Dramaet på barriererevet

Det store barriererevet utenfor Australia er verdens største korallrev. Det ødelegges fortere enn noen gang, og koralldekket kan minke til bare fem prosent i løpet av ett tiår. Årsakene er en sterkt økende skipstrafikk, global oppvarming og ei aggressiv sjøstjerne.

Korallrevene – havets regnskog

Korallrevene dannes av kalsiumkarbonat som skilles ut av en type polyppdyr som kalles koralldyr. Diise dyra er svært sårbare overfor endringer i havmiljøet. Enda korallrevene utgjør bare en promille av jordas totale havoverflate, er de oppvekstområde for 25% av artene i havet.

Forskere fra det australske instituttet for marin vitenskap (AIMS) har lagt fram data som viser at Det store barriererevet har tapt halvparten av korallene sine på 27 år. Og tempoet har økt siden 2006.

Det store barriererevet har tapt halvparten av korallene på 27 år.

“I geografisk skala og når det gjelder omfanget av nedgangen, er dette uten sidestykke noe annet sted i verden,” sier John Gunn, leder for AIMS.

Forskerne fra AIMS har studert data fra 200 ulike rev utenfor Queensland fra 1985 til 2012. De har funnet ut at 48% av ødeleggelsen skyldes stormer, 42% skyldes ei sjøstjerne som kalles tornekrone, og 10% skyldes bleking på grunn av økt havtemperatur. Sjøstjernene er en del av det naturlige miljøet i barriererevet, men i de seinere åra har de opptrådt i stadig større antall.

Vanligvis kan revene bygge seg opp igjen i løpet av ti til tjue år, men økt havtemperatur og et surere hav på grunn av større opptak av CO2 gjør dette vanskeligere for dem.

I 1985 dekket korallene 28% av revene. I 2012 er koralldekket redusert til 13,8%, og spesielt urovekkende er det at tempoet øke! Fra 2006 har forskerne registrert en markant økning i tempoet. De frykter at koralldekket i 2022 kan være så lite som 5%. Derfor har de kommet ut med en sterk appell til verdens land om å redusere CO2-utslippene.

Skipsfarten verst

Australia har hatt en eventyrlig boom i transporten av kull og flytende naturgass (LNG). Kullet eksporteres i hovedsak til Kina og bidrar til den enorme industriveksten der. Greenpeace rapporterer at kulleksportørene i Queensland vil tredoble kapasiteten til eksporthavnene sine fram til 2020. Man ser for seg en årlig trafikk av 10.000 skip gjennom barriererevet mot 1700 nå. Dette vil naturligvis legge et enda større press på miljøet i havet. I tillegg til at en slik kullproduksjon naturligvis er en direkte hån mot alle forsøk på å redusere CO2-utslippene.

Overgjødsling fremmer sjøstjerneboomen

Mye tyder på at utslipp av næringsstoffer fra landbruket og fra byenes kloakker fremmer veksten av sjøstjerner, som altså ødelegger korallrevene. Overgjødslinga gjør at sjøstjernelarvene trives bedre og vokser fortere.

Dramatisk artsutryddelse

For et par år siden leste jeg en rapport fra britiske forskere som viste at mengden dyreplankton i havet var redusert med 70% siden 1960-tallet. Det er noe av det mest rystende jeg har lest. (Department for Environment, Food and Rural Affairs, 2009.) Dyreplanktonet er nest nederst i næringskjeden. Dette burde bekymre oss mennesker, som er øverst.

Sjømat utgjør rundt 20% av dyreproteinet for tre milliarder mennesker, og mer enn halvparten for land som Bangladesh og Indonesia, som til sammen har ca. 400 millioner innbyggere.

Denne grafen som er bygd på de britiske forskernes data viser hvordan dyreplanktonet i havet nå ligger på 30% av nivået på sekstitallet. Kilde: Department for Environment, Food and Rural Affairs, 2009

Er  vi inne i den sjette store utryddelsen?

Tidligere i jordas historie har dyre- og plantearter vært utsatt for fem store utryddelser. Dette har vært perioder da tallet på arter på jorda har forsvunnet i ekstra høyt tempo. Sist gang det skjedde var da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden.

Men tempoet i utryddelsen av arter, tapet i biofangfoldet, er i dag så stort at forskerne mener at vi kan være midt oppe i den sjette store utryddelsen.

Det som skjer med planktonet og korallene kan være sterke indisier på at de har rett.

Men dette er ikke skjebnebestemt. Det går an å gjøre noe for å hindre dette, eller i det minste å redusere denne katastrofen. Men da må vi kvitte oss med et økonomisk system som mer og mer framstår som en kreft på jordas miljøden globaliserte kapitalismen.

Og om jeg så må si det sjøl, Sammenbruddet framstår som mer og mer aktuell.

  9 kommentarer til “Dramaet på barriererevet

  1. Tor
    5. October 2012 klokka 15:08

    Sporene etter menneskelig påvirkning av det globale miljø er nå så merkbart at geologene mener at vi er inne er trådt ut av Holocen, den geologiske epoke som starta for ca. ti tusen år sia, da de store isdekkene som hadde ligget over store deler av Europa og Nord-Amerika i Pleistocen (den siste istida) stort sett var smelta bort. Den nye epoken har rimeligvis fått betegnelsen Antropocen. Om den nye perioden ender med en utryddelse av menneskeheten er noe vi ennå bare kan gjette på. For det James Lovelock kaller Gaia, hele jordsystemet under ett, vil det nok ikke være noen katastrofe om vi forsvant. Men vi vil nok ha en bedre sjanse hvis kapitalismen gikk nedenom og hjem før det går så galt.

    • 5. October 2012 klokka 17:35

      Vi får se til å kvitte oss med kapitalismen. Da har vi i det minste en sjanse.

  2. Sand i mosen
    7. October 2012 klokka 16:19

    Problemet er ikke kapitalisme, men overbefolkning. Og her er løsningen: http://www.vhemt.org/
    Se på linken og si meg hva du synes om VHEMT, Pål.

    Vårt nåværende økonomiske system diskonterer vel menneskets ekspansjon til andre himmellegemer. Jorden har begrensede ressurser, men den er bare én blant trilliarder på trilliarder av verdener vi kan — og kommer til å — drive rovdrift på. Det forekommer meg stadig klarere at vi både befinner oss midt oppi en masseutryddelse større enn den som inntraff for 65 millioner år siden — og en akselererende teknologisk utvikling som resulterer i en teknologisk Singularitet rundt midten av århundret. Da vil menneskeslekten raskt fases ut og erstattes av maskiner og/eller genetisk modifiserte kyborger som tar fatt på ekspansjonen utover i kosmos. Rent etisk er ødeleggelsen av jorden selvsagt problematisk, men det er like fullt en uavvendelig utvikling. Alt som skjer er forutbestemt. Alle grafer har alltid pekt i denne retningen.

    Her er forøvrig noe lesestoff:
    http://physics.ucsd.edu/do-the-math/2012/04/economist-meets-physicist/

    • 7. October 2012 klokka 16:35

      Jeg er uenig med deg. Det betyr ikke at jeg tar lett på overbefolkning. Skulle alle mennesker ha satt et like stort økologisk fotavtrykk som vi nordmenn, måtte vi hatt tre planeter til. Og ingen har prøvd å brødfø 7 eller 9 milliarder mennesker med minkende tilgang på fossil energi.

  3. Sand i mosen
    10. October 2012 klokka 16:42

    Ja, vi trenger selvsagt flere planeter. Og det leter vi etter. Og vi finner det etter hvert. I tillegg til kloder i andre solsystemer, kan vi bl.a. terraforme Mars. Og kanskje månen, Venus, Titan, osv. Men dette er på lang sikt. Og samtidig trenger vi selvsagt en global ettbarnspolitikk e.l. Det burde koste mer å ha barn. Det burde lønne seg (økonomisk) å være barnløs.

    Forresten: Du kritiserer kapitalismen, men later ikke til å ta høyde for at kapitalisme ennå er et uprøvd system. Statlige redningspakker til banker, er f.eks. ikke kapitalisme. Under kapitalismen ville penger vært forankret i reelle verdier, ikke i gjeld eller imaginære/virtuelle størrelser, slik som nå. Man ville operert med gullstandard e.l.; ikke med fiat-valuta, slik som nå. Under kapitalismen ville ikke-levedyktige banker og andre foretak, fått gå over ende, for derved å rydde plass for de levedyktige foretakene. Dette er noe helt annet enn vårt nåværende system.

  4. 10. October 2012 klokka 17:27

    Jeg vet ikke om du har sett på energibudsjett for å kolonisere og terraforme månen, fo ikke å si Mars, men det har jeg. Og for å si det enkelt; det er mye lettere å gjøre ting riktig her.
    Lik det eller ikke, vi snakker om den reellt eksisterende kapitalismen, og ikke om en platonsk idé om kapitalismen.

Legg inn en kommentar