Sorry USA, Kina er forbi, dere er nummer to!

Ifølge tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF) vil Kina gå forbi USA og bli verdens største økonomi allerede ved utgangen av 2014. Dette er tall som er beregnet etter kjøpekraftsparitet (PPP). I nominell verdi vil USA fortsatt ligge litt foran. Nyheten er ikke akkurat slått stort opp i vestlige medier.
drage shenyang_edited-1
Forspranget vil øke raskt
En kjøpekraftsberegning viser hvor mye man får kjøpt for pengene i den økonomien det gjelder, og den gir derfor en mer presis styrkevurdering enn en nominell beregning av BNP. Ifølge IMFs beregninger etter denne metoden vil Kinas økonomi passere 17.600 milliarder dollar, mens USAs økonomi vil ligge litt under 17.400 milliarder dollar. Pengefondet mener at gapet mellom de to økonomiene vil øke raskt i årene som kommer. Allerede i 2020 ventes det at Kina vil passere 27.000 milliarder dollar mot USAs 22.000 milliarder.

Kina har klare mål – men snakker ikke høyt om dem

I 1998 hadde jeg gleden av å diskutere Kinas økonomi med sjefen for landets plankommisjon. Jeg spurte ham om hvor Kina ville være i 2050. (Det gir mening å stille slike spørsmål i Kina, for kineserne tenker i århunder.) Ville Kina ta igjen Norge i BNP per innbygger? – Å nei, sa sjefen for plankommisjonen, det vil vi ikke klare. Etter en kunstpause tilføyde han: – Men Australia, det skal vi klare.
Dette kan høres beskjedent ut. Men litt talloppklaring: I 1998 var Australias BNP per innbygger 75% av USAs. Kinas innbyggertall var fire ganger så stort som USAs. Det han egentlig fortalte meg var at Kina tok sikte på i 2050 å ha en økonomi som er tre ganger så stor som USAs – i all beskjedenthet. Men i tråd med Deng Xiaopings instrukser er dette noe man ikke snakker for høyt om.
I heftet Kina 1999 – Quo vadis? som inneholder data og analyser fra mitt besøk i 1998, skrev jeg:
Ikke så verst vurdert, kan man si.

De nye 10 største økonomiene

Financial Times har bearbeidet tallene fra IMF og lagd denne grafen som viser de nye ti største økonomiene i verden:

de nye topp ti økonomiene

Det betyr at det såkalte G7 blir stadig mindre relevant. To av G7-landene er nå ute av topp 10, nemlig Canada og Italia. Og fire av de fem BRICSlandene er inne på topp ti, pluss at Indonesia snart skyver Frankrike ned.

I en studie fra den russiske Avara-gruppa som ble publisert 28. september 2014 argumenteres det overbevisende for at de vestlige økonomienes resultater dessuten er holdt kunstig oppe av et ekstremt høyt gjeldsnivå. Avara har også gjort en beregning av styrkeforholdet mellom G7 og de kommende 7 fra 1990 til 2013. Og det er ikke et lystelig syn for de landene som gjerne liker å kalle seg «verdenssamfunnet»:

gdp g7 vs emerging 7

 

I august 2009 gjenomførte Pentagon sitt første økonomiske krigsspill. Krigsspill er en vanlig metode for å simulere militære konflikter. Det nye denne gangen var at det ikke var generaler og militærstrateger som gjennomførte krigsspillet. Det var økonomer, fondsforvaltere og bankfolk. Etter to intense dager var oppsummeringa klar: Kina vant, uten så mye som å trekke våpen!

Kina innhenter USA – og går forbi

I boka Sammenbruddet så jeg på den voldsomme forandringen av styrkeforholdene mellom stormaktene som har pågått de siste årene og som faktisk bare styrkes av den økonomiske krisa. Dette handler først og fremst om Kinas framvekst som en mulig ny supermakt i konkurranse med USA.

På mange områder har Kina for lengst gått forbi USA, bare les her.

 

 

 

 

  27 kommentarer til “Sorry USA, Kina er forbi, dere er nummer to!

  1. Dagfinn Arne Klausen
    9. oktober 2014 klokka 15:39

    Takker for nok en god artikkel – som ennu ikke er i MSM.

    «I august 2009 gjenomførte Pentagon sitt første økonomiske krigsspill. Krigsspill er en vanlig metode for å simulere militære konflikter. Det nye denne gangen var at det ikke var generaler og militærstrateger som gjennomførte krigsspillet. Det var økonomer, fondsforvaltere og bankfolk. Etter to intense dager var oppsummeringa klar: Kina vant, uten så mye som å trekke våpen!»

    Men for de som velger å bruke tid på hva som skjer i verden – er vel ikke dette akkurat «en bombe». Britisk modell for Imperiebygging har, historisk sett, alltid ført til egen undergang!

    På tide for Vestlige Strategiske rådgivere å plukke frem Machiavelli??

    • Pål Steigan
      9. oktober 2014 klokka 17:48

      Takk skal du ha!

      Nei, det er ikke en bombe for meg, i hvert fall. Jeg har sett dette komme, og da betyr det at alle andre som har hatt tilgang til de samme dataene også har visst det. Men for norske medier (MSM) er det nok en ukjent tanke.
      Ja, en Machiavelli kunne nok ha gjort seg. Men har Vesten ledere som er i stand til å lytte?

  2. Harald Olsen
    9. oktober 2014 klokka 22:16

    Litt surrete journalestikk dette …….

    Selvsagt vil Kina bli verdens største økonomi, men en skal ikke glemme at om en ser på BNP pr Capita er Kina faktisk fattigere enn mange Afrikanske land. Lettvint Statistikk med BBC som kilde men OMTRENT riktig:

    Kina – US $4,940 (World Bank, 2011

    Gabon – US $8,080 (World Bank, 2011)
    Botswana – US $7,470 (World Bank, 2011)
    Sør-Afrika – US $6,960 (World Bank, 2011)

    Sammenlignet med Latin-Amerika ville bildet blitt ennå skarpere ….

    Statistikk er jo den tredje form for løgn …. Selvsagt viktig at Kina sin økonomi totalt sett blir større enn USA, men det forteller nok dessverre hele sannheten Steigan ………

    • Pål Steigan
      10. oktober 2014 klokka 06:07

      Du har nok litt problemer med å lese tekst, «Harald Olsen». Jeg har da virkeliig ikke påstått noe annet enn at Kinas BNP per capita er lavt. Og spør du en kinesisk økonom eller politiker, vil vedkommende insistere på at Kina fortsatt er et fattig land. (Hvilket jo ikke er helt sant.) Men du skal være klar over at de tallene du bruker er nominell BNP, og ikke BNP(PPP) som Verdensbanken og IMF nå bruker mye mer når land skal sammenliknes. Etter Verdensbankens BNP(PPP)-liste hadde Kina i 2013 et BNP per capita på $ 11.904. Men det er jo fortsatt bare halvparten av Ungarn som har $22.878. Hadde Kinas BNP per capita vært på Ungarns nivå, så ville Kinas økonomi ha vært dobbelt så stor som USAs. Og hadde Kinas BNP per capita vært på Australias nivå av i dag (Australia har økt relativt siden 1998), så hadde Kinas økonomi vært fire ganger så stor som USAs.

      http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_GDP_%28PPP%29_per_capita

    • 10. oktober 2014 klokka 22:53

      Hvorfor vektlegger du BNP per innbygger i denne konteksten? Det er ingen nyhet at Kina her ligger langt bak USA (og «Vesten» mer generelt). Og i den forstand er det fortsatt det vestlige velstandsnivået som frister mennesker i andre deler av landet, inklusivt Kina. Dette er imidlertig av veldig liten betydning hva den økonomiske maktbalansen mellom landene gjelder (man kan kanskje si det har en sekundær innflytelse via «myk makt»). Dette er derfor ikke «surrete journalistikk», og heller ikke et eksempel på løgnaktig statistikk (med mindre den ble brukt til å påstå at kinesiske innbyggere nå er rikere enn amerikanske i snitt, noe som ikke gjøres her).

      For å sitere fra Hugh Whites «The China Choice»:

      «We are all surprised by how quickly this has happened, but the trends have been clear for a long time. We ignored them because we tend to forget that economic primacy is ultimately just a question of arithmetic, not an index of national character. GDP is determined by a simple sum: the amount produced by each worker, multiplied by the number of workers. America has had the world’s biggest economy since the 1880s because it has had by far the biggest workforce in the developed world. Its workforce is now larger than all but those of two countries in the developing world, China and India.» (side 29)

      Dermed utgjør Kina en helt annen økonomisk trussel for USA enn Japan gjorde frem til midten av 90-tallet (se https://www.youtube.com/watch?v=dL-EnJ6sPkw angående dette). At den gjengse kineser er langt fattigere enn den gjennomsnittelige amerikaner og japaner er irrelevant i så måte, Kina vil allikevel ha mer penger å bruke på forsvar, teknologi, infrastruktur, utdannelse, osv.

      «In recent years, as America’s supremacy in GDP has eroded, quite a lot of effort has gone into arguments that GDP is at best only a partial index of national power. Clearly this is true to some extent. But it is a big step from there to argua that China’s growing output relative to America’s does not significantly shift the balance between them.

      At heart this is a question about the nature of power. National power has many manifestations and can be exercisd in many ways. But history suggests it has only one fundamental source, and that is sheer economic scale.

      […] Many people argue that America nonetheless retains a clear advantage over China in the ‘soft power’ embodied in the sheer attractiveness of its society, culture, institutions and ideas. China might be growing rich, the argument goes, but it remains hard to admire. This is surely true. Few outisde China want to emulate it in the way so many want to emulate America. But it would be wrong to be complacent about this. The more China grows, the more attractive it will become. Chinse products will become more appealing, its movies will become more entertaining and its universities more attractive. America’s political and business institutions have perhaps a little less gloss than when Joseph Nye first popularised the idea of soft power as the secret of America’s future strength. And the historical precedents are not encouraging. As their economic primacy waned, the British put great faith in what they called their ‘prestige’ – by which they meant what we today call soft power – to offset the loss of more tangible strategic assets. Alas, they found it was not much help once the substance of wealth and power was gone.» (41-44)

      • 10. oktober 2014 klokka 22:55

        (Noen skrivefeiler i sitatene mine her, men regner med at hovedinnholdet er forståelig..)

      • Pål Steigan
        11. oktober 2014 klokka 05:57

        Gode poenger. Det er dumt å undervurdere Kina. I 18 av de siste 20 århundrene var Kina verdens største økonomi. Nå er landet størst igjen, og det kommer det til å forbli. Hvis det ikke blir atomkrig, vil Kina være dobbelt så stort som USA i økonomisk tyngde innen 20 år. De kommer til å kjøpe eller tiltrekke seg verdens beste hsitoriefortellere, filmfolk, designere osv., slik USA gjorde det. Kina har en enorm fordel i å være så pragmatisk. De er ikke redde for å ta til seg det beste av det som fungerer i andre land. Det jeg skjønte da jeg besøkte Kina i 1998 var at «disse folkene tar ikke sikte på en og annen internasjonal topplassering. De tar sikte på å eie seierspallen.» Det er den veien det går.
        At noen folk i vest vegrer seg mot å innse dette, er ikke noe problem for Kina. Det er verst for dem det gjelder.

  3. Harald Olsen
    9. oktober 2014 klokka 22:18

    …..nok IKKE hele sanheten

  4. 9. oktober 2014 klokka 22:52

    For oss som følger med (ikke minst takket være deg) er ikke dette noen stor nyhet. Men det setter handels krigen USA har satt i verk ved hjelp av Europa i et lite flaterene lys. EU landene gjør jo hva de kan for å ødelegge for seg selv. Jeg tror både russere og kinesere smiler i skjegget når de ser det hele på litt sikt.

  5. Jørgen Agder
    11. oktober 2014 klokka 21:45

    Pål Steigan er ikke akkurat blitt mindre rørete siden sist jeg var i diskusjon med ham på nettstedet hans. Selvbildet hans er vel mer eller mindre like oppblåst som den gangen han skulle befri den norske arbeiderklassen ved å innføre kommunistisk diktatur i Norge. Nå oppfatter han tydeligvis seg selv som en fryktløs formidler av sannheter andre ikke våger å nevne. At Kinas økonomi jevnt og hurtig har dratt inn på og vil gå forbi USAs har vært stadig vekk vært rapportert i pressen. Det er latterlig å antyde at vestlig presse prøver å underslå dette. Vi snakker rett og slett om gammelt nytt. Steigans prestasjoner som folkeopplyser later til å være av omtrent like imponerende som det han fikk til som revolusjonær folkebefrier.

    • Pål Steigan
      11. oktober 2014 klokka 21:47

      I dette innlegget kan jeg ikke finne et eneste argument, så jeg ser ingen grunn til å svare.

      • Jørgen Agder
        12. oktober 2014 klokka 13:12

        Steigan, du kommer med mange påstånder jeg mener er helt skrullete, for eksempel at USA styrer borgerkrigen i Syria, uten at jeg av den grunn synes det er riktig å psykologisere deg. Når du derimot hevder at vestlig presse underslår at Kinas økonomi er i ferd med å ta igjen USAs på tross av at dette har vært gjentatt i det uendelige i alle slags medier, begynner jeg å lure. Når du samtidig fremhever deg selv som en slags uredd formidler av dette temaet som vestlige medier angivelig tier om, er det fristende å si at du har en temmelig forskrudd og grandiost selvbilde. Omtrent like forskrudd og grandiost som å skulle redde den norske arbeiderklassen fra sosialdemokratiet ved å innføre proletariatets diktatur.

        • Pål Steigan
          12. oktober 2014 klokka 16:04

          Denne artikkelen viser stort sett til amerikanske kilder. http://steigan.no/2014/08/26/hvem-skapte-monsteret-is/
          Du får si ifra om du har noen innvendinger mot dem. «Skrullete» er ikke noe argument. Resten av innlegget inneholder ikke argumenter, så det forholder jeg meg ikke til.

          • Jørgen Agder
            13. oktober 2014 klokka 15:31

            Av alle kildene du henviser til er det kun artikkelen i NYT som omhandler USA som aktør i Syria. Her står det kjente ting om at USA har bidratt til bevæpning av visse opprørsgrupper i Syria. Dette har vært et svært omstridt tema i USA og mange har hevdet at bidraget kommer altfor sent og er altfor beskjedent. Opprørsgruppene USA har favorisert er da også under sterkt press fra både IS og Assad. Jeg vil tro det er forholdsvis få som mener dette gir grunnlag for å hevde at USA styrer borgerkrigen i Syria.
            Formodentlig er det enda færre som vil trenge å høre argumenter for at det var et skrullete prosjekt å skulle erstatte det norske sosialdemokratiet med proletariatets diktatur.

          • Pål Steigan
            13. oktober 2014 klokka 15:48

            Du er så lettlurt og godtroende når det gjelder denne krigen at du jo må være en drøm for en propagandamaskin. Joe Biden bekreftet jo også hvordan USAs allierte hadde hjulpet og støttet ekstremistene i Syria. Og han avkreftet at det finnes noen «moderate» krigere der. De moderate er bare «shopkeepers» som han sa til studentene på Harvard. Men du foretrekker å tro på den svært uinformerte pressa her hjemme. Opp til deg.

          • Jørgen Agder
            13. oktober 2014 klokka 16:10

            Det er godt kjent at Saudi og Qatar har bevæpnet religiøse ekstremister og at våpen USA har bidratt til å skaffe dessverre også utilsiktet har endt opp hos slike grupper. Ingen bestrider dette. Derimot er de fleste i stand til å se at dette ikke gir dekning for å hevde at USA styrer borgerkrigen. Det er vanligvis en uting å psykologisere debattmotstandere, men du har et klart uttalt behov for å definere deg selv som en person med unike innsikter. En som i motsetning til gjennomsnittsmennesket forstår hva som egentlig foregår.

          • Pål Steigan
            13. oktober 2014 klokka 16:47

            Hvis du ser på den enorme logistikken bak transporten via Tyrkia, Kroatia og Jordan til Syria, så er det åpenbart at dette ikke kunne vært gjort uten direkte amerikansk koordinering og ledelse. Så når man finansierer, væpner og trener en ekstremisthær i en borgerkrig, så styrer man den. Uten denne støtten hadde jihadistene ikke utgjort noen kraft mot Assad-regimet. Det trengs virkelig ingen unike innsikter til å forstå dette. Man må bare slutte å jatte med den totalt servile propagandamaskinen hjemme.

        • Erik Plahte
          13. oktober 2014 klokka 17:06

          En kommentar til Jørn Agder. Du skriver at Pål har påstått at «USA styrer borgerkrigen i Syria». Jeg er enig med deg i at det ikke virker som USA har noe fast grep der, men har han virkelig påstått det? Jeg har søkt i tidligere blogginnlegg på «styre» og «Syria», og funnet to treff. Det ene er fra innlegget «Ett år siden «Bomb Syria»-kampanjen», 24. august 2014, der Pål siterte Glenn Greenwald som bemerka at «det ISIS de [USA] har forsynt med våpen og penger plutselig er blitt et monster de ikke lenger kan styre.» Det andre er fra «Hvem skapte monsteret IS?», 26. august 2014, der Pål siterte en tidligere amerikansk sikkerhetsrådgiver som sa at «i denne prosessen finansierer vi en hel del «bad guys» med noen potensielt svært alvorlige konsekvenser. Vi har ikke muligheten til å styre dette og få kvitteringer på våre utbetalinger signert av folk vi liker og unngå folk vi ikke liker.» Sitatet er fra en artikkel av Seymour Hersh fra 2007 som dreide seg om hvordan USA prøvde å løse problemene de hadde vikla seg inn i i Midt-østen ved å støtte sunnimuslimsk krigføring mot sjiamuslimer.

          For meg ser dette ut til å være det stikk motsatte av hva du hevder. Jeg synes ikke denne bloggen vinner på slike løse og udokumenterte innlegg. USAs problemer med IS har dessuten ikke stort med den økonomiske rivaliseringa mellom USA og Kina å gjøre.

          • Pål Steigan
            13. oktober 2014 klokka 19:12

            Styring – ikke-styring? USA har et grunnleggende problem forankret i en verdensanskuelse der de tror at de kan manipulere all verden. De setter i gang store kriger, finansierer bad guys, som al-Qaida, Taliban osv. Og så eksploderer hele skiten i ansiktet deres. Og dette skjer gang på gang. IS er jo helt åpenbart et produkt av USAs manipulasjoner i Syria og Irak. Men så går det som det pleier å gå. The shit hits the fan.
            Når det gjelder IS og Kina/Russland, så finnes det nå etterretningsrapporter på at IS rekrutterer tsjetsjenere og Uighurer som er tiltekt oppgaven å starte krig i Russland og Kina, og de samme rapportene sier at dette er USA svært tilfreds med. Dette må undersøkes nærmere, men det er et interessant perspektiv.

          • Jørgen Agder
            13. oktober 2014 klokka 21:55

            Steigan kom med påstanden om USA og borgerkrigen i Syria i en debatt på forsommeren i år. Beklager at jeg ikke kan være mer eksakt.

  6. Jørgen Agder
    13. oktober 2014 klokka 20:47

    I Steigans USA-paranoide univers er nærmest ethvert resonnement gyldig, såfremt det leder frem til en konklusjon om at USA har skylden.

    • Pål Steigan
      14. oktober 2014 klokka 14:02

      Fortsatt ute av stand til å legge fram et argument eller å peke på feil i kildegrunnlaget.

      • Jørgen Agder
        14. oktober 2014 klokka 15:22

        Jeg har aldri påstått at kildene i seg selv er feilaktige. Jeg har derimot påstått at kildene ikke gir noen dekning for dine påstander. Det er absolutt ingenting i disse kildene som underbygger at USA bevisst har bevæpnet og bygget opp en hær av religiøse ekstremister.

Legg inn en kommentar