Livet etter Oljetoppen

0

Medier og politikere i Norge har ikke tatt inn over seg at verden antakelig har nådd den fryktede Oljetoppen, Peak oil, og at det snart er tida for en nedgang som vil bli svært ubehagelig – for å si det forsiktig. Men mange steder i verden opplever de Oljetoppen allerede.

Drept i bensinkø

I januar brøt det ut slagsmål da flere titalls mennesker stormet en bensinstasjon i Egypt for å få fylt bensin. Noen begynte å skyte, og de ansatte på bensinstasjonen svarte med å skyte tilbake. Etter en kort stund lå en ung student død på bakken.

Egypt har ei alvorlig energikrise. Landet var tidligere nettoeksportør av olje, men i 2010 ble produksjonen lavere enn forbruket, og landet er derfor nettoimportør. Dette har ført til en lang rekke perioder med tørre bensinstasjoner og desperate bilister på jakt etter bensin.

Energikrisa vil bli verre, og samtidig holder matvareprisene seg på samme høye nivå som før opprøret på Tahrir-plassen. Dette kan fort føre til nye opprør.

Energikrisa i Pakistan

Med 190 millioner innbyggere er Pakistan verdens sjette største land etter folketallet. Og landet er allerede inne i ei energikrise som bare blir verre og verre. 2012 blir antakelig det verste året til nå. Mange områder i Pakistan opplever 18 timer i døgnet uten strøm. Når hetebølgen kommer i juli-august blir det verre. Storbyene har strømutkopling opp til halve døgnet.

Energikrisa er naturligvis lammende for økonomien i et land som allerede har nok problemer å streve med. Den pakistanske regjeringa har ikke klart å komme opp med noe annet svar på strømutkoplingene – enn flere strømutkoplinger.

Giganten India sliter med energikrise

India tar snart igjen Kina som verdens mest folkerike land. Med sine 1,2 milliarder mennesker har landet like mange mennesker som hele verden hadde på slutten av 1800-tallet. Dette kontinentet av et land har ei enrgikrise som blir verre fra år til år.

India bruker både kull og olje for å produsere elektrisk kraft. Og strømutkoplinger hører til dagens orden.

I vinter har det vært stor energimangel i indiskkontrollert Kashmir. Midt i den verste vinterkulde ble det gjennomført strømutkopling som fikk folk til å bli rasende. Ved en demonstrasjon mot energimangelen skjøt vakter mot demonstrantene og drepte en og såret fire andre.

Myanmar

eller Burma har også ei permanent energikrise. Landet har ei befolkning på nær 60 millioner.  I mars 2012 ga myndighetene beskjed om at storbyen Yangon med over 5 millioner innbyggere må gjennomføre roterende strømutkopling der dager med seks timers utkopling følges av dager med 12 timers utkopling.

Nepal

er en del av det indiske subkontinentet og opplever akkurat de samme problemene som naboland. I Kathmandu-dalen er det mangel på drivstoff og dette skaper problemer både for transporten av livsviktige varer og for folk som skal på jobb.

Øystaten Barbados

er avhengig av olje og diesel for 96% av sin energiforsyning. De økende oljeprisene på verdensmarkedet har gjort at landet nå bruker mer penger på oljeimport enn på utdanning. Landet prøver derfor å legge om til fornybar energi, men det vil bli svært vanskelig å erstatte oljen med annen energi.

Energimangel stadig mer vanlig

Uttrykt i euro er oljeprisen ti ganger så høy som for ti år siden. Dette legger et voldsomt press på land som har økonomiske problemer fra før. I Afrika er det mange land som må rasjonere på strømmen og innføre strømutkopling. Slik som for eksempel Botswana eller Swaziland. Men også i Europa begynner energikrisa å bli følbar. I Spania er det kommuner som har regelmessige strømutkoplinger: Albacete, Coín (Málaga), Huelva, Priego (Córdoba), Las Palmas de Gran Canaria, Jerez de la Frontera, Llera (Badajoz), Creixell (Tarragona) Badalona (Barcelona).For å spare energi blir strømmen til barnehager, pleiehjem med mer koplet ut til bestemte tider.

Følg utviklinga

Alle disse referansene har jeg funnet på nettstedet Energy Shortage, som følger utviklinga av energikrisa og bringer nyheter om dette fra hele verden.

CIA: There will be riots... Stagnasjonen i oljeproduksjonen vil føre til opprør i mange land, og lnagt voldsommere enn dem London opplevde.

Strømutkoplinger i USA

Ikke før jeg hadde gjort ferdig denne bloggen kom jeg over en graf som viser utviklinga av strømutkoplinger i USA. Den taler vel for seg sjøl?

Dette er bare begynnelsen

Det internasjonale energibyrået IEA gir ingen løfter om bedring. Tvert om varsler de om at den stagnerende oljeproduksjonen vil føre til økte problemer framover.

Militæret i USA har begynt å frykte oljeknapphet. I en rapport fra US Joint Forces Command blir det advart om at overskuddsproduksjonen av olje i verden kan bli helt borte, og fra 2015 kan mankoen være så mye som 10 millioner fat per dag. General James N. Mattis advarer i rapporten om at dette kan føre til redusert vekst og økt spenning og til sammenbrudd i flere land.

Tyske Bundeswehr (dvs. Forsvaret) har gjort en studie av hva konsekvensen av synkende oljeproduksjon vil kunne bli for politikk og økonomi i verden (Peak oil – Sicherheitspolitische Implikationen knappe Ressourcen). Konklusjonene er mer enn dystre:

Siden varetransporten er avhengig av råolje, kan prisene på internasjonal transport gå rett i været, noe som kan føre til manglende tilførsel av vitale varer, blant annet mat. Olje brukes direkte eller indirekte i produksjonen av 95 prosent av alle industrivarer. «I et middels langt tidsperspektiv vil det globale økonomiske systemet og enhver markedsorientert nasjonal økonomi kollapse», mener utrederne til Bundeswehr.

Men i Norge lever man i drømmeland

Norske myndigheter har ikke noe begrep om Oljetoppen. Statoil reklamerer stadig for sine «gigantfunn», som ved nærmere analyse viser seg å svare til noen måneder av dagens produksjon og som vil komme i produksjon om mange år til en pris av svimlende investeringer. Og oljeminister Ola Borten Moe snakker om at oljealderen i Norge bare er i begynnelsen.

Og det til tross for at norsk oljeproduksjon passerte toppen i 2001 og nå ligger på bare 60% av hva den var.

Les mer om dette i Sammenbruddet.

Forrige artikkelThe Pain in Spain
Neste artikkelRotterace mot avgrunnen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).