– Jeg ble beskyldt for å ha blod på hendene!

0
Daniel Ellsberg
Halvor Fjermeros

Daniel Ellsberg, den amerikanske varsleren fra Vietnamkrigens dager, var i Oslo sist uke og utfordret Norge på å gi politisk asyl til Edward Snowden. I april 2004 intervjuet jeg Ellsberg i Oakland i California. Ett år etter Irak-krigens start var han klinkende klar på konsekvensene av okkupasjonen og på hvem som måtte stilles til ansvar: Still president Bush for riksrett!

Daniel Ellsberg
Daniel Ellsberg

Daniel Ellsberg er 84 år gammel, men stadig en skarpskodd kommentator og aktivist mot USAs kriger og den masseovervåkning som pågår, og som Edward Snowdon har avslørt. Ellsberg er nominert til Nobels Fredspris, men som den beskjedne og oppdaterte mann han er, sa han i flere intervjuer under sitt Norgesbesøk at han heller ville at Snowdon og Chelsea Manning burde vært nominert til den prisen. Chelsea (tidl. Bradley) Manning ble arrestert i mai 2010 i Irak, mistenkt for å ha overlevert gradert materiale til nettstedet WikiLeaks og er siden blitt dømt til 35 års fengsel i USA. Ellsberg er klar i sin advarsel om at Snowdon ikke vil få en rettferdig domstolsbehandling hvis han utleveres til USA. Som Ellsberg blir han anklaget for å ha risikert amerikanske liv som følge av sine avsløringer. Og Ellsberg ble beskyldt for å ha blod på hendene da han avslørte hemmeligheter om Vietnamkrigen, underforstått at amerikanske soldater skulle ha mistet livet som følge av at litt av sannheten om krigen kom fram.

– IS ville ikke eksistert uten USAs kriger

I et utmerket og grundig intervju med Ole Torp i NRKs Aktuellt forrige uke kom Ellsberg med sylskarpe karakteristikker av Vestens og USAs «krig mot terror». Han hevdet at uten USAs krig i Afghanistan og Irak ville ikke IS (eller ISIL, som han sa, dvs Islamsk Stat i Irak og Levanten) eksistert. I mitt intervju med Ellsberg i 2004 hevdet han at Irak-krigen hadde bidratt til å snu det positive begrepet «imperium» til en voksende bevissthet om imperialisme, altså et negativ ladet uttrykk for amerikansk krigspolitikk. Men under Vietnamkrigen gikk det tapt 58.000 amerikanske soldatliv, noe som var en vesentlig årsak til krigsmotstanden hjemme den gang. Nå er krigene høyteknologiske og ofte frie for ofre for krigerstatens soldater. Det bidrar til å øke likegyldigheten i befolkningene overfor eget lands krigsmedvirkning, som under bombekrigen mot Libya der Norge var blant de mest aktive bombefly-deltakere. Om den krigen sa Ellsberg i NRK-intervjuet:

– I Libya var det null amerikanske tap, så Obama kunne til og med tillate seg å si at det ikke pågikk en krig der. Men for hver bombe de slapp gikk det tapt mangfoldige sivile liv. Disse krigene reduserer ikke, men øker faren for et styrket IS.

Ellsberg mener det er en direkte sammenheng mellom disse krigene og rekruttering til IS og Al-Qaida og at masseovervåking under påskudd av å avdekke slike terroraktiviteter over hodet ikke har bidratt til større sikkerhet for amerikanske borgere. Om pressedekningen av disse fenomenene sa han at hver lekkasje er en indirekte kritikk av den forutgående manglende dekning i media, og slike lekkasjer mener han ikke bør komme hver 40. år, men hvert år.

I Aktuellt-intervjuet snakket han også om lovene, bl.a. Patriot Act som har blitt vedtatt i USA for å legitimere overvåkning etter 9/11. Det var nettopp det som var tema da jeg møtte Ellsberg i 2004. I samme møte der han deltok var også Barbara Lee fra det demokratiske partiet i Oakland, tilhørende en av de mest radikale av alle USAs valgkretser. Barbara Lee var den eneste som stemte mot George W. Bush da han 15. september 2001 ville innhente sin fullmakt til å benytte ”all nødvendig og hensiktsmessig makt” for å bekjempe alt som kunne rubriseres under etiketten ”terrorisme”. Dette var en forutgående avstemning til vedtaket som ga fullmaktene i Patriot Act i oktober samme år.

Nedenfor gjengir jeg intervjuet som jeg gjorde for Klassekampen med Daniel Ellsberg i 2004, mannen som i 1971 offentliggjorde de berømte Pentagonpapirene om Vietnamkrigens løgner.

– Begrunnelsen for Irak-krigen var latterlige og løgnaktige! 

President Bush må tiltales og stilles for riksrett for å ha ført sitt folk bak lyset. Det mener Daniel Ellsberg, engang en av  de høyest plasserte av ”alle presidentens menn” i Washington D.C., men nå bosatt i Kensington nær universitetsbyen Berkeley i California. Han var offentlig tjenestemann i toppen av både forsvars- og utenriksdepartementet under tre etterfølgende presidenter, Kennedy, Johnson og Nixon. Den nå 72-årige Ellsberg er mannen som i sin tid som fikk snøballen til å rulle i Watergate-saken etter at han kopierte 7000 sider med hemmelige dokumenter fra de såkalte Pentagon Papers. Hans påstand den gang som nå er at alle de presidentene som var involvert i Vietnam-konflikten, også før USA trappet opp til full krig mot landet, serverte gjentatte og åpenlyse løgner som begrunnelse for å angripe Vietnam.

– I løpet av året som har gått har jeg vært i den fryktelige posisjon det er å se historia gjenta seg. Jeg er overbevist om at George Bush og Tony Blair løy – og fortsetter å lyve – like åpenlyst om beveggrunnene for å gå inn i Irak, og om perspektivene på invasjon og okkupasjon, som de presidentene jeg arbeidet for gjorde om Vietnam, sier Ellsberg til Klassekampen.

– Er det spesielt påstandene om masseødeleggelsesvåpen du har i tankene når du snakker om løgnene som begrunnet krigen?

– Alt, både masseødeleggelsesvåpen og påstandene om hvilken fare Saddam Hussein skulle representere. Alle er enige om at Saddam hadde slike våpen etter den første Golfkrigen. Men det ble gjort et nitid arbeid fra våpeninspektørene for å kartlegge disse, og det arbeidet dokumenterte at det ikke var sannsynlig at slike våpen lenger fantes, lenge før Bush og hans menn hadde bestemt seg for å gå til krig mot Irak.

– I forlengelsen av dette lå resonnementet om at Saddam ikke lot seg avskrekke, at det var umulig å tvinge ham til å avstå fra uberegnelige angrep på andre land i regionen, og at han derfor var en fare for verdensfreden. Følgelig var det en ”nødvendighet” å gå til krig for ett år siden. Men Saddam lot seg jo avskrekke. Både dette påskuddet for krig, og argumentene om at det fantes forbindelser mellom al-Qaida og Saddam, eller at Saddam hadde en finger med i spillet bak 11. september-angrepet mot World Trade Center, er latterlige påstander. Vi fikk jo høre under opptakten til krigen at det var ”skuddsikre bevis”, ”hinsides tvil”, at ”britisk etterretning erfarte” og at ”dette ikke er antakelser, men fakta”. Slike påstander haglet. Det formildende uttrykk for slike beskrivelser av behovet for å gå til krig er ”overdrivelser”. Det mer nøyaktige ordet er ”løgner”, sier Ellsberg som nå reiser USA rundt som anti-krigs-agitator og støttespiller for det demokratiske partiet..

Nyordet imperialisme

– Hvordan ser du på muligheten for at Bush og Pentagon kan ”vinne” denne krigen?

– Svaret er null. Det fins ingen mulighet for å vinne en krig som denne. Riktignok har president Bush Kongressen i ryggen, foreløpig. Men jeg tror vi i tida som kommer vil få se en begynnende avskalling innen det republikanske partiet.

– Det later til at alle, også ”go-it-alone”-Bush, nå vil ha FN inn til å overta overoppsynet med Irak. Hvordan mener du en realistisk løsning på konflikten bør skje?

– USA må trekke samtlige av sine styrker ut av Irak, og FN må overta det fulle og hele ansvar. Det betyr å skru klokka tilbake til null, altså til før den USA-ledede invasjon fant sted. Hele siktemålet med engasjementet i Irak må endres totalt, noe som betyr at ikke bare USAs militære nærvær må opphøre, men at alle former for økonomisk kontroll må avvikles. Det gjelder engasjement i oljeindustrien, så vel som inngåtte byggekontrakter med amerikanske selskaper. FN må ha den fulle kontroll med overgangsprosessen, noe som betyr at USA må si fra seg alle rettigheter de har ervervet som okkupasjonsmakt.

– Tror du at kunnskap om løgnene bak invasjonen i Irak  vil gi et stemningsskifte i forhold til krigen?

– Sannheten siger sakte inn i amerikansk opinion. Om 15-20 år vil vi kanskje kunne si at sannheten om Irak-krigen har nådd den store opinionen. Men det er interessant at ordet imperialisme har fått en ny betydning i USA. Inntil for bare ett års tid siden ble imperium brukt som en positiv betegnelse, nærmest et uttrykk for maktbrynde, mens imperialisme nå har fått en klang av systemkritikk. Det er et nytt fenomen i amerikansk offentlighet, sier Ellsberg til Klassekampen.

 

Første gang publisert i Klassekampen og bloggen halvorfjermeros

Forrige artikkelHvem er velferdsstatens største snyltere?
Neste artikkelFarmasøytiske giganter står bak TPP