Ustabilt valgutfall i Ukraina

0
Hyllest av fascisten Stepan Bandera er nå beskyttet av loven

Etter parlamentsvalget i Ukraina 26.10.2014 har nesten alle vestlige medier meldt at «pro-vestlige partier seiret», men det er en svært grunn analyse. På forhånd var det antatt et president Petro Porosjenkos blokk ville vinne med en ganske klar margin, men etter at 60% av stemmene var telt opp lå statsminister Arsenij («Yats») Jatsenjuks parti Folkefronten en hårsbredd foran. Porosjenko gikk inn for våpenhvilen i Øst-Ukraina, mens Folkefronten så på den som er forræderi. Ikke akkurat et stabilt samarbeidsgrunnlag. Dessuten er økonomien i fritt fall, det er ingen gassavtale på plass og vinteren er i anmarsj.

bandera demo
Ideene til fascisten Stepan Bandera lever i beste velgående i Ukraina – også etter valget

Hva skjedde med nazipartiene i valget?

Når dette skrives var både Svoboda og Høyresektoren ute av parlamentet. Dermed har de ikke fått parlamentarisk utbytte av naziaktivismen sin. Den like ekstreme Oleh Lyashko, som ble nummer tre i presidentvalget, har også tapt oppslutning, men hans Radikale Parti kommer inn i Radaen. Men dette sier bare litt av sannheten om fascistenes posisjon etter valget. Kommandantene for de fascistiske militsene som har kjempet så brutalt mot separatistene i øst har nemlig stort sett gått til Jatsenjuks parti. Det gjelder også en av grunnleggerne av Det sosial-nasjonale partiet, Andreij Parubij. Som leder av det nasjonale sikkerhetsrådet var det han som hadde det direkte ansvaret for den såkalte «anti-terror-kampanjen» i Øst-Ukraina. Han er en overbevist tilhenger av fascisten Stepan Bandera. Så skal man analysere fascistenes posisjon etter valget i Ukraina, er det nødvendig også å ta med seg hvilken posisjon de får i Folkefronten og i det nye regjeringsapparatet.

Jatsenjuks lag av høyreekstremister

Folkefronten har et militært råd. Dette rådet består av de fremste kommandantene for de fascistiske militsene som kjempet og kjemper mot de russisk-talende i øst. Det er blant annet Andrij Biletskij, kommandant for Azov-regimentet, som nå er integrert i Nasjonalgarden, Yuriy Bereza, kommandant for Dnipro-1 battaljonen (også kalt Kolomoiskij-bataljonen, fordi den er finansiert av oligarken Ihor Kolomoiskij) og Ihor Lapin, kommandant for Aidar-bataljonen for å nevne noen. I Folkefronten finner vi foruten Parubij også innenriksminister Arsen Avakov, som så seint som i 2012 sto på Interpols liste over etterlyste kriminelle. Som innenriksminister har han det direkte juridiske ansvaret for den blodige krigføringa i Øst-Ukraina. Arsenij Jatsenjuk sjøl er heller ikke noen typisk liberaler eller demokrat. I en offentlig erklæring som ble gjengitt på Ukrainas offisielle hjemmesider i USA omtalte han sine landsmenn i øst som undermennesker. Dette ble senere rettet til ikke-mennesker, uten at det gjorde saka noe særlig bedre.

Fortsatt krig eller avspenning med Russland?

Kiev-juntaens nederlag i øst var en militær og økonomisk katastrofe. Dersom det blir en koalisjon mellom Porosjenko og Jatsenjuk må den nye regjeringa bestemme seg for om den vil gjenoppta krigen i øst eller om den vil bygge videre på våpenhvileavtalen. Spekulanten George Soros er en av dem som maner til fortsatt krig. I en kronikk i New York Review of Books forlangte han at EU og IMF skulle pøse 20 milliarder friske dollar inn i Ukraina for det formålet. Deutsche Wirtschafts Nachrichten (DWN) analyserer bra hva dette handler om.

Soros, som roser seg selv for sin støtte til den anti-russiske bevegelsen i Ukraina, med millioner til   «politiske aktiviteter, støtte til håpefulle unge mennesker og lignende», har satset på at Ukraina kommer helt inn i USAs innflytelsessfære. Han har stolt på at han får en «bailout» for sine spekulasjoner, som han antakelig har investert i obligasjoner. Han har veddet sånn for senere å være i stand til å investere i råvarer og industriaksjer i Ukraina.

Men dersom det blir en avspenning mellom Ukraina og Russland, skriver DWN, så er det sannsynlig at det også blir en gjeldsreduksjon. Og blir det en gjeldsreduksjon, så taper spekulantene 50% av det de har investert.

Katastrofal nedgang i Ukrainas økonomi

Det er en kjent sak at Ukrainas økonomi er i fritt fall. Bruttonasjonalprodukt falt 4,5% i første halvår 2014, men at økonomien har tatt noen tap som det kan bli vanskelig å reparere innen overskuelig framtid:

Fra januar til juni falt industriproduksjonen med 5,8%, mens juli aleine viser et fall på ytterligere 12%. Det alvorligste fallet har vært i kullproduksjonen (-28,7%), bilindustrien (-23,8%), kjemisk industri (-22,2%) og oljeraffinering (-15,9%) … Lugansk-regionen har tapt 56% av sin industriproduksjon og Donetsk 28,5%. … Industrigiganten Zaporozhie har tapt 98,9% og kommer til å legge ned og sette 21.000 arbeidere på gata.

Eksporten til Russland, som har vært på fra 25% til 70% avhengig av sektor, har falt  dramatisk. Bilindustrien har tapt 40% av sin eksport, metallurgisk industri 32,6% og jordbruket 37%. Alt dette er tall fra før den mest katastrofale delen av krigen i øst.

Skattebetalerne i EU får svi

EU har gått tungt inn for å få kontrollen over Ukraina, og for mesteparten av landet har de nå lykkes. Men det betyr også at EU sitter med en failed state i fanget, en stat som ikke er i stand til å betale for seg og der økonomien er i fritt fall. Regninga for dette havner på skattebetalerne i EU, som allerede er rasende over nedskjæringspolitikken. Så jo, Vesten vant en slags seier gjennom parlamentsvalget i Ukraina, men det kan bli en svært kostbar seier.

Forrige artikkelEU men också CIA och USA vinnare i Ukraina
Neste artikkel– Vi ser slutten av oljealderen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).