Sammenbrudd – allerede?

0

Boka Sammenbruddet kom ut i august 2011. Siden har det knapt vært en dag uten nyheter som understreker alvoret av det jeg tar opp i boka. Finansmarkedene og verdens børser opptrer som om det rår rein panikk. Lederne for G-20-landa snakker om fare for sammenbrudd eller nedsmelting av økonomien på kort sikt, hvis det ikke kommer på plass en plan som kan redde EU og USA. De planene som foreligger går stort sett ut på å øke en allerede astronomisk gjeld til nye høyder og å kappe ned på alt som er av velferdsgoder.

Dobbeldippen

Det har lenge vært en diskusjon om denne økonomiske krisa vil gå inn i det som kalles en dobbeldipp, altså en ny nedgang før det har vært noen virkelig oppgang. Den diskusjonen kan avsluttes, dobbeldippen er her allerede, som Thorbjørn Jagland ville ha sagt. Siden sommeren 2011 har børsen stupt. De amerikanske og britiske børsene falt med ca. 15% fra juli til september 2011, mens de tyske og franske børsene falt med ca. 25%.

Oppdatering: 31.12.2011: Aksjeverdier for 6300 milliarder dollar forsvant fra verdens børser i 2011 i følge Bloomberg.

Occupy Wall Street

Bevegelsen Occupy Wall Street har tatt raseriet mot multimilliardærene og deres kjøpte og betalte politikere ut på gata. Les manifestet deres her.

Skyhøy arbeidsløshet

Tall fra OECD viser at arbeidsløsheten fortsatt er veldig høy, og at den fortsetter å øke i mange land. 13 millioner jobber ble borte i krisa fra 2008, og det har nesten ikke blitt skapt nye jobber. Dessuten har langtidsledigheten bitt seg fast. I USA er 30% av de uten jobb langtidsarbeidsløse. I Spania er tallet over 40%. På verdensbasis er det i dag 200 millioner arbeidsløse, sier OECD.

Desperate ledere

Lederne i EU, USA og IMF frykter at den greske krisa skal bli en så stor belastning at mange andre land også vil falle som dominobrikker. Tidligere har Irland, Portugal og Spania stått på denne lista. Så viser det seg at også Italia, en av verdens ti største økonomier, er like ille ut.

Det europeiske stabilitetsfondet på 440 milliarder euro viser seg å ikke være nok til å løse krisa, slik jeg skriver i Sammenbruddet. Dette har nå også gått opp for de vestlige lederne. Den amerikanske finansministeren Timothy Geithner krever at de europeiske lederne skal «gire opp» (leverage) dette fondet (som består av lånte penger) til det femdobbelte. Dette betyr i virkeligheten å låne vanvittig mye mer enn i dag, og ikke ulikt den metoden Geithner og hans like brukte da de skapte den amerikanske gjeldskrisa.

Klimakrisa verre enn antatt

2011 ser ut til å gå inn i historien som et år med ekstremvær rundt på hele kloden. Ekstreme hetebølger i India og Texas, fem millioner rammet av flom i Pakistan, rekordstore naturskader i USA. I Norge er været tydeligvis våtere og villere. Og forskerne måler raskere issmelting og oppvarming i Arktis enn modellene skulle tilsi.

Den globale oppvarminga er ikke noe som kanskje kommer en gang i framtida. Den pågår nå, og den rammer hundretusener av mennesker. Blant dem som får merke konsekvenensene er urbefolkningene i Arktis.

Oppdatering 9.11.2011:

Det vil være for sent å oppnå det internasjonalt anerkjente togradersmålet til en overkommelig pris, hvis ikke drastiske nye skritt blir tatt innen 2017. Det mener det Internasjonale energibyrået IEA i sin årbok World Energy Outlook. The window of opportunity is closing, skriver byrået.

Regnskogsvindelen

I Sammenbruddet kritiserer jeg den rødgrønne regjeringa for at den prøver å dekke til Norges klimautslipp gjennom det såkalte REDD+ programmet. I avsnittet Norwegian Wood viser jeg hvordan jeg regner med at de norske milliardene vil bli misbrukt. Som ventet vil det korrupte regimet i Indonesia omdefinere palmeoljeplantasjer som skog, og i realiteten bruke norske milliarder til å felle regnskog. Erik Solheim truer med å trekke støtten, og det er jo bra. Men dette kunne myndighetene i Norge ha visst for lenge siden. Det er bare at de er så opptatte av å finne måter å skjule det norske ansvaret for global oppvarming på, at de har vært så aktive for å konstruere «mekanismer» som så lett kan misbrukes.

Hva skjer i Kina?

I en seinere blogg skal jeg komme tilbake til situasjonen i Kina, men i Sammenbruddet nevner jeg at det er mye bevegelse i den kinesiske arbeiderklassen. En venn sendte meg en lenke til et tidsskrift som handler om nettopp dette. Den vil jeg gjerne dele. China Left Review.

Forrige artikkelObamas problemer
Neste artikkelOmfattende streikebevegelse i Egypt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).