Hva betyr børskrakket for Kina?

0

Som jeg har meldt tidligere i bloggen Østen er knallrød – børskrakk i Kina, er Kina inne i et spektakulært børskrakk. Børsene hadde steget med minst 125% på et år, og bare fra februar til juni 2015 hadde Shanghaibørsen steget med 72%. Enhver måtte skjønne at det var en boble. Og det var det, og den sprakk i juni 2015. I løpet av tre uker har børsverdier for 3200 milliarder dollar forsvunnet i løse lufta. Det tilsvarer tre norske oljefond.

Det store spørsmålet er imidlertid: Hvor mye vil dette ha å si for Kina?

Kinaekspert og økonom Michael Pettis drøfter dette i sin siste blogg Interpreting information in China’s stock markets. Jeg er ikke alltid enig med Pettis, men han har langt bedre greie på Kinas økonomi enn jeg har, så jeg har stort respekt for hans vurderinger. Han skriver blant annet:

It is hard to argue that the stock rally had any significant positive economic impact, so some analysts argue that it collapse will not impact the economy either.

This may be true in a direct sense. But there are three important ways the stock market decline might matter. The first is direct. The combination of the rally and the crash may represent a significant shift in wealth from poorer Chinese to richer Chinese. This must cause total consumption to drop, although the amount will depend on the magnitude of the shift, of which we have no information.

Second, and indirectly, if the market crash causes perceptions of economic uncertainty to rise, households might respond by cutting back on consumption.

Third, and also indirectly, if the crash undermines Beijing’s credibility, or confidence in its ability to manage the economy, it could undermine the financial sector, which relies very heavily on the high credibility Beijing enjoys. This is the least likely but most damaging potential impact.

Jeg tror dette er riktige vurderinger. Det er ikke noe direkte forhold mellom børsene i Kina og «den virkelige økonomien», så et slikt krakk vil ikke umiddelbart føre til stopp i Kinas utvikling, eller en tilsvarende nedgang i industrien eller andre sektorer. Den kinesiske staten har så stor kontroll over økonomien at den for eksempel har tvunget de store aksjonærene til å ta store tap. I dette tilfellet har Brookings Institution samme vurdering, i følge CNBC:

Normally we would say that the Chinese stock market is not that connected to its real economy, as firms don’t use it to raise that much money, and it’s a small percentage of household wealth, said David Dollar, a senior fellow at the Brookings Institution’s Thornton China Center. «By coming in with all these measures, the central authorities on the one hand seemed a little panicky … and the real worry is that this undermines Chinese people’s confidence in the real economy and the government’s ability to make policy.

Det gjenstår altså å se hvor fort myndighetene får kontroll over spillekasinoet og hvor mye tillit som har gått tapt i krakket. For den del kan krakket være en kjærkommen anledning for Beijing til å gjøre noen grep som tjener den omlegginga av Kinas økonomi som har vært planlagt lenge.

 

Forrige artikkelKina bygger sitt eget GPS-system
Neste artikkelDe kommende informasjonskrigene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).