmer av norsk såkalt venstreside, kommer egentlig fra borgerskapet. De er velstående, og har ingen solidaritet med arbeidere. Ideer som «antirasisme», åpne landegrenser og fri innvandring, er borgerlige ideer som den såkalte venstresiden kolporterer. Disse ideene vil på sikt skape grunnlaget for nedbyggingen av velferdsstaten, desimering av arbeiderlønninger, samt borgerkrigslignende tilstander i flere europeiske land. Dette er venstresidens «hemmelige» mål, og grunnen til at folk på venstresiden er så ivrige etter å bombe Libya, Syria og andre land som fungerte bra helt til Vesten (med allierte) bestemte seg for å ødelegge dem.

    Og det er nå engang slik at det først og fremst er Israel som legger føringer for amerikansk — og dermed vestlig — utenrikspolitikk. Det ser ut til at Israel har lyst til å ekspandere, og da må de rydde vei. Da må de få bort flest mulig muslimer fra områdene hvor de nå holder til. Å så splid mellom muslimene er derfor nødvendig. Dette gjøres bl.a. ved å finansiere IS og andre terrorister og jihadister som dreper de fleste fredelige muslimene de ikke klarer å drive på flukt.

    • 2. oktober 2015 klokka 19:26

      Det var da voldsomt så stort Israel har tenkt å bli! Fra Libya via Syria til Ukraina og til slutt Russland.

      • Ola Henriksen
        2. oktober 2015 klokka 20:36

        Antagelig planlagt for mange år siden. Du glemte Iran.

        • 3. oktober 2015 klokka 09:49

          «Lebensraum» for den overlegne jødiske rase!

          • tetsuoii
            26. februar 2016 klokka 20:32

            Hvorfor har vi et Israelsk symbol i det norske flagget?

  4. Helge G. Galtrud
    2. oktober 2015 klokka 18:49

    Kanskje forklaringen på lite engasjement mot imperialistiske kriger er at et overveldende flertall av folket støtter kapitalisme og dertil hørende kriger mot de fattige? Den norske staten eier vel omtrent en prosent av alle børsnoterte aksjer på kloden. Folket har i flere tiår blitt innprentet at dette er vår felles eiendom og da er det kanskje naturlig også å godta den rikdommen må vi verne med de midler som trengs?

  5. 2. oktober 2015 klokka 19:19

    Det er nok som Steigan sier at vi har å gjøre med en form for hypnose. Selv føler jeg på en ekkel fornemmelse når jeg ser på dagsrevyen, det er noe med blikket og stemmen til reporterne. Noe formanende. Som om de hamrer inn et budskap. Man føler seg ikke opplyst eller informert, men manipulert. Trist det skal være slik.

    • Ullern
      4. oktober 2015 klokka 03:17

      «Øyvind Holmstad» – Enig i kommentaren din om «Krigsrevyen». Den blir bare verre og verre – mindre og mindre informativ, mer og mer propagandistisk, og ellers full av tøysenytt (Såkalt «myke nyheter» – jf. https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA02100315/03-10-2015#t=31m3s – Dette var altså blant de viktigste sakene i verden i dag…).

      Ekte pludrenytt (jf. også https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA02100315/03-10-2015#t=10m39s – «Oksfjellet: Rasfare»: Tenk det, et fjell som ikke raser ut, i nærbilde (!). – Akkurat hva vi trengte å vite om. #-]

      Og når de ikke pludrer søvndyssende, så serverer de fortielsesløgner til bakoversveisen røsker i hodebunnen.

      Noe reell informasjon kan finnes i «Dødsrevyen» etter nøye frasiling av det dominerende tørrstoffet. Men det meste er rene distraksjoner bort fra vesentlige proporsjoner og aktualiteter. M.a.o. «Våsrevyen». – Ekkelt urealistisk, ja.

  6. Eivind Reitan
    2. oktober 2015 klokka 20:48

    Hvem tjener på dette?
    Still spørsmålet,omigjen og omigjen.
    D.d. kom det megetsigende meldinger,og momentane kommentarer,om arbeidsmarkedetet i USA.
    Færre jobber,lavere-mye lavere-arbeidsdeltakelse,og svinnende lønninger.Lønnsmottakerne får færre arbeidstimer,med lavere lønn.
    Etterspørselen etter arbeidskraft synker,og som en nedadgående spiral-synker etterspørselen etter varer.

    Første kommentar i økonimipressen var-Hurra!-nå får vi 0 rente enda lengre.
    Enhver idiot forstår,at dette er galskap.Sparepengen fordufter,mens lån til huskjøp subsidieres.
    Noen problematiserer dette,ved å anbefale annen -plassering enn bank.Men hvor?Småsparere tenker sitt ,og beholder det lille de har av sikkerhet.Mens «godhetsfantastene» uttrykker fakta,som et ønsket gode.:»Det blir overføringer fra de rike gamle,til de fattige unge.»
    Nok et skudd på stammen,av offerpokeren-Rase/hudfarge,Kjønn,Seksuell legning-og Generasjonskløft.Ingentig om Klasse eller kapitalsimens iboende kriser.
    For middelklassen er det alltid noen det er mere synd på.
    Man må altså «stole på egne krefter.»Den dialektiske materialisme.
    Før eller siden faller 5-øringen ned.Middelklassen er ikke beskyttet mot krisene.De lever ,bokstavelig talt,på lånt tid.

    Still et enklet krav,til SSB m.fl.:Hvor høy er egentlig sysselsetningsgraden ?De vet det.
    Deretter-et nytt spørsmål-Er det forsvarlig å slippe inn i landet mengder av mennesker,som vil gjøre sysselsetningen lavere-pr.innbygger?

    Og så det siste nådestøtet.:Hvor lave skal lønningene være,for de nyankomne og lavkvalifiserte,og hvor mye skatt skal arbeiderklassen forventes å betale ,for å oppretteholde velferden,for seg selv og -nykommerne?

    Høyrepartier i mange EU-land har fortått dette forlengst.Venstresiden får fortsette å klage over fremmedfiendligheten-til de er borte fra arenaen.Sammen med den proletariserte og nevrotiske middelklasse.
    God tur.

    • Ola Henriksen
      10. oktober 2015 klokka 17:31

      «Enhver idiot forstår,at dette er galskap.Sparepengen fordufter»

      Renter burde til enhver tid være lik (riktig) indeks. Så ville vi få tilbake samme verdi som vi låner bort/sprer/sender rundt.
      ( lånerente påplusset bankomkostninger ( 0,4%) og forsikring mot tap ( historisk under 0, 3%)

      Alt annet, under eller over, er tyveri.
      At sparepenger fordufter nå er tull. Rentene er for tiden omtrent lik indeks . Det er det underlige/idiotiske at man blir beskattet av tilsidesatt innsats ( som allerede er beskattet) som ødelegger regnestykket. ( og at vi har «rentefradrag» slik at folk lettere blir med på galskapen med renter.) Dette må (antagelig) gjøres fordi det ikke er ønskelig at folk skal få kontroll over egen økonomi. Et engstelig/forvirret folk er det lettere å styre.

  7. 2. oktober 2015 klokka 21:04

    Nå må snart Steigan forstå at forskjellen mellom norsk politisk høyre- og venstreside kun er to boksehansker med ulike farger. Vil du bli slått med den blåhansken eller den rød? Demokratiet er en illusjon, makten er overlatt til mennesker som kun ønsker mer makt. Det får dem med å tilfredsstille de som har enda mer makt, slik at klatringen i makthierarkiet kan fortsette. Og folkene på toppen er psykopater, derfor blir det også krig, sult og fattigdom – fordi noen VIL det.

  8. 3. oktober 2015 klokka 07:00

    Part 7. Saudi Arabia is not in a position to help the world with its low price oil problem, even if it wanted to.

    «Many of the common beliefs about Saudi Arabia’s oil capacity are of doubtful validity. Saudi Arabia claims to have huge oil reserves, but as a practical matter, its growth in oil production has been modest. Its oil exports are actually down relative to its exports in the 1970s, and relative to the 2005-2006 period.

    Low oil prices are having an adverse impact on the revenues that Saudi Arabia receives for exporting oil. In 2015, Saudi Arabia has so far issued bonds worth $5 billion US$, and plans to issue more to fill the gap in its budget caused by falling oil prices. Saudi Arabia really needs $100+ per barrel oil prices to fund its budget. In fact, nearly all of the other OPEC countries also need $100+ prices to fund their budgets. Saudi Arabia also has a growing population, so it needs rising oil exports just to maintain its 2014 level of exports per capita. Saudi Arabia cannot reduce its exports by 10% to 25% to help the rest of the world. It would lose market share and likely not get it back. Losing market share would permanently leave a “hole” in its budget that could never be refilled.

    Saudi Arabia and a number of the other OPEC countries have published “proven reserve” numbers that are widely believed to be inflated. Even if the reserves represent a reasonable outlook for very long term production, there is no way that Saudi oil production can be ramped up greatly, without a large investment of capital–something that is likely not to be available in a low price environment.

    In the United States, there is an expectation that when estimates are published, the authors will do their best to produce correct amounts. In the real world, there is a lot of exaggeration that takes place. Most of us have heard about the recent Volkswagen emissions scandal and the uncertainty regarding China’s GDP growth rates. Saudi Arabia, on a monthly basis, does not give truthful oil production numbers to OPEC–OPEC regularly publishes “third party estimates” which are considered more reliable. If Saudi Arabia cannot be trusted to give accurate monthly oil production amounts, why should we believe any other unaudited amounts that it provides?»

    http://ourfiniteworld.com/2015/09/29/low-oil-prices-why-worry/

  9. 3. oktober 2015 klokka 10:02

    Bravo, hver eneste setning i artikkelen er sviende gode poeng.

  10. KZ
    3. oktober 2015 klokka 11:08

    Ødeleggelsen av Afghanistan var visst også en stor suksess: http://www.dagbladet.no/2015/10/03/nyheter/pluss/afghanistan/utenriks/robert_mood/41315147/

    Enda en triumf for venstresiden, der altså.

    I dag ble for øvrig et av Leger Uten Grensers feltsykehus i Afghanistan bombet av et amerikansk fly som sprer fred, frihet og demokrati.

  11. OV
    3. oktober 2015 klokka 12:37

    Det føles også som situasjonen i Libya skjedde før folk rakk å reagere. Og mediene var mye mer ensidige enn angående Irak. Jeg tror de aller fleste på venstresiden så den arabiske våren som et genuint folkeopprør. Og til en viss grad var det også det, som i Bahrain. Men man ser jo at kun Tunisia hadde en tilnærmelsesvis vellykket revolusjon. Men det er helt klart vanskelig for folk å gå imot sitt eget lands utenrikspolitikk. Det bor en nasjonalist i oss alle.

    • AF
      3. oktober 2015 klokka 12:50

      Helt sant. Og det er også sånn at empati, av det slaget som fører til handlingsimpuls, ikke virker spesielt godt på lang avstand. Jo fjernere fra oss vi oppfatter at problemet og lidelsene befinner seg geografisk og kulturelt, jo mindre troende til å føle at vi MÅ gripe inn blir vi. Empatien er såpass selektiv at vi lett kan slå den av også på kloss hold, dersom bare motparten er tilstrekkelig dehumanisert på forhånd. Vi kan bedre, men det krever et fokus og en kontinuerlig indre kamp mot våre nedarvede trekk.

  12. Maarit Mantila Hanssen
    3. oktober 2015 klokka 16:31

    Jeg støtter ikke Marx`s familiepolitikk og sosialpolitikk i detaljer (har lest Manifest). Jeg vil ikke bli plassert i en kvinneleir med adgang til fri sex og ønsker ikke, at mine kommende barnebarn blir tatt i statens omsorg. Men jeg er med, når det snakkes om kampen mot imperialismen og for fredsarbeid. Jeg kommer til å støtte en demokratisk revolusjon i Norge. LO har 1 million kommunistiske og sosialistiske medlemmer. Hva venter de på?

    • Ola Henriksen
      10. oktober 2015 klokka 17:34

      «LO har 1 million kommunistiske og sosialistiske medlemmer. Hva venter de på?»

      Marsjordre?
      Ihvertfall ikke til å tenke selv , den evnen/lysten er fjernet for lengst.

    • Sverre Munthe
      6. august 2016 klokka 05:47

      Når var det LO hadde 1 million kommunistiske og sosialistiske medlemmer sa du? Nå består den vel i stor grad av FrP-tilhengere?

  13. Jan Hårstad
    3. oktober 2015 klokka 16:43

    Nok et viktig skriv fra Steigan. Jeg tror ikke at masse folk som stemmer AP,er klar over at SosialistInternasjonalens program går inn for «global governance.» Gahr Støres taler i internasjonale fora (se UD-arkivet) er fullblods globalisme;etthvert problem i verden skal løses med mer kapitalistisk globalisme.
    Sammenbruddet for venstre henger sammen med ombyggingen fra klassekamp-orientert sosialisme til kulturmarxisme. Og allerede for mangfoldige år siden skrev jeg at kulturmarxistene var den kapitalistiske globalismens propagandister og ideologer.Derfor var det også helt naturlig at kulturmarxistene omfavnet Arbeiderpartiet og la bort alt som hadde med krig og imperialisme-teorier å gjøre.
    Størrelser fra Steigans generasjon i Norge – tidligere medlemmer av AKP – er jo nå de mest rabiat-romantiske talsmenn for tredje-verden-innvandringen til Europa som selvfølgelig vil bli et helvete uten like for arbeiderklassene. De eneste som gleder seg er arbeidsgiverorganisasjoner som vet at nå raser lønninger og fagforeninger sammen.
    Der har vi nå eldregenerasjonen og den kommer definitivt ikke ut av sin «besteborgerlige søvn». Det er heller omvendt,at noe nytt som nå starter fra et «nullpunkt» må belage seg på å måtte nedkjempe gamle kompisser som nå som kulturmarxister befinner seg på den andre sida av barrikadene. De blir feterte i media og løftet fram som store kvinner og menn. Ikke ett ord om årsakene,bare borgerlig humanisme i tjeneste hos globalistene.

    • AF
      3. oktober 2015 klokka 17:06

      Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine da jeg så hva slags konsert som gikk på NRK i kveld. Fra programoversikten:

      23.20: STØTTEKONSERT FOR FNS NYE TUSENÅRSMÅL

      «Forrige lørdag var flere verdenskjente artister og Erna Solberg samlet på Global Citizen Festival i Central Park. En festival som vil øke oppmerksomheten rundt FNs nye tusenårsmål. Noen av artistene som stilte opp var: Coldplay, Beyonce, Ed Sheeran, Sting og Pearl Jam.»

      God helg!

      • AF
        3. oktober 2015 klokka 17:07

        Rettelse: I går kveld.

      • Ullern
        4. oktober 2015 klokka 07:12

        Så en kort bit av det, helt tilfeldig. Og plutselig akkurat da, etter første låte jeg hørte, der var Gerna Smørbergs selvgode og falskt optimistiske innlegg om «make poverty history» og «at least 9 years obligatory school». («Join me in holding your leaders accountable for achieving the new global goals!» – kanskje litt lettvint demagogisk?) .

        Den heller lite sexy Gerna Smørberg kom mellom «My name is Sheena, I’m too sexy for you, I know you want it, but you’re never gonna get it» (enough food??) (bra stemme, men er ikke fullt så sexy som hun tror) og en nær naken-skrevende Beyonce med kjempevrikkerumpe og fi**a tydelig synlig gjennom høyhofte-badedrakten i «Flawless – I’m feelin’ myself – I’m the big kahuna».

        Wow, hvilke budskap: Selvgode Sheena, selvgode Smørberg, og selvgode Beyonce. – FNs «Sustainable Development Goals» (SDG) er åpenbart bra påskudd til å være selvopptatt og selvgod.

        Senere (ser jeg med resurfing gjennom) remjer Michelle Obama om «Right now 62 million girls do not go to school» – men nevner ikke at det er kun ca. 4/1000, fire promille, av jenter under 15 år i verden. – Utdanning er viktig sak, men 62 m er tross alt kun ca. 1/14 av de 850 millioner som lever i kronisk sult. – Kanskje viktigere med mat først?

        Fint selvgratulerende kjendistreff, da. Så ut som de var fornøyde med seg selv. FN betaler. Mye vakre ord mellom låtene. Litt svulstig, kan hende. – Å leve med kognitiv dissonans er tross alt bare en treningssak. Tydeligvis.

        Jeg datt av da de dro opp Obama selv som snakket om «the inherent dignity of every human being» – få dager før militæret han leder bombet enda et sykehus i Afghanistan (Oops, sorry, vi trodde visst det gjemte seg noen militante der…):
        «Remember the inherent dignity of every human being – now I must go bomb a hospital again». – Kognitiv dissonans, grei sak med litt trening.

        (Sting så også fornøyd ut, og sang «One world is enough, for all of us». Selv om han som tidligere regnskog-forkjemper sikkert vet at vi nå bruker over 1,6 ganger verdens tilvekst i året, og stadig økende – så «en verden» klart ikke er nok «for oss alle» pr. i dag.)

        Jf. https://en.wikipedia.org/wiki/Global_Citizen_Festival
        https://en.wikipedia.org/wiki/Sustainable_Development_Goals
        https://tv.nrk.no/program/KOID24002515/stoettekonsert-for-fns-nye-tusenaarsmaal

        Og så tenkte jeg, har jeg ikke hørt dette om «utryddelse av ekstrem fattigdom innen 15 år» før et sted?
        Hele greia virket så kjent, liksom?

        Og, joda: «The world leaders who gathered at the Summit committed their nations to a new global partnership to reduce extreme poverty, and set out a series of time-bound targets, with a deadline of 2015, that have become known, since the Millennium Summit [6-8 September 2000], as the Millennium Development Goals. * The Millennium Development Goals are to: (1) eradicate extreme poverty and hunger; (2) achieve universal primary education; (3) promote gender equality and empower women; (4) reduce child mortality; (5) improve maternal health; (6) combat HIV/AIDS, malaria and other diseases; (7) ensure environmental sustainability; and (8) develop a global partnership for development.»
        Jf. http://www.un.org/en/events/pastevents/millennium_summit.shtml

        Aha, hele greia er bare resyklert. Sustainable development, indeed. Og Bono var med forrige gang også. Han er god å ha. – Om 15 år er det trolig tid for en fin konsert igjen, bare vi klarer å holde på behovene. Og om menneskekulturen varer så lenge.

  14. Eivind Reitan
    3. oktober 2015 klokka 17:30

    Ikke engang arbeidsgiverorganisasjonene vil glede seg over dette scenariet.Sammen med en striglet fagbevegelse har de hatt en viss kontroll med konkurransevillkårene.Nå fordufter denne kontroll.
    Fordi.:De ledende EU-land sier seg nå å ha fått på plass en «løsning,» for120-160.000 -migranter.En løsning som det vil ta år å få implementert.Og hva da med de mange ganger flere som alt har kommet,og vil komme-til Europa?
    Det har de Nordiske statsministere funnet ut-det må iverksettes kontroll ved Schengens yttergrenser,og en felles europisk asylpolitikk.Det blir litt av en nøtt.Hvilken politikk skal det være?Merkels åpne dør,Merkels ikke fullt så åpne dør-eller finansministerenes felles regler? Når Tyskland ikke er enig med seg selv,kan da EU ta kontrollen også over dette landet?
    For den som ikke orker Norsk propganda,er det bare å klikke seg inn på tyske nett-aviser.Forslagene hagler,om hva som kan/bør/må gjøres .Motsetningene innad i partiene,og mellom dem,tyder ikke på noen «enhetsfront.»

    Men i Norden vet man svar.Asylsøkerne må kunne søke om asyl.Underforstått-hvor de vil,inntil regelverket er reparert.

    De hunderetusener som alt er her,og de nye som kommer daglig,vil -sammen med de mange som «i prinsippet er utsendt» utgjøre en underskog av filleproletarer.

    Dette er realitetene på bakken.Hva forlanger venstresiden i Norge da?Stopp i returene!Mens graset gror,dør kua.
    De ureturnerbare ,og de returuvillige,vil i overskuelig framtid utgjøre materiale for underbetaling,og et enormt press på sosiale myndigheter.Seriøse bedrifter i mange bransjer vil bukke under.Velferden vil bli behovsprøvd.Venstresiden vil påstå at de er for universell velferd,men passe på at bevilgningene gis til ordninger få eller ingen nordmenn etterspør.

    Det er å be om rasisme.

    • jostein bjoerkmo
      3. oktober 2015 klokka 22:57

      De returnerer ikke. Eller så kommer de tilbake. 70% i Sverige gjør det og hvorfor skulle det være annerledes her? De får jo penger til billett. Fler og fler trosser alle systemene våre: det finnes bare noen få politikere med baller slik som han i Ungarn. Glem asylinstituttet . Det er havarert med Frp i regjering. Det vi må gjøre er å få inn i skallen på disse strutsene at grensa må stenges og bevoktes. Det er merkelig stille i toppene.

      • Eivind Reitan
        4. oktober 2015 klokka 17:44

        Ikkeså rart.for F.r.p. sin del.Det burde vært rart,for de som påstår seg å representere arbeiderklassen-nasjonalt og internasjonalt.
        Planene i EU er nå,foreløpig som forslag,å kontrollere Egeerhavet ved hjelp av greske og tyrkiske styrker,hjulpet av Frontex.
        I tillegg skal det bygges leire i Tyrkia,for 2 mill.-migranter.Bekostet av EU og FN.Motytelsen fra Tyrkia er lettere tilgang til Europas arbeidsmarked,og visum-lettelser.Altså et EU-medlensskap light.

        Dette blir dyrt,og sammen med kostnadene med å huse og fø de som alt er her,kan noen land risikere brudd på reglene om underskudd på statsbudsjettene.Det forstår EU-lederne,og legger opp et løsningsforslag.:Stabilitetspakten må gjøres til en felles løsning.Alle nasjoner må i fellesskap betale for enkletstaters ekstraordinære utgifter.Den totale kontroll med enkeltstatenes budsjetter,inn bakveien,»for å løse -migrantkrisen.»Som en bonus får vi akkurat det felles-marked,på begge sider av Middelhavet,som det drømmes om.Tyrkere til Europa,leirbeboere fra feilslåtte stater til Tyrkia.Der skal de få jobb raskt,akkurat som -migrantene i Europa.
        Dette er ikke konspirasjoner,det er normalt lesestoff i Tyske aviser.Riktignok litt mellom linjene,men fullt forståelig.

        Og-da holder det ikke med grensebommer til -forsvar.Det har de satt opp,alle som en.Hvilket bare forsinker køene litt.
        Men de som styrer dette sitter ikke i kø.Bank-og finansnæringen ,og deres ledende politikerlakeier,sitter ikke i kø.

        De kan ,stille og rolig,vedta egen regler for skattunndragelser og barbere sosialytlsene til minste -nivå-for alle som befinner seg i landene,enten de bor i leire eller vanlige boliger.
        Det er global-liberalistene,eller den uungåelige humane kapialsimens forsarere.At F.r.P. gjør som de gjør,det framgår av alle partiets statutter.Helt åpent,for den som gidder lese.
        Litt værre er det,for de som påstår seg å forsvare «den lille mann mot systemet,» å bortforklare sine handlinger.

        For den vanlige stemmeberettigede er det ikke så vanskelig å se.De gode forsøker å gi F.r.P. og liknende partier skylda for den manglende flyt i -migrantbehandlingen.De vil ha enda flere -migranter.Vel vitende om,at det ville gjøre hullene i sosial-og trygdebudsjettene enda større.Sik at vi kunne dele vår rikdom med alle jordens fattige.God tur mot spærregresen,for begge parter.

        • Ola Henriksen
          10. oktober 2015 klokka 17:44

          «Dette blir dyrt,og sammen med kostnadene med å huse og fø de som alt er her»

          Alle folkeslag/kulturer er i stand til å velge egne mål & vei og bygge egen definert velstand, helst innenfor eget geografiske og klimatiske område. Annet er rasisme.
          Så kan man spørre :Hva vil det koste å hjelpe disse bombede nasjonene til å bygge EGEN produksjon av sko, klær,mat transport… ved hjelp av gratis lånt teknologi for produksjon til eget hjemmemarked? Arbeidskrefter , ikke penger er et som bygger velstand i en nasjon.- Dersom vi ikke lengre lar oss lure av de som styrer verdensvalutaen.

          Den hjelpen som nå «gis» er kun for å holde folk og land innenfor en tenkning der penger skal være viktigere enn arbeidskrefter og nasjonale planer.

  15. Ullern
    4. oktober 2015 klokka 04:25

    «[A]ntakelig var anti-krigsbevegelsen utslagsgivende for at Norge ikke i første omgang ble med i krigen i Irak [2003].»

    Norge var faktisk med fra starten og før, bl.a. med 4 lasersikte-enheter. Disse ble visstnok betjent og instruert for bruken av, av norske «mannskaper» med 18 «mannskaper» pr. enhet = 72 militære. Siktene var vesentlige til å sikte ut bombemål for den flott telegene «Shock & awe»-bombingen. «Mannskapene som opererer laserutstyret kan velge ut mål på over 10 kilometers avstand for fly og helikoptre.»
    Jf. bl.a. http://ipad.dagbladet.no/nyheter/2004/10/26/412471.html og http://www.ikkevold.no/filer/2004_1_En_Venn_aa_Stole_Paa.pdf

    Ellers god og viktig påminnende artikkel.

    Til spørsmålet «Hvorfor ingen anti-krigsbevegelse?» bør også anføres at regjeringen Stoltenberg ved forsvarsminister Jonas Gahr Støre, bråsnudde etter UNSCR 1973 den 17.03.2011 og startet Libya-bombingen alt 19.03.2011. Dette ga nærmest ingen tid til å reise eller vekke anti-krigsbevegelsen før bombene falt og diskusjonen var kortsluttet. – Denne bråsnuingen kan selvfølgelig ha vært premeditert, bl.a. nettopp for å unngå vide protester.

  16. Unni Husabö Gotthard
    5. oktober 2015 klokka 17:18

    Pål, du skaffer fram mye viktig informasjon om dagens politiske problem og motsettninger.Takk for det. Men jeg har mange ganger
    tenkt at du ikke ser bjelken i ditt eget öye; nemliig sovjetimperialismen. Den er jo ikke av nytt datum, men har antatt ganske skremmende former på senere år. I/fra Sovjet får man dessuten ikke fatt på så mye material om politisk/ekonomsike insatser som i USA? Att det var feil av AP-regjeringen å bombe Libya og av USA å bombe Irak holder jeg helt med om. Att Sovjet bomber i
    Syria i samarbeide med Assadregjeringen synes jeg er jävligt ubehagelig.
    Synes f ö att din oftest intresante blogg blir miussbrukt av div, invandrerhatiske og nazifierte personer personer, samt at Ullerns manssjåvinistiske refleksjoner om konserten i New York var bare pinlige.:Er det en politisk diskussion du er ute efter eller en makaber selvhevdelse?
    Unni

  17. PerM
    6. oktober 2015 klokka 09:33

    Sovjet finnes ikke.

Legg inn en kommentar