Hvem sto bak terrorbomben i Suruç?

0

Sjølmordsaksjonen i den tyrkiske grensebyen Suruç 20. juli 2015, drepte 32 unge mennesker fra det sosialistiske ungdomsforbundet. Tyrkiske myndigheter hevder at det var Den islamske staten i Syria som sto bak. Men det står ikke til å nekte at terroraksjonen kom beleilig for president Recep Erdoğan.

En Ankara-innsider som kaller seg Fuat Avni hevder i avisa Today’s Zaman (TZ) at aksjonen ble gjennomført på ordre fra presidenten. Avisa drives av den religiøse Gülenbevegelsen, og er den største engelskspråklige avisa i Tyrkia.

Avni hevder at ordren om å gjennomføre terroraksjonen i Suruç kom fra sjefen for den tyrkiske etterretningstjenesten MIT, Hakan Fidan, som en del av Erdoğans plan.

ISIL-celler under kontroll av Fidans tvilsomme team ble satt i aksjon i Suruç.

TZ skriver at Avni angivelig skal være en varsler på innsida av regjeringsapparatet i Ankara, og at hans meldinger tidligere har vist seg å holde stikk.

Men hvorfor skulle Erdoğan og MIT gjennomføre en så blodig og grusom aksjon? Det er kjent at Tyrkia i lang tid har støttet IS, så hvorfor lage en bombeaksjon som gir Tyrkia et påskudd til å angripe IS? Avni hevder at hensikten er å få folkelig støtte til en militær intervensjon i Syria og for å vinne valget i Tyrkia.

Det er naturligvis for tidlig å trekke noen konklusjoner, men faktum er at Tyrkia allerede 24. juli, altså bare fire dager etter terrorbomben, innledet flyangrep mot basene til den kurdiske bevegelsen PKK inne i Syria.

Så bomben har gitt et påskudd til et angrep mot IS i Tyrkia – og påskuddet brukes til å angripe PKK. Et annet resultat av bombeaksjonen er at USA etter langvarig press mot Tyrkia plutselig har fått tillatelse til å bruke flybasen i Incirlik til base for bombeangrep mot Syria. Enda en gang har IS altså fungert som et nyttig påskudd for mer krig.

 

Forrige artikkelRåvareprisene i fritt fall – alle tegn tyder på krakk
Neste artikkelEU er en maskin for frigjøring av europeisk kapitalisme
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).