Har Kongressen vedtatt en krigsfullmakt mot Russland?

0

Amerikanske kongressmedlemmer er ikke den delen av menneskeheten som har størst innsikt i internasjonale spørsmål. Med det de mangler i innsikt tar de igjen i makt. Denne forsamlingen av kjøpte og betalte representanter for Wall Street vedtok 4. desember 2014 et av de mest krigshissende dokumenter verden har sett på lenge.

Når verdens største atommakt gir fullmakt til krig på grensa til verdens nest største atommakt er det på tide å reagere.
Når verdens største atommakt gir fullmakt til krig på grensa til verdens nest største atommakt er det på tide å reagere.

H. Res. 758

Dokumentet har den offisielle tittelen H. Res. 758 og er så stappfullt av historieforfalskning og aggresjon, at det hadde vært fullstendig latterlig – dersom der ikke var så farlig. Noen vil kanskje avfeie det som en politisk meningsytring fra en konservativ kongress. Men hvor dårlig slike dokumenter måtte være underbygd, så kan de danne den fullmakten en president trenger for å kunne gå til krig. Det er nok å minne om Iraq Liberation Act fra 1998, som jo la det formelle grunnlaget for USAs folkerettsstridige og katastrofale krig mot Irak i 2003.

Allerede i de to første avsnittene snur kongressen opp-ned på de faktiske forhold. Man har vedtatt at «Russland har utsatt Ukraina for politisk, økonomisk og militær aggresjon som har til hensikt å etablere sin dominans over landet og skritt for skritt oppheve dets uavhengighet». Dette kommer fra nasjonalforsamlinga i et land som etter eget utsagn har brukt 5 milliarder dollar for å sørge for et regimeskifte i Ukraina, som har støttet statskupp mot den folkevalgte presidenten og støttet et regime som har gått til angrepskrig på sin egen befolkning. Dette kommer fra et land som nå har fått innsatt en ansatt i State Department, og amerikansk statsborger, som finansminister I Ukraina. Forsøk på dominans over Ukraina – det er USA, det.

I avnitt to snakker man om at «Russlands invasjon i og militære operasjoner på ukrainsk territorium er en grov krenkelse av Ukrainas uavhengighet og territoriale integritet.» Nå har det seg jo sånn at selv US State Department ikke har lykkes i å legge fram skyggen av et bevis for at det har foregått noen slik invasjon.

USA har verdens mest avanserte overvåkingssatellitter. Kameraene deres kan lese nummerskiltene på biler og avisoverskrifter. Det måtte da ha vært en smal sak å gjøre en fotodokumentasjon av en russisk invasjon.

Det eneste punktet der kongressen har et poeng er naturligvis når man snakker om anneksjonen av Krim, men der kommer man ikke bort fra at det tross alt var en folkeavstemning til fordel for en tilslutning til Russland. Det er mer enn man kan si om Kosovo, der USA godkjente en løsrivelse fra Serbia, uten noen form for folkeavstemning.

I en skarp polemikk mot folkeavstemninga på Krim-halvøya og mot at løsrivelsen av Krim ble sammenliknet med løsrivelsen av Kosovo fra Serbia, sa Barack Obama i mars 2014:

…Kososvo forlot først Serbia etter en folkeavstemning som ikke var organisert utenfor internasjonal lov, men i nøye samarbeid med FN og med Kosovos naboer. Ikke på langt nær noe av dette skjedde på Krim.

Nå var det ikke noen folkeavstemning i Kosovo. Uavhengighetserklæringen ble vedtatt av provinsforsamlinga i Kosovo – uten noen forutgående folkeavstemning. Avstemningen ble fordømt av det serbiske mindretallet og av Serbia. Dermed var det heller ikke noe samarbeid med FN eller med Kosovos naboer.

Fortsatte løgner om Malaysia MH17 – naturligvis uten forsøk på dokumentasjon

Kongressen sier: «Malaysia Airlines flight 17, et sivilt fly, ble ødelagt av et missil avfyrt av russiskstøttede separatister i det østlige Ukraina, noe som førte til tap av 298 uskyldige menneskers liv.»

Undersøkelseskommisjonen har ikke konkludert med hvem som måtte ha ansvaret for nedskytinga, og man har ikke en gang konkludert med at det var et missil som traff flyet. USA har verken i Sikkerhetsrådet eller andre steder lagt fram noen form for dokumentasjon som underbygger påstanden i kongressens vedtak. Og det er kjent at USAs egne sikkerhetsfolk heller til at det kan være krefter i Ukraina sjøl som sto bak nedskytinga.

I et avsnitt går kongressen inn for at ukrainske styrker skal gjenopprette kontrollen over de separatistkontrollerte områdene og avvæpne opprørerne. Dette er en støtte til en enda mer brutal krig mot de østlige regionene i landet.

Støtten til Syria og avtalen om å kjøpe Mistral-fartøyene fra Frankrike

Kongressen fordømmer Russlands støtte til Assad-regimet, men glemmer at Syria faktisk er anerkjent som medlem av FN og at Assad-regjeringa innehar denne plassen. Syria er beskyttet av FN-charteret, og det er bare Sikkerhetsrådet som eventuelt kunne ha vedtatt tvangstiltak mot landet. Denne pakten har USA (med sine vasaller på slep) brutt og det er USAs innblanding i Syrias indre anliggender som er å betrakte som aggresjon etter FN-pakten og annen internasjonal lov. Og kongressen bryr seg ikke om å nevne at Russland støtter Syria mot ISIS-jihadistene.

Kongressen tar også avstand fra Russlands kjøp av Mistralfartøyene fra Frankrike, men glemmer i farten at dette er en forretningsmessig avtale inngått mellom to suverene stater, hvorav den ene er medlem av NATO. Avtalen ble inngått uten noen form for press, og har av NATO-landet Frankrike blitt sett på som en viktig og fordelaktig avtale. Så hvem er det kongressen vil straffe her?

Fullmakt til aggresjon

Kongressen gir presidenten fullmakt til å «forsyne Ukraina med dødelig og ikke-dødelig forsvarsmateriell, tjenester og trening som trengs for effektivt å kunne forsvare sitt territorium og sin suverenitet». Som NATO-land er det viktig for Norge å merke seg følgende: Kongressen «oppfordrer (som i pålegger, min merknad) NATO-allierte og USAs partnere i Europa og andre nasjonaer til å avbryte ethver militært samarbeid med Russland, inkludert å forby salg av dødelig og ikke-dødelig militært utstyr til Russland – og bekrefter USAs forpliktelser under NATOs paragraf 5 og ber NATO-landa sørge for sin fulle andel av de ressursene som trengs til det kollektive forsvaret.» (Det siste har jo Jens Stoltenberg sagt at han skal jobbe hardt for å få til, altså en storstilt opprustning.)

Amerikanske våpen og amerikansk-trente soldater skal altså ut i krig på Russlands grense, Ukraina gjøres til en ikke-alliert alliert og paragraf 5 gjelder.

Fullmakt til krig mot Russland

Det eneste positive man kan si om kongressens vedtak er at det ikke er en erklæring om å gå til krig mot Russland. Men vedtaket gir presidenten alle de fullmaktene han måtte trenge til å trappe opp mot en krig mot Russland. Og USAs «allierte» (som i vasaller) i Europa får beskjed om at de skal være med på det og at paragraf 5 gjelder, altså at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alliansen. Når så Ukraina defineres som en alliert og det hevdes at Russland allerede har invadert Ukraina, så er det vel sjelden presidenten har hatt så frie hender til å utløse en krig.

Og dette stemte de for, nesten alle sammen. Bare ti representanter, fem demokrater og fem republikanere, hadde det personlige motet som skulle til for å stemme imot.

Det er all grunn til å tro at USA-maskottene som befolker regjering og opposisjon vil hoppe så snart onkel Sam blåser i fløyta, så det er opp til fagbevegelsen, fredsbevegelsen, kvinnebevegelsen og folk flest å mobilisere mot krigen. Vi må stoppe denne galskapen.

 

Forrige artikkel2014: Blodrød oljebransje
Neste artikkelJohn Pilger: – Hvorfor har mediene blitt instrumenter for krig?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).