Valutakrigen

Den 6. september skjedde det noe dramatisk som stort sett ikke ble lagt merke til. Det som skjedde vil påvirke verdensøkonomien i lang tid framover, og likevel var det nesten ingen som la merke til det eller kommenterte det.

Og naturligvis hadde det med Kina å gjøre

Det som enda mer enn amerikanske baser rundt på hele jordkloden gjør at USA er den eneste supermakta er at amerikanske dollar er den internasjonale reservevalutaen. Alle må handle i dollar. Og det gir også Federal Reserve (The Fed) en helt enestående mulighet til å manipulere amerikansk og internasjonal økonomi gjennom å trykke penger. I dag gjøres ikke dette ved at man reint fysisk setter i gang seddelpressa, men at man tilfører kreditt til finanssystemet gjennom såkalt quantitative easing (kvantitativ lettelse). I den siste runden av slike tiltak har sjefen for The Fed, Ben Bernanke, erklært at han vil gjøre dette i all evighet, dersom det er nødvendig.

Alle bortforklaringer til side, så er dette en devaluering av dollaren. I prinsippet kan dette gå greit for USA, så lenge resten av verden må handle i dollar og akseptere at en dollar er en dollar. Men i virkeligheten fungerer det som en fordekt valutakrig, noe som den brasilianske finansministeren Guido Mantega pekte på allerede i 2010.

Kina er USAs største internasjonale kreditor og har et enormt handelsoverskudd med USA, som i 2012 ser ut til å komme opp i 300 milliarder dollar.  Det betyr at det hoper seg opp dollar og amerikanske statsobligasjoner utstedt i dollar på kinesiske hender. Devalueres dollaren minsker verdien av denne formuen. Samtidig knyttes Kinas skjebne til USA. Hvis Kina «trekker ut proppen» i den amerikanske dollarbobla, så følger Kinas verdier med i dragsuget.

Dette vil Kina gjøre noe med. En ledende funksjonær i Den kinesiske sentralbanken sa 29. juni 2012 at den kinesiske valutaen yuan «har potensial til å bli en internasjonal reservevaluta».

De siste månedene har en rekke sentralbanker, deriblant i Japan, Sør-Korea, Nigeria og Saudi Arabia annonsert at de vil kjøpe seg opp i yuan, og dermed også svekke dollarens rolle.

I juli 2012 kjøpte Hongkongbørsen (Hong Kong Exchanges & Clearing Ltd) London Metal Exchange (LME). LME handler med 80% av verdens kontrakter i grunnleggende metaller. Denne børsen vil nå også handle i yuan.

Hva var det som skjedde 6. september 2012?

Denne dagen erklærte kinesiske myndigheter at fra nå av er alle våre banksystemer og handelssystemer klare for å gjøre all kinesisk handel med olje i yuan og ikke i dollar.

Dagen etter erklærte russiske myndigheter at fra nå av vil de selge så mye olje Kina måtte trenge og at de ville inngå kontraktene i yuan og ikke i dollar.

De største oljeeksportørene i verden vil nå handle i yuan

Råolje er ikke en eller annen vare. Råolje er sjølve Varen i verdenshandelen. Dette er et marked som har vært totalt dominert av dollaren. Nå går Kina inn og utfordrer USA i dette nøkkelmarkedet, uten at USA kan gjøre noe med det.

I lys av dette er de kvantitative lettelsene til Ben Bernanke kanskje kongeveien til at USA ender opp som en weimarrepublikk, der valutaen blir verdiløs og gjelda blir umulig å betale.

Kina forbi USA i 2016?

I sin siste rapport om verdensøkonomiens framtid skriver OECD at Kina ser ut til å ville gå fordi USA allerede i 2016.

I boka Sammenbruddet varslet jeg at dette kunne komme til å skje innen 2020. Men den økonomiske krisa har vært så stor og stagnasjonen i amerikansk økonomi så omfattende at nå ser det altså ut til å kunne skje allerede om fire år. Nå skylder jeg å gjøre oppmerksom på at også kinesisk økonomi er i store problemer. Kina har verdens største eiendomsboble og en diger finansboble, og industriproduksjonen har vist klare tegn til stagnasjon. Se bloggen Kina – en koloss på leirføtter. Se også de velinformerte artiklene til Michael Pettis.

Forandringer i «geologisk» format

Men uansett Kinas innebygde svakheter, det som skjer er så gigantisk at det vil forskyve maktforholda i verden, kontrollen over økonomien, råvarene og valutaen på måter som vi kan ha vanskelig for å forestille oss.

En kineser ville sagt det sånn: De siste 20 århundrene har Kina vært verdens største økonomi i 18 av dem. Vi har hatt noen svakheter de siste to århundrene, men nå er vi på vei tilbake til normalen.

I den pågående valutakrigen bidrar både Kina og USA til å holde euroen kunstig høyt. Det forsterker den allerede svært alvorlige krisa i Europa, uten at EU kan gjøre stort med det.

Valutakrigen vil fortsette, og i det spillet som kommer er det ikke den nyvalgte president Obama som sitter med de beste kortene.

Les også om Kina her.

Oppdatering

Jeg har mottatt innvendinger fra enkelte som peker på at USAs regjering låner mer fra seg sjøl enn fra utlandet, dermed er ikke gjeldsproblemet så stort. Det er sant at den såkalte intragovernmentale gjelda er på 4,81 trillioner dollar av en totalgjeld på 15,86 trillioner (juni 2012, nå har gjelda passert 16 trillioner, og en amerikansk trillion er 1000 milliarder). Men det betyr ikke at det er så lett å se bort fra denne gjelda til seg sjøl. Regjeringa låner blant annet tungt fra Social Security Trust Fund. Dette er høyst reelle velferdsforpliktelser som den amerikanske regjeringa har overfor folket. Per i dag er det ikke finansiell dekning for disse. Hvis det ikke skjer en grunnleggende forbedring av USAs reelle økonomi, går det mot en sosial kræsjlanding i en ikke altfor fjern framtid.

Men la oss et øyeblikk se bort fra denne kruttønna og se på resten av gjelda. Det ser slik ut:

Kilde: U.S. Treasury

Gjelda til Kina var på sitt største sommeren 2011. Siden da har Kina solgt seg pent og langsomt ned, noe som utfyller bildet av Kinas strategi. (Kina bruker ikke mist sine dollar til å kjøpe bedrifter og ande realverdier i utlandet, også i USA.) Hvis verdensmarkedet mister tilliten til dollaren og begynner å handle i yuan eller andre valutaer, vil verdien av dollaren falle som en stein, og USA vil få problemer med å betale for importen sin.

Gjelda til Kina er på 10,5% av USAs gjeld utenom den interne regjeringsgjelda. Pytt-pytt, sier noen, det er da ikke stort. Det de ser bort fra er at USAs finanser er et pyramidespill, et Ponzi-opplegg, og det vil klappe sammen som et korthus dersom tilliten blir borte.

Gjør et forsøk: bygg et korthus av 52 kort. Ta så ut et av de nederste kortene. Det skulle ikke bety så mye, det er tross alt bare 2% av hele kortstokken…

Spredning

Denne bloggen leses nå av stadig flere mennesker. De mest leste artiklene er blitt lest av over 1500 folk. Og de lese fortsatt. Bloggen om Valutakrigen ble er blitt lest av over 500 allerede og gikk rett inn på en femtende plass over de mest leste artiklene.

Lesere fra 87 land har vært inne på bloggen, og 24 land har mer ti sidevisninger.

 

  31 kommentarer til “Valutakrigen

  1. Ola Bog
    10. november 2012 klokka 14:35

    1000 milliarder er en billion.

    • 10. november 2012 klokka 14:42

      Det norske og det amerikanske tallsystemet er forskjellig. Det vi kaller en milliard, kaller de en billion. Det vi kaller en billion, kaller de en trillion. Her blir det lett forvirring uansett hvilken løsning man bruker. Jeg valgte å bruke det amerikanske systemet (etter milliard, vel å merke) og å sette inn en parantes.

  2. Gudrun Høverstad
    10. november 2012 klokka 21:37

    hei Pål -takk for kunnskapsrike innlegg, det er så flott

    • 10. november 2012 klokka 21:48

      Takk. Jeg holder nå på med mitt. :-)

  3. Gudrun Høverstad
    10. november 2012 klokka 21:37

    hei Pål -takk for kunnskapsrike innlegg, det er så flott

  4. Lars Hektoen
    11. november 2012 klokka 10:46

    Kina, uten råvarer av betydning, men med 1,3 milliarder mennesker. De akkumulerer råvarer, strategiske metaller, matressurser, blant annet i Afrika og Sør-Amerika. Altså på langt nær selvforsynt som USA kan bli dersom de kutter energiforbruket. Ikke rart andre asiatiske land skjelver i buksene. USA får problemer, med å opprettholde hegmoniet, slik er det bare, men det blir kanskje til syvende og sist verst for Europa og resten av verden som skal konkurrere med kinerserne om knappe ressurser?

  5. 11. november 2012 klokka 11:21

    Kina har massevis av råvarer, blant annet såkalte sjeldne jordarter, som er så viktig i all avansert elektronikk. Men i forhold til behovet er det knapphet på mye. Ikke rart at de sikret seg London Metal Exchange. De støvsuger verdensmarkedet for ressurser, slik du sier. Europa kommer i en veldig skvis, og den blir enda verre hvis europeiske land velger å holde på som Jagland.
    Apropos Norge. Nobelkomiteen og dermed Norge ga Kina «et dårlig ansikt» gjennom fredsprisen. Kineserne glemmer ikke dette. Det hjelper ikke stort å vente. Det man kunne ha gjort var å finne et godt prosjekt som kunne «gi Kina et god ansikt», for eksempel å tilby Kina et stategisk samarbeid med Norge om fornybar energi. Kina ville vinne, Norge ville vinne og verden ville ha fordel av det. Men sånt fatter verken regjeringa eller USA/EU-vennene Jagland og Lundestad.

  6. 11. november 2012 klokka 11:49

    Hei Pål,
    som du er inne på i begynnelsen: USA er også en militær supermakt. Uansett hva slags gjeld de måtte ha i teorien kan de vel alltids bare si at de ikke kommer til å betale den så lenge ingen kan tvinge dem til å gjøre det? Antropologen David Graeber skrev i sin bok «Debt: the first 5000 years» om hvordan gjeld brukes som et verktøy for at imperialistiske land kan få det til å se moralsk akseptabelt ut at andre land betaler dem penger. Slik var det jo for et noen ti-år siden da USA hadde massevis av penger å låne. Nå virker det som omde ikke bryr seg så mye hvordan gjelden beregnes teoretisk. De kan til og med bruke det som argument overfor egen befolkning når de skal argumentere for innsparinger i skole- og helsevesen. Men i bunn og grunn trenger de vel aldri betale den gjelden. De kan jo til og med erklære dollaren for verdiløs og lage en ny valuta.

    • 11. november 2012 klokka 12:22

      Ja, USA har et militærapparat som er utrolig kostbart og energikrevende. For å holde på sin posisjon lenger burde de skalere ned dette og legge det om. Kineserne kjører sirkler rundt dem uten å bruke våpen. Eksempel 1: USA blakker seg på å krige i Irak, så kommer iranerne og tar grep om regjeringa og kineserne og kjøper opp olja. Eksempel 2: Samme sak, kineserne går inn og kjøper seg inn i fruver og utvinning.
      USAs situasjon likner på Romerriket i den siste fasen: altfor stor gjeld, en valuta som blir stadig mindre verdt, en befolkning som de ikke klarer å holde med brød og sirkus og barbarer som vinner krigene langs grensa.
      Den strategiske militære ledelsen i USA har en helt annen innsikt i dette enn politikerne, og de er djupt bekymra.

      • 11. november 2012 klokka 13:03

        Jo sant nok. Irakkrigen funket ikke som den skulle, og det kommer nok også til å skje i Afghanistan før eller siden. Det viser kanskje nettopp at de er svekket som militærmakt: USA/NATO har bedre våpen enn noensinne, men de kan ikke brukes på samme måte som før til å konverteres til råstoffer, geopolitisk kontroll, åpning av markeder. Det kan vel være bakgrunnen for at andre land tør gå vekk fra dollaren. Hvorfor det er slik? Jeg lurer på om det er mer kompleks infrastruktur som er årsaken. For eksempel: Hvis en okkupasjonsmakt for 100 år siden kom inn i et land så regner jeg med at de rimelig fort kunne ta kontroll over kraftverk, togskinner, etc. ved å sende en tropp med soldater og kanskje 1-3 ingeniører hvis de som var der allerede ikke ville samarbeide.
        Nå er dette mye mer komplisert. Du må finne dem som driver datamaskinene som styrer alt dette og få dem til å samarbeide effektivt. Det er ikke så lett å finne ut av om de virkelig jobber «effektivt» for okkupasjonsmakta, og det finnes en million måter å ødelegge for driften av infrastrukturen gjennomm bruk av data virus, bakdører i programmvaren, osv. .
        Siste «men» fra min side i denne omgangen: Det er jo ikke sikkert at det kommer til å fortsette slik. F.eks. Latinamerika er inne i en vekstperiode pga vestens svekkelse — men det er ikke første gang det skjer. Første og andre verdenskrig liknet på dagens situasjon, og da krigene var over tok vesten kontrollen igjen. Det samme kan jo skje igjen, for tross alt har NATO jo et enormt militært pootensiale og det kan da godt være de finner ut av hvordan de skal føre mer effektive kriger igjen.
        Takk for bra innlegg!

  7. Ivar Jørdre
    12. november 2012 klokka 12:51

    Interessante scenariar frå dykk, men vil legge til eit tredje: Tanken på ny verdskrig i nedgongstider. Hender det ikkje ei form for «global folkeopprør», som er veldig uviss, men kan hende?, kan det ligge i korta ein større konflikt, i første omgong mellom Kina/Russland og USA/NATO. ikkje minst kan dette hende om yuan vert verdsvaluta og dollaren fell saman. Til slutt eit «men» attense til Johannes: Når det gjeld Latin-Amerika er det ein vesens skildnad på kontinentet si oppgong frå mellomkrigstida og då dei tapte terreng att, og no. Dei er ferd med å bygge solide regionale samarbeidssysten når det både gjeld økonomi og politikk, og vil eg legge til: kanskje også i nær framtid, forsvarspolitisk samarbeid. Det er i alle fall heilt andre strukturar på gong i Latin-Amerika i dag enn sist kontinentet opplevde oppgong. Men kanskje trekk Kina L-A inn i ein verdskrig, grunna etterkvart tettare økonomiske band?

    • 13. november 2012 klokka 14:23

      Verdenskrig? Ja, dessverre, en slik fare finnes. Men USA har ingen gode odds i en krig med Kina. De har vært på nippet til å atombombe Kina et par ganger på femtitallet. Herskerklassen i USA verken tør eller vil dette i dag. Det som kan skje er at en storkrig utløses gjennom klientstater. USA kan komme i krig med Iran som etter hvet involverer Russland og Kina. Kina og Japan kan komme i krig og USA være forpliktet til å støtte Japan. Men Kina spiller lavt og hardt. De går ikke provoserende høyt på banen, men når de markerer seg, slik som i konflikten med Japan nylig, gjør de det så hardt at USA unnlater å trappe opp.
      Latin-Amerika er spennende. Kina er nå hovedsamarbeidsland med de fleste landa på kontinentet og er den første stormakta som utfordrer USA økonomisk i deres bakgård siden Den spansk-amerikanske krigen i 1898.

  8. Geir Engen
    13. november 2012 klokka 07:51

    Mens USA er på sin destruktive ferd mot stupet, beriker super-kapitalistene seg gjennom aksjeandeler i bl.a. våpenindustrien. Det burde vært straffbart. Helst skulle kriminelle som dette fått seg en Saddam-sving i galgen.

  9. 14. november 2012 klokka 08:54

    Very interesting article, thanks. I can read it but I know a lot of people who can’t… do you have an English language edition? Cheers Jules

  10. 10. oktober 2013 klokka 19:23

    Velkommen etter, BI-professor emeritus Øystein Noreng.
    http://www.dn.no/energi/article2697376.ece

  11. rormann
    30. november 2013 klokka 20:53

    Du skriver at bloggen din leses av stadig flere. Flott! Litt av en framgang. Det ser ut til å være en annen utvikling også i den tida jeg har fulgt bloggen: det kommer mange flere kommentarer. Fortsetter det slik, blir dette snart like mye en diskusjonsside som en tradisjonell blogg. Det ville i så fall være veldig bra, for det trengs så sårt progressive fora for å utveksle og bryne synspunkter og utvikle politikk. Men i sin nåværende form er ikke bloggen så godt egna til dette. Det går f.eks. ikke an å søke på kommentarer, og kommentarer til f.eks. finanskrisa og hvordan kampen mot storfinansen kan føres blir spredd på mange ulike blogginnlegg og blir vanskelige å finne etterhvert. Du har jo et par ganger skrevet at et mål er å utvikle taktikk og strategier. Å få til mer målretta og bedre temamessig strukturerte diskusjoner her kunne være et middel.

    • 1. desember 2013 klokka 04:49

      Dt er mange kommentarer, og du vil legge merke til at kommentarene gjennomgående holder et høyt nivå. De er saklige og de som kritiserer gjør det med en ordentlig argumentasjon. Hadde jeg hatt penger, så hadde jeg utviklet dette til et elektronisk tidsskrift med de mulighetene du nevner. WordPress er det beste jeg får til nå.

      • rormann
        3. desember 2013 klokka 09:03

        Enig med deg når det gjelder nivået på kommentarene. Sammen med nytten og relevansen av innleggene dine gjør de at denne bloggen bør kunne utvikles videre. Det er jo ikke sikkert du trenger å være aleine om dette, da. Det kan være mange av kommentatorene som kan tenke seg å bidra på ulike måter.

        • 3. desember 2013 klokka 09:06

          Ja, det er jo mitt håp. Men da skulle formatet ha vært litt bedre. Kjenner du noen som kan WordPress?

  12. rormann
    3. desember 2013 klokka 10:15

    Dessverre, der er jeg en rein amatør. Men går det ikke an å åpne for at også andre kan skrive sjølstendige innlegg?

  13. 3. desember 2013 klokka 10:21

    Jeg har gjort det i noen enkelttilfeller. Men ansporet av dine spørsmål har jeg nettopp lagt ut en etterlysning etter en wordpress-ekspert på Facebook, så kanskje jeg får til noe den veien. Det ville være en stiligere løsning.

Legg inn en kommentar