Smørkrisa – og Sammenbruddet

0

De siste dagene har jeg sittet på den lille fjelltoppen i Italia og lest nyheter på nettet om den norske smørkrisa. Visstnok har en sprø oppfatning av lavkarbodietten ført til at folk hamstrer smør. Dette har ført til at butikkhyllene er tomme og til at enkelte folk kjøper smør til 1800 kr per kilo på svartebørsen. Nyheten om den norske galskapen går verden rundt. Men det er mer å si om dette.

I Klondyke-historiene til Jack London finnes det en morsom anekdote om to gullgravere som klarte å lage «corner» i egg. De kjøpte opp alle egg de klarte å oppdrive, for deretter å drive eggprisen opp i vanvittige høyder. Norge er jo et slags Klondyke, så de ville vel klart å gjøre det samme her – og i hvert fall med smør.

Hva har smørhamstringa med sammenbruddet å gjøre?

Ingenting – og ganske mye. Smørmangelen har naturligvis ingenting med den økonomiske krisa å gjøre. Men oppførselen, hamstring, en øyeblikkelig kollektiv galskap og svartebørsen har svært mye med den økonomiske krisa å gjøre. Og det er enda et poeng til, som jeg kommer til om litt.

Sammenbrudd i matvareleveransen

Jeg har tidligere vist til hvor sårbart det moderne samfunnet er, fordi det har gjort seg helt avhengig av olje for å få maten på bordet til folk flest. Tenk bare på hva som vil skje den dagen det ikke er nok energi til kjølelagrene og fryseboksene. Maten vil råtne i løpet av få dager. I gamle dager hadde man ikke strøm og kunne derfor alt mulig om salting og tørking og graving og så videre. Da fattern vokste opp rundt første verdenskrig la det svære islagre på Grorud, lagre av is fra vanna i Lillomarka. Isen ble dekket til med sagmugg og holdt seg gjennom sommeren. Hjemme hadde folk isskap og de kjøpte is og brukte den til å holde maten fersk.

På Nesodden og andre steder vokste det opp en hel næringsvei av isdammer, isfrakt og isomsetning. Men så ble elektrisiteten vanlig i de tusen hjem. Kjøleskapet kom og problemet var løst. Men så: i en ikke altfor fjern framtid er det sannsynlig at store deler av Europa vil stå uten nok strøm til butikker og lagre. Maten vil råtne og panikken vil inntre – umiddelbart.

Plyndring og drap etter Katrina

Hva som kan skje i et moderne industrisamfunn når infrastrukturen bryter sammen ble demonstrert i New Orleans etter orkanen Katrina. Plyndring ble utbredt, og folk drepte for å sikre seg mat og vann. Det finnes massevis av eksempler på dette, ikke minst i den tredje verden. Eksemplet fra New Orleans er lærerikt fordi det var en by som ikke var så ulik en vanlig europeisk by. Det nytter ikke å si it can’t happen here, for det er nettopp det det kan. Smørmangelen er en latterlig bagatell og likevel mister folk hodet. Og svartebørshaiene setter seg i bevegelse. La det handle om livsnødvendigheter, som det fort kan gjøre, hva da?

Rasjonering mot gangsterkapitalisme

Svartebørs er egentlig bare kapitalisme på speed. Det er kapitalismen dratt ut i sin ytterste konsekvens, avkledd alle vakre talemåter. Den eneste humanistiske løsninga på ei matvarekrise, ei strømkrise eller et sammenbrudd i infrastrukturen er at fellesskapet, kollektivet, tar kontroll over ressursene og innfører rasjonering. Gjør ikke samfunnet det, må folk organisere seg og gjøre det sjøl. På bynivå heter det mest kjente eksemplet Pariskommunen.

Fremmedgjøring fra naturen

Under Den store depresjonen på trettitallet i USA hadde nesten halvparten av innbyggerne en eller annen tilknytning til landbruket. Det hendte at folk sultet i hjel, men stort sett klarte de å skaffe noe mat eller de kjente noen som dyrka jorda. I dag er det 1% av amerikanerne som jobber i landbruket. Folk flest er totalt fremmedgjort fra matproduksjonen og aner ikke hvordan de skal skaffe seg mat dersom alt annet rundt dem klapper sammen.

I den landsbyen der jeg ofte sitter og skriver, Tolfa nær Roma, har de aller fleste enten sjøl et lite jordstykke, eller i alle fall har de noen i familien som har det. De kan skaffe seg egg, høner, grønnsaker, vin og olivenolje. Og de veit mye om hva man kan finne av spiselige ting ute i skauen og hvordan man lager forskjellige saker.

En kilo smør 1800 kr

Svartebørsen har drevet prisen på en kilo smør opp i 1800 kr. Det er naturligvis galskap. Men det må også bety at folk ikke lenger aner hvordan man lager smør. På femtitallet hendte det at vi lagde smør hjemme. Det tok litt tid og var litt slitsomt, men det gikk helt fint. I dag, med en kjøkkenmaskin, en boks fløte og litt salt lager du smør på under et kvarter. Det finnes viktigere ting å kunne når sammenbruddet kommer enn å kunne lage smør. Men for å teste mine gamle kunster prøvde jeg det, og det stemmer.

Derfor presenterer jeg Påls havsmør. Fløte med litt havsalt kjørt på kjøkkenmaskin til det dannes smør. Etterpå elstes smøret i et klede så man fjerner væsken.

Og moralen er?

I de militære og strategiske stabene rundt omkring i verden har de skjønt at den svære krisa vi bare har sett begynnelsen på kan føre til at store stater bryter sammen, eventuelt at også deler av samfunnsstrukturen i USA bryter sammen. Dette vil kunne føre til sosialt opprør. Energikrisa er i anmarsj og den økonomiske krisa er alt annet enn løst. EU balanserer fra måned til måned på kanten av kollaps. Akutt og omfattende matvaremangel er dessverre ikke en urealistisk fare i Europa. Smørkrisa gir oss en latterlig påminning om et alvorlig problem.
Men vær forbedert på norskevitsene

Og les om den nåværende og de kommende krisene i Sammenbruddet.

Siden Tolfa er nevnt, kan jeg jo ikke la være å ta med et TV-program fra vår kjære fjelltopplandsby:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=80hBr1_P-WA&feature=share&fb_source=message]

Forrige artikkelKapitalisme = karbonøkonomi
Neste artikkelTjue års nedskjæring?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).