Nigeria: Et terrorregime, ekstreme jihadister og et norsk oljeselskap

0

Han er en av disse unge afrikanske mennene i Italia som bærer rundt på store bylter med varer som de neppe selger stort av. Jeg holdt på med noe arbeid ute og vi kom i snakk. «Jeg er en utdannet mann,» sa han. «Jeg har et diploma, men hjemme i Nigeria finnes det ikke arbeid, og jeg kom hit fordi jeg ville jobbe. Og så endte jeg opp med dette. Fattigfolk kjøper av meg, ikke fordi de trenger det, men fordi de synes synd på meg.»

Nigeria – Afrikas nest rikeste land

Nigeria er blant de 40 rikeste landa i verden – målt etter bruttonasjonalprodukt. I Afrika er det bare Sør-Afrika som ligger foran. Landet er verdens 8. største oljeeksportør, og oljen står for 40% av landets inntekter og dekker 80% av regjeringas kostnader. Nigeria har også andre rikdommer, ikke minst store mineralressurser. Men de er lite utviklet, så grunnlaget for Nigerias vekst er olje.

Nigeria er også verdens 7. største land etter innbyggertall, dobbelt så stort som Afrikas nest største, Etiopia. Nigeria har en høyt utviklet infrastruktur, ikke minst innenfor telekommunikasjon, og landet har også et eget romfartsprogram. Tradisjonelt har Nigeria hatt et rikt landbruk og en svært sammensatt kultur. Men rikdommen er ekstremt ulikt fordelt. I følge UNICEF lever 71% av innbyggerne på mindre enn 1 dollar om dagen og 92% på mindre enn 2 dollar.

Løvens del av landets rikdommer tilfaller en svært liten og ekstremt rik elite. Afrikas rikeste mann er Aliko DangoteI følge Forbes har han i 2013 en nettoformue på 16,1 milliarder dollar, og er inne på lista over de 50 rikeste i verden. (Formuen hans er lik bruttonasjonalproduktet til Ekvatorial-Guinea.) Nigeria er også et av verdens mest korrupte land, på linje med Aserbajdsjan, et annet av Norges viktige samarbeidsland.

De rikeste delene av landet finner vi i Niger-deltaet, der også oljeindustrien finnes. Der er flertallet av befolkninga kristne (i en eller annen betydning av ordet). Mens det overveiende muslimske nord er svært fattig.

Et svært brutalt regime

For å opprettholde så ekstreme forskjeller og verne om de rikes privilegier holder Nigeria seg med et meget brutalt voldsapparat. Det militære har gjentatte ganger slått voldsomt ned på opposisjonen i Niger-deltaet, og mot den islamistiske opposisjonen i nord. I april 2013 skal så byen Baga i Nord ha blitt utsatt for et omfattende angrep fra de militære. Human Rights Watch har undersøkt høyoppløselige satelittbilder fra byen og mener de viser at 2275 hus ble brent ned og ytterligere 125 bygg fikk alvorlige skader mellom 6 og 26 april. Over 200 mennesker skal ha blitt drept.

Satellittbilder skal vise over 2000 nedbrente hus i Baga, sier Human Rights Watch

Islamister og jihadister i nord

I de nordlige provinsene i Nigeria praktiseres sharia og ytterliggående islamister har drevet fram en terrorkampanje mot kristne i området. Bevegelsen Boko Haram (etter bøker, dvs. vestlig utdanning = synd på haussa-språket) er en ekstrem jihadistgruppering som slåss for å innføre et muslimsk religiøst diktatur i hele Nigeria.

Boko Haram har mye til felles med Al-Qaeda i det Islamske Maghreb (AQIM) som sto bak angrepet på gassanlegget In Amenas i Algerie, der også Statoil-ansatte ble drept.

Statoil i Nigeria

Statoil har 20% andel av Agbami-feltet på sokkelen utenfor Nigeria. Det er det største dypvannsfeltet i landet hittil. Statoil Nigeria AS hadde i 2011 driftsinntekter på 9,8 milliarder kroner og et driftsresultat på 7,4 milliarder, så vi snakker om en svært lukrativ virksomhet.

Statoil lager norsk utenrikspolitikk

Som Nordens største selskap med en omsetning på nivå med et halvt norsk statsbudsjett har Statoil muskler til å definere norsk politikk, både innenriks og utenriks. USAs visepresident Dick Cheney sa i sin tid:

Gud så seg ikke i stand til å legge olje og gass bare der hvor det er demokratisk valgte regimer som er vennlig innstilt til USA. … Så vi drar dit den finnes.

Dette ser også ut til å være Statoils filosofi, og Nigeria er et godt eksempel på dette. Statoils satsing i Algerie var også en satsing i et høyrisikoland med store utfordringer når det gjelder menneskerettighetene, som det heter i forskjønnende byråkratspråk.

Det er ikke noe fantasifullt scenario å tenke seg at Boko Haram kan komme til å gjennomføre en aksjon à la den i In Amenas, med for eksempel Statoil-ansatte blant gislene. Man skal være ganske naiv hvis man tror at dette ikke ville ha noen virkning på norsk politikk.

Og det lar seg ikke stikke under stol at gjennom sine investeringer i Nigeria er Statoil med på å profitere på et regime som på område etter område står for det motsatte av hva som uttrykkes i høytidelige erklæringer om Norges verdier og mål.

– Hadde jeg hatt penger skulle jeg ha reist hjem igjen til Nigeria, sa selgeren i Italia.

– Men jeg klarer ikke en gang å tjene penger til billetten. Jeg har en gammel mor og kone og barn å forsørge, men i Nigeria er det heller ingen jobb. Det er de rike som får alt.

Forrige artikkelEt oljeselskap med et land på slep
Neste artikkelDen forunderlige fascismediskusjonen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).