Vannbombe over Roma

0
Flere av bruene over Tiberen var i fare under flommen. (Foto: La Repubblica)

Lørdag 1. februar ankom vi Romas flyplass ved Fiumicino og hadde tenkt å ta toget via Trastevere til Civitavecchia. Men da vi kom til stasjonen for flytoget var meldinga klar: Det går ingen tog. Jernbanen er blokkert. Og dessuten er veiene inn til Roma også blokkert, så det går heller ingen busser.

Vannbombe over Roma

I Italia er det ikke uvanlig at kortvarige streiker kan ramme både tog og buss, så vi trodde først det var raseriet mot krisepolitikken som hadde isolert Roma fra flyplassen. Men så viste det seg at hele sentrum av byen var oversvømmet.

Roma er på knærne, skrev avisa La Repubblica. Inne i avisa skrev man st en vannbombe hadde rammet hovedstaden og at folk hadde blitt reddet fra hustakene sine og i gummibåter. Gatene var som elver og tusenvis av mennesker var isolert. Samfunnet gikk i stå. Fortvilte romere lot galgenhumoren rå på Twitter: «Unnskyld, er det ferge nummer 72 som går til Colosseum?»

På 12 timer hadde Roma fått 15% av sin vanlige årsnedbør, og mange år med elendig vedlikehold av kommunale vann- og kloakkledninger gjorde at virkningene ble enda større. Romas Forum Romanum ble drenert av etruskerne for 2600 år siden da de bygde cloaca maxima, og det sier sitt om deres ingeniørvesen at den fortsatt er i bruk. Men det sier også sitt om dagens herskere i Italia at de ikke på noen måte har vært i stand til å vedlikeholde offentlig infrastruktur.

Flere av bruene over Tiberen var i fare under flommen. (Foto: La Repubblica)
Flere av bruene over Tiberen var i fare under flommen. (Foto: La Repubblica)

Et nytt fenomen

Slike vannbomber som den som rammet Roma er et nytt fenomen som har rammet mange steder i Italia de siste få årene. Det bygger seg opp enorme vannmengder i atmosfæren, og så slipper de seg ned som en foss eller bombe over svært lokale områder.

Monterosso rasert

Den vakre lille byen Monterosso nær La Spezia i Italia ble rasert av vannmassene. (YouReporter.it)

25. oktober 2011 ble de vakre småbyene i Cinqueterre, som står på UNESCOs liste, rammet av et regnvær som i løpet av få timer slapp ned 580 mm nedbør, eller rundt regnet en fjerdedel av årsnedbøren i Bergen!

4. november 2011 ble Genova rammet av en tilsvarende regnbombe på 500 mm nedbør i løpet av noen få timer. Seks mennesker ble drept. I alt ble Italia rammet fem ganger av katastroferegn i 2011. Både regnmengdene og voldsomheten i uværet er helt utenom hva som kan kalles normalt.

440 millimeter nedbør på Sardinia – 16 drepte

18. november 2013 falt det 440 millimeter nedbør på Sardinia, det er like mye som seks måneders vanlig nedbør. Det var syklonen Cleopatra som feide over øya og la død og ødeleggelse etter seg.

Broer, veier og hus ble ødelagt. Myndighetene erklærte unntakstilstand.

Global oppvarming

Klimatolog Giampiero Maracchi sier til La Repubblica 1. februar 2014:

Det er ingen tvil om at den økte nedbørintensiteten er et resultat av klimaendringene. Verdenshavene blir stadig varmere og dette gjør at det bygges opp mer energi i disse vannmassene og at det blir mer vanndamp i atmosfæren. Disse to grunnleggende elementene er det som bygger opp vannbombene.

Han nevnte også et tredje element som har med global oppvarming å gjøre og som forsterker nedbøren i Middelhavsområdet, og det er endringene i jetstrømmene. Nå har de lagt seg slik at de dirigerer mer fuktig atlanterhavsluft og flere lavtrykk inn over Middelhavet.

Jetstrømmene er hurtige, smale strømmer av luft i atmosfæren. De ligger i en høyde av 7–17 kilometer over jordoverflaten og de har hastigheter mellom 70 og 150 km/t. Under normale værforhold blokkerer jetstrømmene den kalde lufta fra Arktis, slik at den ikke kan strømme sørover.

Men de seinere årene har vi sett at jetstrømmene oppfører seg unormalt. De brytes opp på en annen måte enn vi er vant til og i Europa har de ligget mye lenger sør enn normalt. Det har for eksempel gjort at Sør-Europa har fått et nærmest atlantisk værlag med ekstreme nedbørmengder, mens høytrykket har ligget konstant over Grønland og Russland. Det siste ga i 2013 sommertemperaturer i Finnmark som enkelte ganger var høyere enn i Roma.

Les også:

Ekstremvær herjer jorda rundt

Noen snakker om global oppvarming som noe som kanskje eller kanskje ikke kommer en gang i framtida. Glem denne tankegangen. Global oppvarming er her nå og gjør store skader på mennnesker og natur. Ekstremvær gir rekordstore skader i USA.

Global oppvarming og arktisk kulde

Vi lever i tider med spinnvilt vær. Stormer mørbanker kystene på Vestlandet og i Storbritannia, rekordstor nedbør får fjellsidene til å rase ut og veiene blir måkt ned i dalen. Samtidig opplever USA arktisk kulde som dreper folk og får samfunnet til å stanse opp. Hva er det som skjer?

Les mer

 

Forrige artikkelHvilke økonomier har gjort det dårligst?
Neste artikkelVåteste januar på 250 år
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).