Kina går forbi USA i teknikk og vitenskap også

0

Kina er altså nå verdens største økonomi, hvis vi skal tro Det internasjonale pengefondet. Jeg skrev om dette i forrige blog, og fikk svært ulike reaksjoner. Noen lesere var glade for å få vite noe de vanlige mediene ikke har fortalt dem. Men noen få ble sinte. En fortalte meg at Kina fortsatt er et fattig land, noe jeg naturligvis ikke har benektet. En annen sa at kineserne bare driver masseproduksjon av billige ting. Akkurat det er en fordom det ville være lurt å kvitte seg med.

drage shenyang_edited-2

Fortsatt fattig

Kinesiske politikere ville være de første til å si seg enige i at Kina fortsatt er et fattig land. De ønsker ikke at landets raskt økende posisjon skal bli altfor synlig, så de har ingenting mot litt vestlig undervurdering. Men fattig er landet likevel ikke. Kina har brakt 650 millioner mennesker ut av fattigdom, og det er nesten hele verdens fattigdomsløft. Men Kina har ikke så stort BNP per innbygger, og hundrevis av millioner er fortsatt fattige.

Etter Verdensbankens BNP(PPP)-liste hadde Kina i 2013 et BNP per capita på $ 11.904. Men det er jo fortsatt bare halvparten av Ungarn som har $22.878. Hadde Kinas BNP per capita vært på Ungarns nivå, så ville Kinas økonomi ha vært dobbelt så stor som USAs. Og hadde Kinas BNP per capita vært på Australias nivå av i dag (Australia har økt relativt siden 1998), så hadde Kinas økonomi vært fire ganger så stor som USAs.

Rykker forbi innen vitenskap og teknologi

Det finnes en fordummende fordom i Vesten som går ut på at kineserne bare kopierer oss og bare driver produksjon av billige industriprodukter. Kineserne bryr seg neppe om at vi tenker sånn, men for vår egen del hadde det vært lurt å kvitte seg med den fordommen. Sannheten er at Kina raskt utvikler seg til å bli et høyteknologisk land og er i ferd med å bli verdensledende også innen teknologi og vitenskap.

Det finnes mange måter å måle dette på, og ingen av dem er hevet over diskusjon. Men en anerkjent metode er å telle fagfellevurderte vitenskaplige artikler. Også her foregår det en veritabel revolusjon i Kina. I 2000 publiserte Kina 45.558 slike artikler. Det var en sjetteplass i verden, langt bak USA som publiserte 332.992 artikler. I 2013 var tallene slik: Kina: 425.667 på annenplass og USA: 563.992 på førsteplass. USA var fortsatt foran, men forspranget knappes raskt inn. (Kilde: SCImago Journal & Country Rank.)

Kina foran i realfagene

Virkelig interessant blir det når man bryter dette ned på fagområder, for da viser det seg at Kina ikke bare har gått forbi USA, men er i ferd med å skaffe seg et stort forsprang.

akademiske artikler tabell

Eller vist som graf:

akademiske artikler figur

At Kina nå produserer flere akademiske artikler enn USA på områder som engeneering, materialvitenskap, datavitenskap og fysikk og astronomi kom som en overraskelse på meg, sjøl om jeg visste at det gikk den veien.

Det teknologiske overtaket kommer – hvis det ikke alt er etablert

Det finnes også mange måter å måle teknologisk styrke på. En anerkjent metode, sjøl om den heller ikke er hevet over diskusjon, er å telle antall patensøknader. (Jeg har også tatt med registrert industridesign.) Og da ser det sånn ut:

teknologi

Kina legger nå inn mange flere patentsøknader enn USA, i følge Wikipedia, og landet er blitt helt rått på industridesign. (Tallet for USA tillater jeg meg å sette et spørsmålstegn ved, fordi jeg ikke skjønner at det kan være så lavt.)

Det er like greit å innse det først som sist: Kina er i ferd med å ta over ledelsen, ikke bare i kraft av økonomisk styrke, men på område etter område, også innen avansert vitenskap og høyteknologi.

 

Les også: Økonomisk krig mot Kina? I så fall taper USA.

BRICS-landa utfordrer USA og Verdensbanken

 

 

Forrige artikkel«Stoltenberg var sikker i sin sak, bombet Libya og fikk mange stjerner i boka i USA»
Neste artikkelKnausgård: – Hagtvet er ulogisk, selvmotsigende, hjelpeløs og uetterrettelig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).