Ukraina bruker jihadister og nazister mot Donbass

0

På østfronten i Ukraina kjemper tre bataljoner av frivilllige jihadister sammen med de fascistiske stykene til Høyresektoren. Det er New York Times som melder dette, og forholdet er vel kjent i Ukraina, ikke minst på Mariupol-fronten der begge sider forbereder seg på større kamper.

jihadist ukraina2
Jihadister i Ukraina (Kilde: New York Times)

Jihadi-forbindelsen

Jeg har ikke sett dette omtalt i norske medier. Men internasjonalt har det vært kjent lenge. Allerede våren 2014 meldte Fars News at jihadister deltok i angrepene på separatistene i Donetsk.

Et stort antall Takfiri-krigere i Syria med saudiarabisk og tsjetsjensk bakgrunn og med finansiell støtte fra Saudi Arabia er blitt overført til den ukrainske hovedstaden. De er fløyet inn dit for å hjelpe den ukrainske hæren å bekjempe den pro-russiske befolkninga, sa en arabisk sikkerhetsoffiser til FNA under løfte om anonymitet.

«Styrkene er umiddelbart bli sendt videre til Kramatorsk by i Øst-Ukraina og kjemper nå ved siden av den ukrainske armeen mot pro-russerne som såkalte militser som støtter regjeringa,» tilføyde kilden.

Grupper med tilknytning til al-Qaida har kommet med oppfordringer til sine tilhengere om å føre hellig krig i Ukraina. Det er også meldt om at den svarte fanen til Kalifatet til Den islamske staten er observert i noen av militsenes leire.

Nettmagasinet The Intercept skrev om jihadister som kjemper som frivillige i de private militsene i Ukraina. De er erfarne krigere og ser på dette som en del av sin globale jihad. 

The Intercept nevner Dudajev-bataljonen, som er oppkalt etter den første presidenten i Tsjetsjenia, Dzhokhar Dudayev, og grunnlagt av Isa Munajev, som førte to kriger mot Russland. Munajev ble drept 1. februar 2015 i kampene i Debaltsevo, der de ukrainske styrkene led et knusende nederlag mot separatistene. Jeg omtalte dette 28. februar 2015.

Bekreftet i New York Times

Nå er jihadistenes rolle blitt så velkjent at det er det CIA-lojale New York Times’ tur til å skrive om det. I en artikkel med tittelen Islamic Battalions, Stocked With Chechens, Aid Ukraine in War With Rebels skriver Andrew E. Kramer 7.7.2015 at det finnes tre batalsjoner av frivillige jihadister i Ukraina.

In Ukraine, the Dzhokhar Dudayev and Sheikh Mansur units are mostly Chechen, but they include Muslims from other former Soviet areas, such as Uzbeks and Balkars. The third unit, Crimea, is predominantly Crimean Tatar.

Kramer skriver også at jihadistene samarbeider godt med de nazistiske of fascistiske frivillige bataljonene i Ukraina:

Right Sector, for example, formed during last year’s street protests in Kiev from a half-dozen fringe Ukrainian nationalist groups like White Hammer and the Trident of Stepan Bandera. Another, the Azov group, is openly neo-Nazi, using the “Wolf’s Hook” symbol associated with the SS. Without addressing the issue of the Nazi symbol, the Chechen said he got along well with the nationalists because, like him, they love their homeland and hate the Russians.

I mai 2015 skrev nettavisa Strategic Culture Foundation om at ISIL har sendt noen av sine krigere til å kjempe i Øst-Ukraina. De bygde blant annet på informasjon fra den polske filmskaperen Marcin Mamon, som også pekte på forbindelsen mellom oligarken Ihor Kolomoiski og jihadistene:

Kolomoisky helped create the first volunteer battalions — the Dnipro and Dnipro-1 — each with about 500 people. For several months, he also financially supported several other battalions, including Azov, Aidar, Donbass, and Right Sector battalion. … These were the first private armies in post-EuroMaidan Ukraine. This was only the start. Then the Ukrainian oligarch “invited the Chechens, hoping they would protect his businesses and factories, if needed.

Det er ikke første gang jihadister slåss for NATOs agenda i Europa. JIhadister med støtte fra Saudi Arabia deltok i Kosovo-krigen mot Serbia i 1999. Dette er velkjent, sjøl om det er uenighet om omfanget. Fortsatt finnes det jihadistceller i Kosovo, noe som ble klart da myndighetene i 2014 arresterte 43 islamister med forbindelse til IS i Syria.

Noen kan synes det er rart at jihadister og nazister kjemper side om side, men det gjør de altså. De har riktignok hver sin ideologi og hver sin begrunnelse for krigen, men menneskesynet deres har svært store likhetstrekk, slik jeg tidligere har pekt på. Dessuten ser begge gruppene Russland som sin store fiende. Vest-europeerne lukker øynene for dette, men de bør være klar over at når jihadistene har slått solide røtter i Ukraina, er det barnemat for dem å ta kampen sin videre til Vest-Europa. Som USA har fått lære mange ganger er bruken av Taliban, al-Qaida og nå IS/ISIL et våpen som fort kan eksplodere i ansiktet på den som bruker dem.

Vi ser nå jihadister som viktige brikker i USAs destabilisering av Eurasia fra Syria og Ukraina til Kaukasus, Sentral-Asia og Kina. Derfor var også kampen mot terrorismen et viktig punkt på dagsordenen under møtet i Shanghai Cooperation Organization (SCO) i den russiske byen Ufa.

Opptrapping til en større krig

Kramers artikkel i NYT bekrefter også at det både øst og vest for våpenstillstandslinja i Donbass gjøres forberedelser til en ny og større krig. Observatørene fra OSCE registrerer daglige brudd på våpenhvileavtalen fra begge sider. Det ventes kamper om den strategisk viktige byen Mariupol ved Azovhavet, og det hevdes at separatistene har fått forsterkninger fra Russland både i form av våpen og frivillige. Det virker også sannsynlig. På ukrainsk side er det vedtatt en lov som tillater bruk av utenlandske soldater på ukrainsk jord og flere NATO-land er allerede inne med såkalte «rådgivere». I Lviv i Vest-Ukraina driver eksperter fra 173d Airborne Brigade opplæring av den ukrainske nasjonalgarden, og bare svært naive folk tror at de vil bry seg om at noen av rekruttene kommer fra den nazistiske Azov-brigaden som Kongressen har forbudt ethvert samarbeid med.

 

Forrige artikkelGave til leserne: Veiskille – Finnes det noen vei ut av miljøkrisa? (1990)
Neste artikkelUSA øker trykket på EU for å finne en løsning på Hellas-krisa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).