Geitenes motorveier

0

Store, stolte og dyre motorveiprosjekter skulle løfte det sørlige Europa opp og fram. Milliarder av euro ble pøst inn i dristige prosjekter. Portugal, Spania, Kroatia og Hellas, alle sammen med moderne veier for det meste bygd det siste tiåret. Men de ligger der, halvtomme eller tomme. Store prosjekter har bare stoppet opp uferdige. Veiene er tatt over av geiter og hundeflokker. En enslig syklist kommer nå og da.

Byggeboomen som ble et mareritt.

Før finanskrisa bygde Spania flere boliger enn Tyskland, Frankrike og Storbritannia – tilsammen. Det hele var en lånefinansiert spekulasjonsboble som sprakk så det ga gjenlyd over hele Europa. Det gigantiske tvillingtårnet i Benidorm som skulle bli Europas høyeste boligblokk ligger der uferdig som et to hundre meter høyt monument over galskapen. Rene spøkelsesbyer står igjen etter den ville byggeboomen.

¡Rajoy ladron! lød ropene i Madrids gater sist vinter. Rajoy er en tjuv! Statsminister Mariano Rajoy var i hardt vær fordi avisene El Pais og El Mundo hadde avslørt at spanske selskap hadde betalt store summer i bestikkelser til partiene, og særlig til regjeringspartiet PP og Rajoy og hans partifeller.

Ringvirkningene etter boligboomen ryster Spania fortsatt. Men like spekulativ og uten rot i virkeligheten var den voldsomme veksten i infrastrukturprosjekter.

Motorveien MP-203 i Madrid har ligget uferdig i seks år til tross for en opprinnelig investering på 70 millioner euro. Nå vokser ugraset opp gjennom asfalten. Bomstasjonene ligger der som kulisser fra en katastrofefilm. Her og der går en flokk geiter eller noen løsbikkjer.

geitenes motorvei
En geiteflokk krysser en sidevei til MP-203 ved Mejorada del Campo

Velkommen til stormannsgalskapen

Transportspesialisten Paco Secura sier at «Vi bygde tusener på tusener av kilometer med motorveier på steder der det ikke fantes trafikkgrunnlag for dem.» Spania ble det landet i Europa som hadde flest motorveikilometer, flest internasjonale flyplasser og det landet som nest etter Kina hadde flest kilometer med høyhastighetstog. Så kom krakket!

Spania har nesten like mange arbeidsløse som Tyskland hadde i 1933. Lønningene til de som har jobb har falt drastisk. Folk har ikke lenger råd til å kjøre så mye, og slett ikke til å bruke bomveiene med deres høye avgifter. Motorveien mellom Madrid og Toledo har 11% av den trafikken som utviklerne hadde planlagt for.

Det hele er et produkt av den gjeldsdrevne høykonjunkturen som ble drevet fram av bankene og klappet fram av regjeringene og EU-kommisjonen. Da det smalt var i realiteten bankene konkurs, men til stor glede for finanskapitalen har den spanske regjeringa, i likhet med alle andre bankvennlige regjeringer, brukt offentlige finanser til å redde bankene. Så sitter staten og innbyggerne igjen med regninga.

Den spanske staten har nå forhandlet med åtte bompengeselskaper, som er konkurs, om å ta over ansvaret for en gjeld på 4 milliarder euro. Avtalen vil ytterligere øke Spanias gjeld, som fra før av er nær 100% av BNP.

Portugal like ille

På samme måte som Spania bygde Portugal flotte, lånefinansierte motorveier som skulle bringe landet rikdom og modernitet. Nå ligger de der, kilometer på kilometer med tomme veier. Landet økte sitt motorveinett fra 300 kilometer til 3000 kilometer, det dobbelte av gjennomsnittet for Europa. Landet har nå 60% mer motorvei per innbygger enn Tyskland. Prosjektene var delvis finansiert ev EUs utviklingsfond, og delvis av Portugal sjøl.

Men så traff krisa Portugal som en damphammer og regjeringa lette desperat etter penger for å leve opp til Troikaens stramme krav. En løsning var å øke bompengenivået drastisk. Å kjøre de 300 kilometerne fra Lisboa til Porto koster nå 22€ i bompenger og 36€ i bensin. Resultatet er et folk ikke bruker bomveiene.

Og Hellas og Kroatia og…

Det greske motorveinettet er skapt på samme måte. Fra 2000 til 2006 fikk Hellas 11,6 milliarder euro i utviklingsstøtte fra EU og nesten halvparten ble brukt på transport. Hellas og Spania til sammen med sine 11% av EUs innbyggertall sto for 54% av unionens transportinvesteringer. Og som i Spania var det en del folk som tjente mye på dette. Den greske eliten elsker EU og unionens infrastrukturprosjekter, for det har gjort dem svært rike.

Det moderne motorveinettet i Kroatia er også for det meste tomt for biler.

Likevel skal det investers mer

På tross av alt dette og på tross av den gjeldskrisa som tynger de fleste EU-land, har nå kommisjonen åpnet for at medlemslanda kan overskride sine budsjettrammer dersom det dreier seg om infrastruktur.

Bankene og en korrupt elite vil sikkert tjene på dette, men det er ingen grunn til å tvile på hvem som til slutt vil bli sittende med regninga.

Forrige artikkelHøyt spill i Østkinahavet
Neste artikkelDe kule, de smarte og den virkelige makta
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).