BRICS-landa utfordrer USA og Verdensbanken

0

Dagen etter fotball-VM var Brasil vertskap for årets toppmøte for BRICS-landa, altså Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. For vertsnasjonen Brasil var møtet vesentlig mer vellykket enn landslagets siste opptredener. Det var det viktigste toppmøtet disse landa har holdt til nå, og det endte med vedtak som kan få stor betydning for den økonomiske maktkampen i verden.

Gruppebilde som sier sitt

Mens G7-landa har kastet ut Russland fra G8-møtene, var Vladimir Putin blant venner da han møtte Dilma Rouseff (Brasil), Narendra Modi (India), Xi Jinping (Kina) og Jacob Zuma (Sør-Afrika). De fem lederne representerer nesten tre milliarder mennesker og økonomier som til sammen utgjør omtrent en fjerdedel av verdensøkonomien.

BRICS 2014

Det var ikke gitt at disse landa skulle utvikle noen allianse. Akronymet BRIC (da altså uten Sør-Afrika) ble i sin tid skapt av Jim O’Neill i Goldman Sachs som en betegnelse på strategisk viktige land i rask økonomisk utvikling. Men skritt for skritt har de fem tatt betegnelsen på alvor og de møtes nå regelmessig for å fordype og utvikle samarbeidet.

Utfordrer Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet

Da den amerikanske økonomiske dominansen ble knesatt i Bretton Woods i 1944 ble dollaren verdens reservevaluta og Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) ble opprettet for å betjene en USA-dominert verdensøkonomi. BRICS-landa har sett seg lei på den amerikanske dominansen i disse institusjonene, men til nå har de ikke hatt noe å sette i steden. Inntil nå. Under møtene i brasilianske Fortalezza og Brasilia har de blitt enige om å gjøre noe svært konkret og praktisk for å skape alternativer. Slutterklæringa slår fast at det skal skapes en utviklingsbankmed en startkapital på 100 milliarder dollar og et utviklingsfondsom også skal ha en kapital på samme beløp. Banken skal ha hovedkvarter i Shanghai, den første presidenten i banken skal være indisk og styreformannen russisk. Bankens første regionskontor skal ligge i Sør-Afrika. Vervene skal rotere i en femårsturnus. Dermed er det skapt et system som i prinsippet er likeverdig. Likevel er det ingen tvil om at det er Kina som er den største partneren i samarbeidet med et BNP som er større enn de fire andre landas BNP til sammen.

Verdensbanken og Pengefondet er kjent for å være redskaper for amerikansk økonomisk politikk. Lån blir gitt under forutsetning av at låntakerne legger om politikken sin i den retninga USA ønsker og for eksempel gjennomfører privatisering og sosial nedskjæring. BRICS sier at det ikke ønsker å føre en slik politikk. Hvis det viser seg å stemme når hverdagen kommer, vil den nye banken og det nye fondet kunne komme til å bli høyst reelle alternativer.

En ny utfordring mot dollaren

Både Kina og Russland har begynt å distansere seg fra dollarens osm verdensvaluta, og det er sannsynlig at de nye institusjonene kommer til å gi lån og kreditter i en annen valuta enn dollar. Den sterkeste kandidaten er yuan (renminbi), men samtidig er det klart at verken Kina eller de andre ønsker noen kinesisk dominans, så kanskje de kommer fram til en annen måte å verdsette lånene på, en kurv av valutaer eller en form av internasjonale trekkrettigheter. Hva det blir får framtida vise, men retninga er det ingen tvil om. Financial Times mener at det er en svakhet at denne alliansen ikke har oppstått mer av frustrasjon over USA enn utfra en klar visjon om hva alternativet skal være. Og det er nok mer av et fornuftsekteskap enn et kjærlighetsekteskap – men kanskje det er nettopp det som er fordelen.

Forrige artikkelFascismen slik den er – dokumentar fra Ukraina
Neste artikkelDeeyah: – Venstresidas rasisme
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).