Forsinket julegave – Veiskille som ebok

0

I 1990 ga jeg ut boka Veiskille – Finnes det noen vei ut av miljøkrisa? Som en forsinket julegave til mine trofaste lesere legger jeg den her ut som ebok. Boka åpnet slik:

Miljøkrisa og hertuginnens omfavnelse

I Norge er nå alle partier blitt grønne. Teknokratene sender rundskriv på resirkulert papir og i Sverige snakker bilkongen Gyllenhammar om nødvendigheten av kollektivtransport. Har fanden gått i kloster, eller er kampen for miljøet i ferd med å bli kvalt av tilsynelatende velvilje? Kan miljøkrisa løses ved småflikking på den nåværende samfunnsmodellen, eller må det radikale og drastiske løsninger til?

I desember 1987 sa Lloyd Timberlake, som blant annet er kjent for sin innsats for Brundtland-kommisjonen, følgende om forholdet mellom økologi og økonomi:

«Vi ble overtalt til å tru,» sa han med henvisning til den økologiske debatten på sekstitallet, «at disse problemene alltid kan løses med småflikking og tiltak etter at skaden var skjedd. Vi driver hele tida og renser opp, vi forhindrer sjelden. Regulere en industriprosess her, stenge en fabrikk der, rense opp ei elv her. Det er først seinere vi har kommet til å innse at det vi kaller «miljøproblemer» ikke er perifere i forhold til våre politiske og økonomiske systemer, men tvert om innebygd i dem. Vi kan gå enda lenger og hevde at det ikke finnes noe slikt som «miljøproblemer». Sur nedbør kommer av feilslått energiteknologi og bruken av den. Ødeleggelsen av ozonlaget kommer av feilslått industriteknologi og bruken av den. Nitratforurensning og giftstoffer i maten kommer av en feilslått jordbruksteknologi og bruken av den. Ikke noe av dette er miljøproblemer. De er alle sammen politiske og økonomiske problemer. De har ikke miljømessige løsninger. De har alle politiske og økonomiske løsninger.» Hvilke politiske og økonomiske årsaker ligger bak miljøkrisa, hvis vi fortsatt skal kalle den det? Og hvilke økonomiske og politiske endringer skal til for å bryte den farlige spiralen? Det er fint med resirkulert papir og strenge krav til renseteknologi, men risikerer vi å lure oss sjøl inn i en falsk trygghet ved å satse på lettvinte tekniske løsninger?

Les mer her:

Veiskille – Finnes det noen vei ut av miljøkrisa?

Og hvis du ikke alt har lest oppfølgeren, leser du Sammenbruddet.

Ekstremværet er den nye normalen

I forbindelse med orkanene som herjet norskekysten i romjula 2011, kan det være nyttig å lese disse artiklene:

Vått og vilt

To-gradersmålet ryker

Rekordstor issmelting i Arktis

Forrige artikkelHvem er de mektigste av de mektige?
Neste artikkelThe Collapse – An Introduction
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).