Disse stemte imot Palestina

0

Palestinas venner gleder seg over den overveldende seieren i FNs hovedforsamling på torsdag 29.11.2012 da 138 av FNs medlemsland stemte for å gi Palestina observatørstatus i FN. 41 land unnlot å stemme, mens 9 land stemte imot.

Men hvem var de ni?

Kilde: Wikipedia 2012
Kilde: Wikipedia 2012

At USA og Israel stemte imot var jo ikke akkurat noen bombe, for å holde oss i en terminologi de to landa forstår. Men de fire på midten, altså Marshalløyene, Micronesia, Nauru og Palau, hvem er de? Det er øystater i Stillehavet og tilsammen har de noe færre innbyggere enn Bergen. Men ellers?

Marshalløyene: Landet har et BNP på 115 millioner dollar i året, hvorav 57,7 millioner betales av USA. Myntenhet: US dollar.

Micronesia: Landet har et BNP på 341 millioner dollar i året, hvorav 90 millioner betales av USA. Myntenhet: US dollar.

Nauru: Nauru hadde en gang verdens høyeste BNP per innbygger. Det var da landet var en eneste fosfatgruve. Nå er gruvene uttømt og landet har et BNP på 36,9 millioner dollar i året. En vesentlig del av økonomien finansieres av Australia som motytelse for at landet tar imot asylsøkere fra Australia. Myntenhet: AUS dollar.

Palau: Landet har et BNP på 164 millioner dollar i året, hvorav 155,8 millioner betales av USA. Myntenhet: US dollar.

Med unntak av Nauru, fosfatgruva som ble asylmottak, er altså dette land som ikke har noe valg. FN-stemmen deres er alt betalt.

Hva så med Panama?

Landets økonomi er helt integrert i dollarøkonomien. Myntenheten kalles balboa, men én balboa = én US dollar. 80% av økonomien er servicenæringer, stort sett knyttet til PanamakanalenDet er ikke for sterkt å si at dette også er et land som ikke har noe valg.

Så hvis vi ser bort fra de landa som ikke hadde noe valg, besto hele den diplomatiske beholdninga til USA og Israel av to land: Canada og Tsjekkia. For en bragd! Og da må det føyes til at på lista over høyinntektsland som mottar økonomisk støtte fra USA, sto Canada og Tsjekkia på henholdsvis tredje og fjerde plass etter Israel og Polen.

Det må være lov å hovere lite grann? Nærmere et totalt diplomatisk nederlag er det vel vanskelig å komme?

Forrige artikkelEn forbrytelse du kan se fra verdensrommet
Neste artikkelThey voted against Palestine
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).