NATOs humanitære krig i Libya

0

I sin redegjørelse til Stortinget for Norges deltakelse i NATO-angrepet på Libya sa statsminister Stoltenberg:

«Humanitære mål står helt sentralt i sikkerhetsrådets vedtak og var viktige for oppslutningen om resolusjonen.  Det er et krav at begge parter i den væpnete konflikten fullt ut respekterer humanitærretten og menneskerettighetene.»

Hvor humanitær NATOs krig har vært begynner å bli ganske tydelig. Sirte er redusert til en ruinhaug og de sivile tapene er enorme. Kan ikke noen stille den rødgrønne regjeringa noen spørsmål om hvor fornøyd den er med «respekten for humanitærretten og menneskerettighetene» i Libya? Jeg har ikke fått med meg hva fredspartiet SV har sagt. Det hadde vært fint å få vite litt mer om hvor stolte de er over det som har skjedd i Libya.

(Foto: Der Spiegel)

Slakt av statsleder åpner for nye oljekontrakter

Våre allierte humanister i Libya slaktet Gadaffi på en måte som dyrevernet hadde reagert skarpt på i Norge dersom det hadde dreid seg om en gris.

Men det åpner jo for en lys framtid for norsk oljeindustri, så da ser man vel gjennom fingrene med en slik bagatell?

Oljeanalytiker i DnB NOR Markets, Torbjørn Kjus, mener det er sannsynlig at norske selskaper på sikt vil benytte seg av muligheten til å kapre oljeandeler i Libya, i følge NRK.

– Jeg vil tro det, hvis man kan komme unna med det politisk. Jeg tror det vil bli lagt stor vekt på å strukturere avtalene på en politisk korrekt måte.

Komme unna med det politisk, er vel stikkordet her, så da blir det nok mye spin, skal vi se. For hele poenget med krigen har jo vært olje og ikke hensynet til sivilbefolkningen. De som tror noe annet bør se på bildene fra Sirte en gang til og så lese de kåte uttalelsene fra oljekapitalen etterpå.

– Libya har gått for å være det største oljelandet i Afrika. De produserte 1,6 millioner fat olje hver dag før krigen, og har hatt en økning de siste årene. De kan komme opp i to millioner fat om dagen i fremtiden, dersom alt går på skinner, sier Torbjørn Kjus til NRK.

Oppdatering 24.11.2011:

Les om hvordan den libyiske velferdsstaten nå skal raseres.

Kunne ikke noen stille de «rødgrønne» noen svært nærgående spørsmål om hva de synes de har oppnådd med denne krigen sin?

Forrige artikkelGeneralstreiken i Hellas
Neste artikkelTrollmennenes natt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).