Kinas råoljeimport rett til værs

0

I forrige blogg så jeg på «Peak oil». Sjøl om dataene fra de siste tre-fire månedene fortsatt kan være ufullstendige, er det ingen tvil om at vi ser tendenser til et fall i produksjonen. Her skal det dreie seg om Kina. Landet ser ut til å importere så mye råolje de kan.

Rask og sterk vekst

En gang i tida var det Kinas stolthet å være sjølforsynt med energi og mat. Ikke slik nå lenger. Som denne grafen viser har Kinas import av råolje blitt dobbelt så stor på bare seks år, tvers gjennom den store internasjonale krisa. Hvis Vesten nå nekter å importere Irans olje, så veit vi i alle fall hvor den havner.

Kinas import av råolje bare stiger og stiger, mens verdensproduksjonen har stagnert

Så mens vi ser at verden kanskje allerede har nådd «Peak oil», så forsyner Kina seg med stadig mer. Er det noen som aner en konflikt her?

Les mer om Kina og råvarer i Sammenbruddet

Se også:

Regnestykket som ikke går opp

I dag bruker Kina mer basisressurser enn USA. Av strategiske varer som korn, kjøtt, olje, kull og stål forbruker Kina mer av samtlige, med unntak av olje, der USA har et stort, men minkende forsprang. Kina bruker 25% mer korn … Fortsett å lese →

Forrige artikkelHils på «Peak Oil»
Neste artikkelOm dommedagsprofeter og den lille gangetabellen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).