USAs og Saudi Arabias oljekrig rammer Russland – og Norge

0

Siden juni har oljeprisen på verdensmarkedet falt fra 114$ per fat til ca. 90$ per fat. Og det har skjedd etter at oljeprisen nærmest hadde bitt seg fast i området rundt 110$. Hvorfor dette plutselige prisfallet? Tyske Wirtschafts Nachrichten sier at det er USA som har presset Saudi Arabia til å dumpe olje på markedet for å ramme Russland. Og Russland rammes utvilsomt. Men dette er høyt spill, for det rammer alle oljeprodusenter. Med en så lav pris er nesten alle nye oljeprosjekter i Nordsjøen ulønnsomme.

oljepriskrig

Økonomisk krigføring

Oljevåpenet er godt kjent i internasjonal politikk. I 1973 var det Vesten, deriblant USA, som fikk smake denne medisinen da OPEC-landene satte opp oljeprisen.

Denne gangen er det USA sjøl som svinger oljevåpenet, gjennom sine lakeier i det saudiarabiske oljediktaturet. Som verdens største oljeprodusent har Saudi Arabia absolutt evnen til å dumpe oljeprisen. Og det er ingen tvil om at dette vil ramme Russland, som er helt avhengig av sine store inntekter fra olje- og gasseksport.

USA vil tvinge Putin i kne med lav oljepris, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten, og fortsetter:

Under press fra USA har Saudi Arabia utvidet sin oljeproduksjon massivt. Dette har på en avgjørende måte bidratt til at oljeprisen siden juni har falt med rundt 20%. Prisfallet skader først og fremst Russland, som får mesteparten av sine statsinntekter fra olje- og gassekspoert. Hvis Saudi Arabia skulle fortsette denne oljekrigen, står Putin for første gang overfor faren for et markant statlig underskudd.

Tveegget sverd

Den amerikanske ledelsen har gang på gang demonstrert at den ikke har tatt sine klassiske studier på alvor. Særlig har presidentene Clinton, Bush og Obama forsømt seg når det gjelder å studere den tyske militærteoretikeren Carl von Clausewitz og den kinesiske Sun Tzu.

von Clausewitz skrev i sitt hovedverk «Vom Kriege» (Om krigen):

“Ingen starter en krig – eller: ingen med vettet i behold burde gjøre det – uten først å ha en klar mening om hva han ønsker å oppnå med krigen og hvordan han ønsker å føre den.”

I Krigskunsten av Sun Tzu kunne de ha lest om at krig er et nødvendig onde, som helst bør unngås. De kunne ha lest hans teser om at ingen land vil tjene på langvarig krig, så kunne de kanskje ha skjønt at den endeløse krigen som Bush junior startet og Barack Obama har fortsatt, ikke bare er anti-human og forbrytersk, men også strategisk latterlig, som Sun Tzu ville ha sagt.

Obama og hans administrasjon må ha svært uklare og dårlig underbygde tanker om både hva de vil oppnå og hvordan de har tenkt å føre denne krigen. Det er nemlig slik at et så stort fall i oljeprisen ikke bare rammer Russland, men naturligvis alle oljeprodusenter, deriblant Norge.

Under marginalkostnader for de fleste nye felt

I øyeblikket (12.10.2014) har Saudi Arabia lykkes i å presse oljeprisen ned i 90$ per fat. Men som Financial Times skrev i mai 2013, så er nå marginalkostnaden for amerikansk skiferolje, dette oljeeventyret som i følge Obama skal gjøre USA sjølforsynt med olje, på 104,50$ per fat. Den lave oljeprisen som USA via Saudi Arabia har manipulert fram, gjør altså USAs egen skiferoljeproduksjon enda mer ulønnsom enn den allerede var. Så Obamas økonomiske krigsiver rammer også Obamas flaggskip, utviklinga av skiferolje. Sju av OPECs medlemsland trenger en oljepris på over 110$ per fat for å få budsjettene sine til å gå i hop.

Selv Saudi Arabia, som har relative lave kostnader på feltene, har pådratt seg store budsjettkostnader, dels for å holde sosial uro i sjakk og dels for å dekke store utbyggingsprosjekter. Det betyr at landets budsjettmessige oljeprisbehov ligger rundt 100$. Saudenes økonomiske krig mot Russland på vegne av USA er dermed ironisk nok også i ferd med å ramme oljediktaturet selv.

Likevel sier sjefen for Saudi Arabias sentrum for strategisk oljepolitikk, Rashid Abanmy, at landet er klart for å presse oljeprisen ned i 50–60 dollar par fat. Det er kroken på døra for alt som er av nyinvestering i verdens oljeindustri. Hva slags feltherrer er det som kaster verden ut i en økonomisk krigføring som rammer dem sjøl?

Dramatisk for Statoil og Nordsjøen

De siste fire årene har Statoil solgt andeler i olje- og gassfelter for 110 millarder kroner. Statoilsjef Helge Lund begrunner salgene med at inntjening på investert kapital ikke er høy nok til at selskapet kan fortsette å utvikle dem. Dette er skriften på veggen for hele bransjen. Men norske politikere er ikke i stand til å lese skriften.

10. oktober 2014 meldte Upstream at Statoil jobber med nye drastiske kutt. Da har de varslede kuttene i løpet av kort tid bare i Statoil kommet opp i 2.000.

«Statoil legger så godt som alle nye prosjekter på den norske sokkelen på is, bortsett fra Johan Sverdrup og de pågående utbyggingene på Aasta Hansteen- og Gina Krog-feltene,» skrev Upstream.

Dette rammer først prosjektering, altså for en stor grad ingeniører, og dernest vil det spre seg bakover og utover i oljenæringa. Folk som nå etter hvert vil få oppsigelsesbrev i posten kan altså sende en varm tanke til fredsprisvinner Obama for at han er så elskverdig å gjøre en vanskelig situasjon enda verre.

Forrige artikkelLa Rocca Rosa
Neste artikkelDokumentar fra TolfArte 2014
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).