Simon Wiesenthal-senteret fordømmer Ukraina for å hylle nazister

0
Tilhengere av det nåværende regjeringspartiet Svoboda demonstrerer til ære for Stepan Bandera i Kiev

Tatt i betraktning at nazister og fascister har fått stadig sterkere innflytelse i Ukraina, har det vært svært stille fra jødisk hold. Det til tross for at disse høyreekstreme kreftene hyller Stepan Bandera og andre fascister som begikk massemord mot jøder og andre folkegrupper. Både Holocaust-senteret i Norge og The Simon Wiesenthal Center har vært tause. Men nå tar de siste bladet fra munnen. Da Ukrainas nasjonalforsamling vedtok å forby kommunismen og å hylle fascister i ukrainsk historie, og gjøre det ulovlig å kritisere dem, ble det for mye. I følge Jerusalem Post har Simon Wiesenthal Center uttalt følgende:

The passage of a ban on Nazism and Communism equates the most genocidal regime in human history with the regime which liberated Auschwitz and helped end the reign of terror of the Third Reich, said Wiesenthal Center director for Eastern European Affairs Dr. Efraim Zuroff.

In the same spirit the decision to honor local Nazi collaborators and grant them special benefits turns Hitler’s henchmen into heroes despite their active and zealous participation in the mass murder of innocent Jews. These attempts to rewrite history, which are prevalent throughout post-Communist Eastern Europe, can never erase the crimes committed by Nazi collaborators in these countries, and only proves that they clearly lack the Western values which they claim to have embraced upon their transition to democracy, he added.

Jeg har omtalt vedtaket i Verkhovna Rada her.

Jeg har også gang på gang stilt spørsmålet: Hvorfor tier HL-senteret om nazismen i Ukraina?

Dovid Katz, som er tidligere professor i jiddisch-studier ved universitetet i Vilnius, Litauen, skriver for ConsortiumNews at Vesten har en farlig tendens til å undervurdere eller se bort fra oppvåkningen av nazismen i Ukraina og resten av Øst-Europa. Han skriver at det er særlig to punkter som går ut over Ukraina og ikke minst gjelder de nye medlemslanda i EU:

Det første er uformell aksept av nynazistiske elementer, symbolikk og ideologi som en del av enhver form for et angivelig sentrums mainstream. I Latvia og Estland, kan man se dette ved en stilltiende (eller ikke så stilltiende) statlig støtte til utmerkelser for disse landenes Waffen SS divisjoner. I Litauen kan det uttrykkes i statsstøttete minnesteder for den Litauiske Aktivist Frontens (LAF) mordere som utløste Holocaust jødiske naboer før de første tyske soldatene hadde kommet.

Men det er et annet problem som er mye dypere, og har ingenting å gjøre med disse mer prangende typer nazitilbedelse. Og det problemet er historie.

Det kan gjelde heltedyrkelse av Ungarns Miklós Horthy, av Kroatias hitleristiske Ustasja, Waffen-SS-divisjonene i Latvia og Estland eller slike folk som Ukrainas Bandera og hans OUN og UPA.

Det er en hån mot vestlige verdier at en NATO- eller EU-stat, eller kandidat til å bli det, gir statsstøtte til forvrengning av historien, tilsløring av Holocaust og oppbygging av samfunn som beundrer noen av de verste rasistene i historien.

Henvendelse til HL-senteret

På hjemmesidene til HL-senteret finnesdet ingenting om den urovekkende framveksten av nazisme i Europa som Dovid Katz skriver om. Jeg har derfor i sommer henvendt meg til forskerne Odd Bjørn Fure og Terje Emberland ved HL-senteret med følgende e-post:

Jeg kan ikke se at HL-senteret har publisert noe om den voksende nazismen og anti-semittismen i Ukraina og visse nye EU-medlemsland i Øst-Europa.
Jeg viser til denne artikkelen av Dovid Katz fra Litauen, som advarer mot at Vesten har en tendens til å overse og bortforklare dette.

Hva gjør HL-senteret?

Fram til i dag har jeg ikke mottatt noe svar. Det kan naturligvis skyldes mange ting, men siden jeg ikke lykkes gjennom en skriftlig henvendelse til senteret, håper jeg at det vil gå bedre når jeg tar det offentlig. Altså, en gang til, og nå til ledelse og forskere ved HL-senteret: Hvorfor er dere fullstendig tause om framveksten av nynazisme og anti-semittisme i Ukraina og andre land i Øst-Europa?

Og hva gjør regjeringa Solberg? Øser norske skattepenger over i de bunnløse slukene til disse nazi-tilhengerne.

Forrige artikkelForsuring av verdenshavene er et problem, men noen veit visst bedre
Neste artikkelArrivederci Tolfa!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).